3.4.5 Næringsfinansiering

3.4.5 Næringsfinansiering

Det foreligger to sentrale utredninger som berører struktur og organisering av næringsfinansieringen: Statsbankene under endrede rammevilkår (NOU 1995:11) og SNDs regionale forvaltningsapparat (Rapport fra en arbeidsgruppe av 31.3.95). Regjeringen vil, i lys av disse dokumentene og høringsuttalelsene, i løpet av vinteren legge fram et eget næringsbankopplegg til behandling i Stortinget. En vil da ta stilling til organisering og struktur av distrikts- og næringsfinansieringen samt enkelte bedriftsrettede virkemidler.

3.4.5.1 Statens nærings og distriktsutviklingsfond (SND)

SND ble opprettet med virkning fra 1. januar 1993. Utlånsvirksomheten i SND er en videreføring av utlånsvirksomheten som ble drevet i Distriktenes utbyggingsfond, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet.

Ordningen med langsiktig grunnfinansiering styres ved en ramme for netto utlånsvekst. Basert på denne rammen og anslag på avdrag kan utbetalingene budsjetteres. I 1995 er rammen for netto utlånsvekst 765 mill. kroner. I lys av at det ordinære kredittmarked nå stort sett synes å fungere tilfredsstillende foreslås rammen for netto utlånsvekst i 1996 satt til 265 mill. kroner. Basert på SNDs anslag på innbetalte avdrag i 1996 vil det med denne rammen være rom for utbetalinger på 1000 mill. kroner i 1996.

Grunnfinansieringsordningen vil bli nærmere vurdert i forbindelse med at Regjeringen legger fram et eget næringsbankopplegg for behandling i Stortinget i løpet av vinteren, jf. omtalen ovenfor.

SNDs risikolåneordninger er delt i en landsdekkende og en distriktsrettet del. Rammen for innvilgninger under den landsomfattende risikolåneordningen foreslås fastsatt til 450 mill. kroner i 1996, mens rammen under den distriktsrettede risikolåneordningen foreslås fastsatt til 511 mill. kroner.

SND disponerer to garantiordninger for lån til realinvesteringer og driftskreditt. SNDs garantier er delt i en landsdekkende og en distriktsrettet ordning, tilsvarende risikolåneordningene. Den landsomfattende og den distriktsrettede garantirammen foreslås satt til hhv. 50 og 95 mill. kroner i 1996.

Tabell 3.9 Nye garantier fra statsbankene 1988 - 94. Rammer for 1995 og forslag til rammer for 1996. Mill. kroner.

[1] Fram til og med 1992 summen av garantirammene for DU, Industrifondet og Småbedriftsfondet.

Kilde: Finansdepartementet.

SND får bevilget tapsfond knyttet til sine risikolåneordninger og garantiordninger. Tapsprosenten angir tapsfondets størrelse som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND i gjennomsnitt skal legge til grunn for det aktuelle år innvilgningsrammen settes for. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1992 ble tapsfondsprosenten økt fra 25 prosent for lån og 20 prosent for garantier til 30 prosent for både lån og garantier. Begrunnelsen den gang var at krisen i bankvesenet gjorde at det i en overgangsperiode var behov for at statsbankene kunne ta større risiko. I St. prp. nr.1 Tillegg nr. 13 (1991-92) heter det:

"Dereguleringen av kredittmarkedet innebærer at det private markedet burde kunne dekke flere av de oppgavene statlige institusjoner tradisjonelt har hatt. Krisen i det private bankvesenet tilsier likevel at det vil være et behov for utvidede muligheter for de næringsrettede statsbankene slik at flere lønnsomme prosjekter kan bli realisert. Det er i en overgangsperiode også behov for at statsbankene tar større risiko."

I forbindelse med statsbudsjettet for 1995 ble tapsprosenten på de landsdekkende ordningene senket til 25 prosent. Det foreslås at denne tapsprosenten videreføres for 1996. Med bakgrunn i dagens situasjon på finansmarkedet foreslås det at tapsprosenten for de distriktsrettede ordningene settes til 25 prosent for 1996. Dette vil innebære at økningen i subsidieomfanget som var begrunnet med de særskilte forholdene under bankkrisen reverseres i tråd med forutsetningene.

SND skal betale utbytte på statens innskuddskapital under grunnfinansieringsordningen. Det legges til grunn at SND for året 1995 betaler et utbytte på 50 mill. kroner. Dette tilsvarer om lag 7,5 pst. av innskuddskapitalen. Det endelige utbyttet fastsettes på SNDs ordinære foretaksmøte i 1996 ved behandlingen av SNDs årsregnskap.

Fram til og med 1991 hadde en to garantiordninger for lån til miljøvernformål i henholdsvis Industribanken og i private kredittinstitusjoner. Samlet utestående garantiansvar under disse ordningene var i overkant av 986 mill. kroner ved utgangen av 1994. Fra og med 1991 er ordningene erstattet av en ramme for statsgaranti for miljøvernformål i industrien. Ordningen administreres av SND. Garantiansvaret utgjorde 266 mill. kroner ved utgangen av 1994. Det foreslås at rammen for lån til miljøverntiltak på 100 mill. kroner videreføres i 1996.

3.4.5.2 Landbruksbanken

Statsbankutvalget tilrår at Landbruksbankens lån til landbruk og andre næringer overføres til SND. For brukere av Landbruksbanken betyr det at de får tilgang til hele SNDs sett av virkemidler. Det kan imidlertid bli overgangsproblemer, og overføringen til SND bør derfor skje over en viss tid. Utvalget anbefaler videre at Landbrukets utviklingsfond videreføres utenfor SND. Dette vil tilfredsstille de behov Landbruksdepartementet har for å forvalte et stort sett av virkemidler, som i dag stort sett er knyttet til jordbruksavtalen. Utvalget anbefaler at det foretas en grenseoppgang mellom SND og Landbrukets utviklingsfond og andre tilskuddsordninger.

Utvalget anbefaler videre at Landbruksbankens boliglånsportefølje og bolig- og byggelånsordning overføres til Husbanken. Boliger tilknyttet landbruksvirksomhet bør vurderes uavhengig av næringsvirksomheten i landbruket. Utvalget mener at den nåværende praksis med vikende prioritet for boliglån til landbrukseiendommer kan videreføres både for Landbruksbankens eksisterende lånemasse og i en overgangsperiode for nye lån. På sikt bør en imidlertid komme over på ensartede regler for alle husbanklån. Utvalget viser for øvrig til sine tilrådninger om Husbanken.

Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag går imot utvalgets forslag om å overføre Landbruksbankens brukslån og boliglån til henholdsvis SND og Husbanken. Det vises bl.a. til at Landbruksbanken nylig har vært gjennom en omfattende organisatorisk omstilling, og at det ikke er grunnlag for å revurdere modellen etter så kort tid. Det er ifølge høringsinstansene heller ikke åpenbart at en sammenslåing med henholdsvis Husbanken og SND vil gi noen effektiviseringsgevinster.

Norges Bondelag skriver dessuten:

"Statsbankutvalgets forslag vil derfor, etter Norges Bondelags oppfatning, ikke bare innebære en organisatorisk endring innenfor statsbanksystemet, men en klar nedbygging av viktige funksjoner overfor landbruk, bygdeutvikling, og småbedriftsutvikling."

Norges Bank er enig med utvalget i at en samling av de statlige låneordningene rettet mot næringsvirksomhet kan gi samordningsgevinster i driften og gjøre statsbanksystemet enklere og mer oversiktlig. Norges Bank skriver bl.a.:

"... Slik situasjonen er i dag, hvor lån til næringsvirksomhet gis av flere statsbanker med tildels ulike mål for virksomheten, er det betydelig fare for at statsbankene ikke bidrar til en rasjonell allokering av ressursene. Norges Bank er derfor enig i en samling av den statlige næringsfinansieringen i SND. Norges Bank slutter seg også til utvalgets forslag om å overføre Landbruksbankens bolig- og byggelånsordning til Husbanken, slik at de statlige boliglånsordningene samles i en institusjon."

Det er etter departementets syn ikke åpenbart at det i dagens situasjon ligger noen store effektivitetsgevinster ved en sammenslåing av Landbruksbanken og henholdsvis SND og Husbanken. Det vises i denne sammenheng bl.a. til Landbruksbankens sammensatte oppgaver med både å forvalte midler fra Landbrukets utviklingsfond og å yte kreditt. Målgruppen for LUF-midler og lån er i stor grad den samme. Det vises også til omstillingen Landbruksbanken nylig har vært gjennom, og at det kan være grunn til å vente med ytterligere endringer til en har hatt anledning til å evaluere de endringer som allerede er foretatt. En legger på denne bakgrunn ikke opp til en sammenslåing av Landbruksbanken og henholdsvis SND og Husbanken nå.

Det foreslås en samlet innvilgningsramme på 350 mill. kroner for Landbruksbanken i 1996, fordelt på 190 mill. kroner til oppføringslån og 160 mill. kroner til landbruksformål. Dette er 12 pst. lavere enn rammen for inneværende år, men 90 pst. over faktiske innvilgninger i 1994. Det vises for øvrig til begrunnelsen for forslaget til innvilgningsrammer for Husbanken.

Det legges for øvrig til grunn at også oppføringslån i Landbruksbanken skal omfattes av omleggingen som er foreslått for Husbanken, jf. St.meld. nr. 34 (1994-95) Om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil.

3.4.5.3 Statens Fiskarbank

Regjeringen vil, jf. omtalen ovenfor, legge fram et eget næringsbankopplegg for behandling i Stortinget i løpet av vinteren. Spørsmålet om organiseringen av Fiskarbanken og bankens forhold til SND vil bli behandlet i dette opplegget.

For 1996 foreslås det gitt tilsagn om kontraheringstilskudd til nybygg og vesentlige ombygginger av fiskebåter innenfor en kontraktsramme på 500 mill. kroner. Fiskarbankens innvilgningsramme for lån til nybygg og større ombygginger foreslås satt til 150 mill. kroner i 1996. Videre foreslås Fiskarbankens lånetilsagnsramme for øvrige formål satt til 150 mill. kroner i 1996. Ved fordeling av denne delrammen på ulike formål vil det bli lagt vekt på at midlene nyttes til tiltak som bidrar til å redusere overkapasiteten i fiskeflåten.

3.4.5.4 Statsgaranterte driftskreditter til fiskeribedrifter

Norges Bank har siden 1920-tallet administrert en ordning med statsgaranterte driftskreditter til fiskeribedrifter. Statsbankutvalget mener at denne ordningen bør avvikles. Fiskeribedrifter omfattes i dag av SNDs ordinære virkemidler, og dette virkemiddelapparatet omfatter muligheter til å gi garantier for slike kreditter også i framtiden.

Den norske bankforening og Norges Bank er enig i utvalgets forslag om å avvikle ordningen med statsgaranterte driftskreditter til fiskeribedrifter. Norges Bank, som i en årrekke har administrert ordningen, uttaler:

"Norges Bank er som tidligere nevnt enig i den foreslåtte samling av den statlige næringsfinansieringen i SND. Norges Bank er derfor prinsipielt sett enig i utvalgets forslag om å avvikle ordningen for statsgaranterte fiskelån."

Norges Fiskarlag er sterkt uenig i utvalgets anbefaling om at ordningen med statsgaranterte fiskelån bør avvikles:

"Fiskarlaget vil påpeke at ordningen har en stor distriktspolitisk verdi. Brukerne av ordningen er bedrifter som ikke klarer å få dekket sitt kredittbehov i det private lånemarkedet, enten fordi de er ansett som tapsutsatte eller fordi private institusjoner har et dårlig utbygd apparat i de aktuelle områdene. Det er derfor ikke slik at private tilbud står klare til å overta dersom denne ordningen avvikles. Det er derfor åpenbart at et bortfall av denne ordningen vil få negative konsekvenser for aktivitet og bosetting i utsatte regioner av Norge."

YS, med bakgrunn i en henvendelse fra Norges Banks funksjonærforbund, går imot at ordningen med statsgaranterte fiskelån, som administreres av Norges Bank, avvikles. YS mener at konsekvensene for distriktene av forslaget er undervurdert.

Regjeringen går inn for en gradvis avvikling av ordningen med statsgaranterte fiskelån gjennom Norges Bank, ved at ordningen avvikles for Nordland og Sør-Troms innen 5 år. Kompetansen innen fiskeindustrien er på mange steder ikke tilstrekkelig, og en overgangsperiode vil gi berørte foretak nødvendig tid på seg til å øke kompetansen. Dertil har noen bedrifter et betydelig behov for oppfølging som bør kunne bidra til økt inntjening etter noe tid. Ordningen videreføres i Nord-Troms og Finnmark. Ordningen i disse distriktene vil bli gjennomgått på nytt etter utløpet av en 5-års periode regnet fra 1996.

3.4.5.5 Lånekassen for aviser

Lånekassen for aviser er begrunnet ut fra kulturpolitiske målsettinger. Hensikten med lånekassens virkemidler er å tilføre kreditt og subsidier til avisnæringen. Ved at lånekassens virksomhet er kulturpolitisk begrunnet faller virksomheten ikke naturlig inn under SNDs virkemiddelapparat. SND forvalter imidlertid også støtteordninger som er rettet inn mot enkeltnæringer. Den banktekniske oppfølgingen av Lånekassens utlån foretas allerede i dag av SND. For å forenkle statsbanksystemet tilrår Statsbankutvalget at Lånekassen for aviser inkorporeres helt i SND, som eventuelt kan gjøre bruk av et sakkyndig utvalg ved behandling av lånesøknader.

Finansforbundet, Konkurransetilsynet, Norges Bank, NHO og SND støtter utvalgets forslag om at Lånekassen for aviser legges ned og at SNDs virkemidler tilpasses dette.

Statens medieforvaltning, LO og Norske avisers landsforening ser det som en forutsetning for en innlemmelse av Lånekassen for aviser i SND at det opprettes et sakkyndig utvalg med aviskompetanse som kan ivareta de kulturpolitiske målsettingene, samt bistå SND med behandling av lånesøknader. Statens medieforvaltning understreker utvalgets vurdering av at Lånekassens virksomhet er kulturpolitisk begrunnet og sier videre:

"Det er derfor viktig at lån og garantier ytes ut fra avisfaglige vurderinger framfor rene distriktspolitiske. Dette bør presiseres i egne retningslinjer for utlånsvirksomheten."

Styret i Lånekassen for aviser kan ikke se at det er synlige gevinster å oppnå ved en innlemmelse og vil derfor ikke støtte utvalgets tilråding. Dersom Lånekassen for aviser likevel skulle inkorporeres i SND, er det viktig at den kulturpolitiske målsettingen med Lånekassen videreføres fullt ut i SND. Styret forutsetter at avisene generelt gis adgang til offentlige finansieringsordninger, herunder SNDs virkemidler, uavhengig av om Lånekassen består som egen enhet.

Regjeringen går inn for at Lånekassen for aviser innlemmes i SND med virkning fra 1. januar 1996. Samtidig opprettes det et sakkyndig, rådgivende utvalg som kan bistå SND med behandling av lånesøknader, slik at kulturpolitiske målsettinger kan ivaretas. Etter innlemmelsen vil det ikke være egne utlånsrammer som er øremerket for aviser.

3.4.5.6 SIVA

Det vises til at Regjeringen vil legge fram et eget næringsbankopplegg for behandling i Stortinget i løpet av vinteren. Forholdet mellom SIVA og SND vil bli vurdert i denne sammenheng.

Regjeringen mener at det bør settes strammere rammer for SIVAs opplåning enn de rammene statsforetaksloven setter. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om nytt innlånssystem og innlånsramme for SIVA i Salderingsproposisjonen for 1996.