Kapittel 2 De økonomiske utsiktene
Underside | | Finansdepartementet
2.1 Hovedtrekk
Siden begynnelsen av 1994 har internasjonal økonomi vært inne i en bredt basert konjunkturoppgang. BNP hos Norges viktigste handelspartnere økte med 3 pst. fra 1993 til 1994, etter en gjennomsnittlig vekst på bare 1/2 pst. de tre foregående årene. På bakgrunn av anslag fra bl.a. OECD, IMF og nasjonale myndigheter legger en nå til grunn en BNP-vekst hos våre handelspartnere på 2 3/4 pst. både for 1995 og 1996. Dette innebærer en nedjustering av veksten i begge årene på 1/4 prosentenhet sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett.
Det er særlig i Japan at veksten ser ut til å bli svakere, men også i Tyskland og flere av de øvrige kontinental-europeiske landene er vekstanslagene noe nedjustert. For flere av våre viktigste handelspartnere synes konjunkturtoppen å være nådd, og det har vært flere tegn til avmatning de seneste månedene. Det er samtidig økt usikkerhet knyttet til utviklingen i råvareprisene framover, etter prisfall bl.a. på metaller den siste tiden.
Arbeidsledigheten i OECD-området nådde en topp i første halvår 1994 med 8,3 pst. av arbeidsstyrken. Ledigheten ventes å falle til knapt 8 pst. i år og ytterligere noe til neste år. Også i våre nordiske naboland har ledigheten nå avtatt noe etter den sterke økningen de siste årene. Det ventes at ledigheten vil avta ytterligere neste år.
Prisstigningen hos våre handelspartnere har vært avtakende siden 1990, og fra 1993 til 1994 økte konsumprisene med i gjennomsnitt 2,4 pst. Fra 1994 til 1995 anslås prisstigningen hos våre handelspartnere til 2 1/2 pst., og for 1996 ventes den å bli 2 3/4 pst. Også timelønnsveksten har falt markert de siste årene. Timelønnsveksten i industrien hos våre handelspartnere kom i fjor ned i 3 pst. på årsbasis, men anslås å stige til 4 pst. i 1995 og 4 1/2 pst. i 1996.
I de internasjonale penge- og valutamarkedene har kursen på amerikanske dollar styrket seg markert de siste månedene både mot tyske mark og særlig mot japanske yen. Dette innebærer at de store kursbevegelsene mellom hovedvalutaene i vårmånedene nå i stor grad er reversert.
Svakere vekst i internasjonal økonomi har ledet til en mer ekspansiv pengepolitikk med rentenedsettelser både i USA, Japan og Tyskland. Den tyske diskontoen er i alt senket med 1 prosentpoeng siden årsskiftet. Den videre utviklingen i pengemarkedsrentene er usikker. I Revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn en viss renteoppgang i Europa gjennom 1995 og 1996 etter hvert som konjunkturoppgangen fikk sterkere feste. Nå legges det til grunn at de tyske pengemarkedsrentene holder seg nokså stabile ut 1996, for så å ta seg opp med 1-1 1/2 prosentpoeng slik at realrenten kommer opp på et historisk normalnivå.
De langsiktige rentene internasjonalt har falt betydelig siden årsskiftet. Renten på amerikanske, tyske og en del europeiske 5-års statsobligasjoner er nå om lag 2 prosentpoeng lavere enn i januar. Det er grunn til å anta at utviklingen reflekterer utsiktene til lavere vekst og mindre inflasjonsfrykt.
Den norske renteutviklingen har i stor grad fulgt utviklingen i Europa. Siden framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett har tremåneders pengemarkedsrenten falt med 1/2 prosentpoeng til 5 1/2 pst. Verdien av den norske kronen har holdt seg stabil de siste månedene, etter noen mindre fluktuasjoner i forbindelse med uroen i de internasjonale valutamarkedene i vår.
Norsk økonomi er inne i den sterkeste oppgangskonjunkturen siden midt på 1980-tallet, etter mange år med forholdsvis lav vekst. Reviderte nasjonalregnskapstall for perioden 1988-94, basert på ny nasjonalregnskaps-standard og bedret tallgrunnlag, viser at produksjonsoppgangen i norsk økonomi etter det kraftige tilbakeslaget i siste halvdel av 1980-tallet startet tidligere enn før antatt. Bunnen ble nådd allerede i 1989, mens en tidligere la til grunn at den svake utviklingen fortsatte fram til 1992. I hvert av årene etter 1989 har produksjonen økt, og veksten har vært tiltakende ifølge de reviderte nasjonalregnskapstallene. Fra 1993 til 1994 økte BNP i Fastlands-Norge med hele 4,8 pst., som er nesten 1 prosentpoeng høyere enn tidligere antatt. Den kraftige oppjusteringen av veksten i fjor har i hovedsak sammenheng med at anslaget på veksten i bruttoinvesteringene i fastlandsøkonomien er doblet, fra en vekst på 6 pst. til 12 pst. For en nærmere omtale av revisjonen av nasjonalregnskapet vises det til boks 2.5 i avsnitt 2.5.
Det som foreligger av ny informasjon de siste månedene, indikerer at oppgangen fortsetter i inneværende år og at den utvides til flere områder. Etter en viss avdemping rundt årsskiftet 1994-95, tyder kvartalsvise nasjonalregnskapstall på at veksten har tatt seg opp igjen i 2. kvartal i år. Sesongjustert økte BNP for Fastlands-Norge med 1,7 pst. fra 1. til 2. kvartal. I 1994 bidro både en markert eksportoppgang, sterk vekst i det private forbruket og boliginvesteringene, samt oppsvinget i investeringene i fastlandsbedriftene til veksten i økonomien. Investeringsoppgangen fortsetter i år, og er nå den viktigste drivkraften. Oppsvinget i investeringene må ses i sammenheng med økt inntjening og kapasitetsutnytting i bedriftene det siste året som følge av et lavere rentenivå og konjunkturoppgangen hjemme og ute. Husholdningenes etterspørsel ser også ut til å vokse sterkere enn tidligere lagt til grunn. Etter en viss avdemping i begynnelsen av året, viser løpende oppgaver - særlig for kjøp av nye biler - en tiltakende vekst i varekonsumet.
Utviklingen i den tradisjonelle vareimporten de siste månedene bekrefter bildet av en fortsatt sterk vekst i etterspørselen i fastlandsøkonomien. Volumveksten kan bli om lag 9 pst., dvs. klart høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Deler av denne veksten kan trolig forklares ved vridningen i etterspørselen mot varer med høyt importinnhold.
Den tradisjonelle vareeksporten synes derimot å øke noe mindre i inneværende år enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Dette gjenspeiles også i industriproduksjonen, der den underliggende veksten, særlig for de sektorene som produserer for eksport, har avtatt klart de siste månedene. Utviklingen i eksporten må ses i sammenheng med at veksten i internasjonal økonomi er noe mer avdempet enn hva en tidligere har lagt til grunn.
Utviklingen i igangsettingen av nye boliger har også vært noe svakere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Boliginvesteringene ligger imidlertid fortsatt på et høyt nivå etter den betydelige oppgangen gjennom 1994. Prisene i annenhåndsmarkedet for bolig ser nå ut til å ha flatet ut, etter en markert vekst gjennom 1993 og fram til 3. kvartal 1994.
Den sterke oppgangen i økonomien siden begynnelsen av 1993 har bidratt til en klar bedring i arbeidsmarkedet. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte sysselsettingen med 31000 personer fra 1993 til 1994. Sysselsettingsveksten har fortsatt i 1995, og fra første halvår 1994 til første halvår i år økte antall sysselsatte personer med vel 46000.
En betydelig del av de som er blitt sysselsatt, er personer som tidligere har stått utenfor arbeidsstyrken. Dette har gjort at nedgangen i ledigheten ikke har vært like sterk som veksten i sysselsettingen, men nedgangen i ledigheten er likevel godt i samsvar med anslagene i Langtidsprogrammet. AKU-ledigheten har falt fra 6,0 pst. i 1993 til et sesongjustert nivå på 5,2 pst. i 2. kvartal 1995. Den registrerte ledigheten ved arbeidskontorene var i tredje uke i september 6160 personer lavere enn for ett år siden. Samtidig har antall personer på arbeidsmarkedstiltak blitt redusert med 13100.
I denne meldingen legges det fram nye makroøkonomiske anslag for 1995 og 1996. Det presenteres dessuten mellomlangsiktige beregninger av mer teknisk karakter for årene 1997-99.
Anslagene for produksjons- og etterspørselsutviklingen og driftsbalansen for inneværende og neste år bygger bl.a. på følgende vurderinger:
- De internasjonale konjunkturutsiktene og veksten i importen hos våre viktigste handelspartnere vil fortsatt stimulere eksporten av tradisjonelle varer i 1995 og 1996, men det forventes vesentlig lavere vekst enn i 1994. Det anslås nå en vekst i eksporten av tradisjonelle varer på 5 pst. både i 1995 og 1996.
- Et lavere rentenivå og oppgangen internasjonalt har bidratt til økt inntjening og kapasitetsutnytting i bedriftene. Dette har nå slått ut i sterk investeringsvekst i bedriftene i Fastlands-Norge. Statistisk sentralbyrås siste investeringstelling indikerer at industriinvesteringene kan øke med 35 pst. fra 1994 til 1995. Utbygging av hovedflyplass på Gardermoen samt høye igangsettingstall for næringsbygg bidrar også til å trekke opp investeringene i Fastlands-Norge i inneværende år. Samlet anslås en vekst i investeringene i fastlandsbedriftene på vel 21 pst. i 1995 og vel 7 pst. i 1996.
- Det private forbruket anslås nå å vokse med 3 1/4 pst. fra 1994 til 1995 og 2 1/2 pst. neste år. Veksten i varekonsumet har tatt seg markert opp de siste månedene etter en mer moderat utvikling de første månedene i år. Anslaget på forbruksveksten i 1995 er oppjustert med 3/4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett. En så sterk forbruksvekst innebærer at husholdningenes sparerate vil falle også i 1995 og 1996. Fra 1993 til 1996 vil spareraten kunne falle med om lag 3 3/4 prosentpoeng.
- Boliginvesteringene viste sterk vekst i 1994, og anslås å øke markert også i år. Det ble i fjor igangsatt bygging av litt over 21000 boliger, eller 5000 flere enn året før, samtidig som gjennomsnittsarealet økte. På bakgrunn av utviklingen hittil i år legges det nå til grunn om lag samme nivå på igangsettingen i 1995 som i 1994, mens det for 1996 anslås en igangsetting på 22500 boliger. Dette gir en økning i boliginvesteringene på 14 pst. fra 1994 til 1995 og 9 pst. til neste år.
- Etterspørselsimpulsene fra oljeinvesteringene mot fastlandsøkonomien anslås å bli negative både i 1995 og 1996 - tilsvarende om lag 1/2 pst. av Fastlands-Norges BNP i begge år. Dette innebærer en noe mindre negativ etterspørselsimpuls i 1995 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, mens bildet for 1996 er om lag det samme.
- Anslagene for offentlig etterspørsel reflekterer budsjettopplegget som presenteres i kapittel 3 i denne meldingen. Samlet offentlig etterspørsel etter konsumtjenester og investeringsvarer anslås å øke med 1 pst. i 1995 og 1 1/2 pst. i 1996.
- Målt i norske kroner falt oljeprisen klart gjennom 2. kvartal og fram til begynnelsen av august. Som følge av utviklingen så langt i år er oljeprisforutsetningen nedjustert til 108 kroner pr. fat i 1995 og 105 kroner i 1996.
BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 3 1/4 pst. fra 1994 til 1995, jf. tabell 2.1. For 1996 ventes en BNP-vekst i Fastlands-Norge på vel 2 1/2 pst. Dette innebærer en moderat oppjustering begge årene sammenliknet med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett.
Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før
| Mrd. 1992- kroner 1994 |
1994 | 1995 [1] | 1996 [1] | Gj.snitt 1997-99 [1] |
|
| Faste priser: | |||||
| Privat konsum | 422,1 | 4,6 | 3,2 | 2,5 | 1,9 |
| Offentlig konsum | 176,7 | 1,1 | 0,6 | 1,7 | 1,4 |
| Bruttoinvesteringer i fast kapital | 167,4 | 5,5 | 8,4 | 2,3 | 1,8 |
| ...Oljevirksomhet og utenriks sjøfart | 53,1 | ÷6,2 | ÷7,4 | ÷8,5 | 3,3 |
| ...Øvrige bedrifter | 65,3 | 13,8 | 21,4 | 7,3 | 2,1 |
| ... --Herav: Industri og trad. bergverk | 11,7 | 6,5 | 34,6 | 0,3 | 6,8 |
| ...Boliger | 22,4 | 25,9 | 13,6 | 9,3 | ÷1,7 |
| ...Offentlig forvaltning | 26,6 | ÷0,8 | 3,6 | 0,6 | 1,8 |
| Samlet innenlandsk etterspørsel | 786,6 | 4,9 | 4,1 | 2,1 | 1,9 |
| Eksport | 332,2 | 8,5 | 5,8 | 8,5 | 4,0 |
| --Herav: Råolje og naturgass | 114,7 | 11,6 | 12,2 | 13,3 | 2,7 |
| --Herav: Tradisjonelle varer | 126,5 | 13,3 | 5,0 | 5,0 | 5,8 |
| Import | 272,6 | 6,6 | 5,1 | 3,8 | 3,3 |
| --Herav: Tradisjonelle varer | 181,5 | 14,7 | 9,0 | 4,3 | 3,5 |
| Bruttonasjonalprodukt | 846,2 | 5,7 | 4,4 | 4,1 | 2,3 |
| --Herav: Fastlands-Norge | 708,2 | 4,8 | 3,2 | 2,6 | 2,2 |
| Sysselsetting, personer | .. | 1,5 | 2 | 1 1/2 | 1 |
| Nivå: | |||||
| Husholdningenes sparerate, pst. av disponibel inntekt | .. | 6,6 | 5,2 | 4,5 | 5,6 [2] |
[1] Anslag.
[2] I 1999.
Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Hovedtrekk i norsk økonomi
Figur 2.1 Produksjon og sysselsetting
[1] Tall for 1980-87 er kjedet med de reviderte NR-tallene for senere år.
Figur 2.2 Arbeidsledighet i Norge, Norden og OECD-Europa. Pst. av arbeidsstyrken
[1] Utenom Norge.
Figur 2.3 Konsumpriser. Prosentvis endring fra samme måned året før
[1] Nye vekter for handelspartnere for 1995.
Figur 2.4 Driftsbalansen og nettofordringer overfor utlandet i pst. av BNP [1]
[1] Brudd i tallserien i 1988 pga. revisjoner av NR-tallene.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Som følge av sterk vekst i petroleumsproduksjonen ventes samlet BNP å øke sterkere enn BNP for fastlandsøkonomien - med vekstrater på henholdsvis knapt 4 1/2 pst. i 1995 og vel 4 pst. i 1996.
Med utgangspunkt i anslagene for produksjonsveksten i fastlandsøkonomien, samt utviklingen i arbeidsmarkedet så langt i år, anslås nå sysselsettingen å øke med hele 40000 personer fra 1994 til 1995. Dette er klart sterkere enn i fjor, og veksten er om lag dobbelt så sterk som den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten i Norge de siste 30 årene. Fra 1995 til 1996 anslås en økning i sysselsettingen på om lag 30000 personer.
Konjunkturoppgangen og den sterke sysselsettingsveksten har ført til en betydelig tilstrømming til arbeidsmarkedet, og også arbeidsstyrken ser ut til å øke noe mer enn tidligere anslått. Den videre utviklingen i arbeidsledigheten vil, i tillegg til sysselsettingsutviklingen, avhenge av hvor sterkt arbeidsstyrken tar seg opp. Det ventes likevel en moderat nedgang i ledigheten gjennom resten av 1995 og 1996. Arbeidsledigheten ifølge AKU anslås på usikkert grunnlag å avta fra et gjennomsnitt på 5,4 pst. av arbeidsstyrken i 1994 til 5 pst. i 1995, og videre til 4 3/4 pst. i 1996. Den registrerte ledigheten ventes i hovedsak å gå ned om lag som AKU-ledigheten. Utviklingen på arbeidsmarkedet er nærmere beskrevet i kapittel 4.
Til tross for den sterke etterspørsels- og produksjonsveksten i fastlandsøkonomien, har prisstigningen holdt seg lav. Veksten i konsumprisene de siste månedene er i tråd med det forløpet en la til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer en prisvekst fra 1994 til 1995 på 2 1/2 pst. Som følge av bl.a. økning i satsen for merverdiavgift og avgiftsøkning på bensin og autodisel fra 1. januar i år samt økte strømpriser, steg tolvmånedersraten fra 1,9 pst. i desember til 2,6 pst. i januar, for deretter å ligge stabil på dette nivået gjennom første halvår. I juli og august falt tolvmånedersraten til henholdsvis 2,4 og 2,2 pst. Den klare nedgangen henger sammen med at bidraget til vekstraten fra økningen i avgiftene på bensin og tobakk fra 1. juli i fjor nå har falt bort. Det samme gjelder for den sterke oppgangen i kaffeprisene i fjor sommer. Styrkingen av den importveide kronekursen de første månedene i 1995 har også bidratt til å dempe prisimpulsene til norsk økonomi fra utlandet. Den underliggende veksten i konsumprisene har de siste månedene ligget på eller noe under 2 pst., og for 1996 anslås nå en konsumprisvekst på 2 pst.
Årslønnsveksten fra 1993 til 1994 er av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslått til 2 3/4 pst. Den sterke sysselsettingsveksten innebærer en fare for presstendenser i deler av arbeidsmarkedet. Basert på den informasjonen som nå foreligger, ser det ut til at dette først og fremst gjør seg gjeldende innenfor bygg og anlegg. Et felles nordisk arbeidsmarked bidrar imidlertid til å dempe lønnspresset noe i denne sektoren. For øvrige grupper kan det ligge an til at de lokale forhandlingene ender opp med tillegg på linje med eller svakt høyere enn i fjor. Basert på resultatet av de sentrale lønnsoppgjørene og de opplysninger som så langt foreligger om de lokale tilleggene, anslås årslønnsveksten fra 1994 til 1995 til 3 pst. Oppgaver over innbetalt arbeidsgiveravgift underbygger et anslag på lønnsveksten i denne størrelsen. Det er lagt til grunn samme lønnsvekst i 1996.
Norge har siden 1990 hatt store overskudd på driftsbalansen overfor utlandet. I fjor var overskuddet på i overkant av 21 mrd. kroner, i år anslås det å bli vel 33 mrd. kroner og neste år vel 48 mrd. kroner. Det er særlig en betydelig økning i eksportinntektene fra olje og gass som bidrar til bedringen av driftsbalansen. Anslagene er nedjustert sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett, noe som i hovedsak skyldes lavere oljepris. I løpet av andre halvår vil trolig Norge ha nedbetalt sin netto utenlandsgjeld. Ved utgangen av 2. kvartal var netto utenlandsgjelden om lag 4 mrd. kroner, mens den ved inngangen til dette tiåret var på 136 mrd. kroner.
I boks 2.1 er anslagene for 1995 og 1996 som nå legges fram, sammenliknet med anslag i tidligere meldinger.
| Boks 2.1 | Endringer i anslagene for den økonomiske utviklingen i 1995 og 1996 |
Tabell 2.1 viser også gjennomsnittlige vekstrater for makroøkonomiske hovedstørrelser for årene 1997-99. Disse mellomlangsiktige framskrivingene har i større grad preg av å være tekniske illustrasjoner av den framtidige utviklingen i økonomien, og bygger bl.a. på følgende forutsetninger:
- En BNP-vekst hos våre handelspartnere på 2 3/4 pst. pr. år. Dette vil gi en viss nedgang i arbeidsledigheten i Vest-Europa. Prisstigningen forventes å holde seg lav i årene framover.
- En bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk industri på om lag 1 1/2 pst. pr. år. Dette anslås å gi en utvikling med om lag uendrede markedsandeler for norsk næringsliv på eksportmarkedene. Samtidig vil dette gi grunnlag for en fortsatt oppgang i bedriftsinvesteringene, selv om veksten neppe vil bli så sterk som i 1995 og 1996.
- En vekst i husholdningenes disponible realinntekt på vel 2 1/4 pst. pr. år. Sammen med en antatt oppgang i husholdningenes sparerate på om lag 1 prosentpoeng fra 1996 til 1999 gir dette en vekst i privat konsum på om lag 2 pst. pr. år.
- En oppgang i de påløpte oljeinvesteringene fra 1996 til 1998, og dernest et fall i 1999 innebærer samlet en gjennomsnittlig økning på om lag 2 1/2 pst. pr. år for perioden 1997-99. Anslagene innebærer nå positive etterspørselsimpulser fra investeringsaktiviteten i Nordsjøen i 1997 og 1998, mens det ble anslått negative bidrag i disse årene i Revidert nasjonalbudsjett.
De mellomlangsiktige beregningene gir under disse forutsetningene en gjennomsnittlig produksjonsvekst både i fastlandsøkonomien og for BNP i alt på 2 1/4 pst. pr. år. Med en noe lavere vekst i produktiviteten enn på 1980-tallet vil dette gi en årlig sysselsettingsvekst på om lag 1 pst. Både i 1994 og så langt i 1995 er sysselsettingsveksten blitt sterkere enn anslått i Langtidsprogrammet. At arbeidsledigheten likevel ikke har gått raskere ned, har sammenheng med en sterk økning i arbeidsstyrken. Også for årene framover er det på denne bakgrunn vanskelig å gi sikre anslag på utviklingen i arbeidsledigheten, men det er lagt til grunn en videre nedgang i AKU-ledigheten.
Overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet anslås å øke noe også etter 1996. Mot slutten av tiåret kan Norge ha bygget opp betydelige nettofordringer overfor utlandet.