Bilateral bistand (Programkategori 03.10)

Norge gir langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Støtte som gis under denne ordningen skal i hovedsak styrke samarbeidslandenes forutsetninger og kapasitet til å bekjempe fattigdom og oppnå langsiktig utvikling i tråd med landenes nasjonale utviklingsplaner, regionale samarbeidsinitiativ og internasjonale konvensjoner. Ordningen skal kunne benyttes fleksibelt for å utvikle velfungerende offentlige institusjoner, et aktivt sivilt samfunn og en levedyktig privat sektor.  Samarbeid med myndighetene, frivillige organisasjoner, næringsliv og multilaterale organisasjoner på landnivå inngår således i varierende grad i det bilaterale partnerskapet. Samarbeidet skal også bidra til å etablere relasjoner som peker ut over tradisjonell bistand. Ordningen kan dessuten ved omfattende og akutte krisesituasjoner også benyttes til humanitære forhold.

Overgangsbistand

Overgangsbistand brukes i situasjoner der den aktuelle krise- og nødssituasjonen er over, men hvor det ennå ikke er etablert tilstrekkelige ordninger til at befolkningen kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres.

Støtte som gis under denne ordningen skal, etter en fredsslutning eller naturkatastrofe, kunne bidra til tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner, samt forebygging av humanitære katastrofer.  I tillegg vil midler kunne brukes til å støtte sårbare stater som søker å avslutte voldelige konflikter og reformere dårlig styresett.  Ordningen kan også brukes til å bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår.  

Faglig samarbeid

Ordningen skal bidra til å gjøre norsk kompetanse  innenfor områder som ressursforvaltning, fiskeri, energi, styresett, miljø/klima og likestilling tilgjengelig for utviklingsland Norge samarbeider med.

Midlene skal bidra til å fremme statsbygging, kapasitetsutvikling, økonomisk vekst og fordeling i utviklingsland.  Ordningen skal legge til rette for å gjennomføre faglig samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer som er etterspurt av utviklingsland, samt øke faglig samarbeid mellom norske fagmiljøer og fagmiljøer i framvoksende økonomier. Ordningen skal primært brukes for prosjekter der det er behov for norsk ekspertise. Internasjonal ekspertise kan eventuelt benyttes dersom det oppstår kapasitetsbegrensninger i Norge eller som et supplement til den norske ekspertisen.