2011: Fra festningen og tilbake - inntil videre

I 1814 var det storpolitiske endringer i Europa som førte til at festningen og kvadraturen fikk regjeringskontorer. I 2011 var det en terroristbombe i Regjeringskvartalet.

Akershus festning. (Foto: Wikipedia).

Statsrådet
Våren 1814 ble møtene i Regjeringsrådet den første tiden holdt hos Christian Frederik i Paléet, ved det som senere ble Jernbanetorget. Utover sommeren 1814 samlet Christian Frederik Statsrådet (som Riksforsamlingen bestemte at det skulle hete) også på Bygdøy kongsgård. Etter at personalunionen med Sverige var inngått i november 1814, møttes Statsrådet som oftest i Stiftsgården i Rådhusgaten 13, fra 1849 på Slottet når unionskongen var på sine faste opphold i byen, fra 1905 fast på Slottet.

Regjeringskonferanser ble holdt i Stiftsgården 1814-1896, i statsministerboligen Parkveien 45 1896-1906, i Regjeringsbygningen (G-blokken) 1906-1919, i Victoria Terrasse 1 1919-1940 og 1945-1958, i 16. etasje i Den nye regjeringsbygning (Høyblokken) i Regjeringskvartalet 1958-1988 og i 17. etasje i Høyblokken 1990-2011.

Statsrådsekretariatet
Regjeringssekretariatet - fra mai 1814 Statssekretariatet, fra januar 1926 Statsrådsekretariatet - overtok personale og kontor etter det danske stattholderskapets kanselli, i den daværende Kommandantgården på Akershus festning - på nordsiden av festningsplassen.

Statssekretariatet hadde ca 1840-1896 kontor i Tollbodgaten 13, Prinsens gate 11 og Arbins gate 1, 1896-1906 i Huitfeldts gate 11, 1906-1940 i Regjeringsbygningen, 1945-1958 i Victoria Terrasse 1 og 1958-1969 sammen med Statsministerens kontor i Høyblokken i Regjeringskvartalet. 1. juli 1969 ble Statsrådsekretariatet en del av Statsministerens kontor.

Statsministerens sekretær - Statsministerens kontor
Stillingen som stattholderens og førstestatsrådens sekretær - fra 1873 statsministerens sekretær - ble opprettet i den svenske stattholderens kanselli i Christiania sommeren 1829. Stillingen hadde først kontor i Paléet, senere i Stiftsgården og på Slottet og så i det departementet som førstestatsråden/statsministeren ledet. Stillingen ble nedlagt i 1906 og gjenopprettet da Statsministerens kontor ble etablert i Regjeringsbygningen i oktober 1939.

Fra sommeren 1945 vokste denne sekretærstillingen til det som fra januar 1956 ble den politiske og administrative staben ved Statsministerens kontor – fortsatt i Regjeringsbygningen. Høsten 1958 flyttet kontoret inn i 15. etasje i Høyblokken, og ble der til det i juli 2011 flyttet midlertidig til Regjeringens representasjonsbolig og i september 2011 til Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning.

Departementene
Departementene fikk i mars 1814 sine første kontorer i Generalitetsgården på hjørnet Prinsens gate/Dronningens gate. Departementsstrukturen ble noe endret 30. november 1814, og snart ble Generalitetsgården og nabogården Dronningensgate 15 (Katedralskolens gård) Stortingets og flere departementers gård. Utover på 1800-tallet ble det departementskontorer i flere bygninger rundt i byen.

Da Rikshospitalet forlot Empirekvartalet i Akersgaten sommeren 1883, Regjeringsbygningen sto klar der sommeren 1906 og staten kjøpte leilighetskomplekset Petersborg på Victoria Terrasse høsten 1913, begynte man å se en samling av departementer på disse to stedene – på Victoria Terrasse og i Empirekvartalet.

Paléet

Paléet lå i kvartalet som nå avgrenses av Jernbanetorget, Strandgaten, Prinsens gate og Fred. Olsens gate. På bildet går Prinsens gate innover i byen mot venstre. Til høyre Paléhagen, i dag Christian Frederiks plass.

Bygningen var reist i 1740-årene av justisråd Christian Ancher. Hans sønn Bernt Anker (eldre bror av senere statsminister Peder Anker) testamenterte eiendommen til staten i 1801. Paléet ble brukt som bolig for danske stattholdere 1801-1814 og som kongebolig 1814-1849.

Bygningen var sete for Høyesterett 1898-1903, deretter for andre offentlige kontorer. Paléet ble sterkt brannskadet 14. mai 1942, senere revet.
(Foto 1890: Oslo Museum).

Stiftsgården

Stiftsgården i Rådhusgaten 13 var Norges sentrale regjeringsbygning 1814-1896. Her bodde og arbeidet stattholderen, førstestatsråden og fra 1873 statsministeren. Her ble det holdt regjeringskonferanser og statsrådsmøter. (Foto ca 1870: S.B. Mejdell/Oslo Museum).

Kommandantgården

I Kommandantgården på Akershus festning, som den gang lå på nordsiden av Festningsplassen, ble Statssekretariatet opprettet i mars 1814. Det var prins Christian Frederiks danske stattholderkontor som fikk ny oppgave. I dag ligger Det nye ridehus (oppført 1900, til venstre av de to bygningene på bildet) omtrent der Kommandantgården lå. Til høyre Det gamle ridehus (oppført 1828) og Festningsporten.
(Foto 2011: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Generalitetsgården

I Generalitetsgården, på hjørnet Dronningens gate (på tvers i bildet)/Prinsens gate (innover mot høyre), fikk de fem første departementene sine kontorer fra 3. mars 1814. I 1822 overtok staten Katedralskolens gård (i venstre bildekant) og satte de to gårdene i forbindelse med hverandre. Det lettet noe på plassmangelen for departementene som da var i Generalitetsgården: Kirke- og undervisningsdepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet, Armédepartementet, Marinedepartementet og Revisjonsdepartementet.

Finansdepartementet fikk etter hvert Generalitetsgården for seg selv. I 1906 flyttet Finansdepartementet til Regjeringsbygningen i Empirekvartalet i Akersgaten.

Generalitetsgården var i 1760 blitt embetsbolig for kommanderende general og hans stab – Generalitetet. Gården var reist i 1714, for kjøpmann Tøger Eriksen Grøn. (Foto 1903: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Finansministerens værelse i Generalitetsgården en vårdag i 1884. Til venstre nylig påtroppet finansminister Herman Reimers i "Aprilministeriet", til høyre nylig avgått  statsråd Henrik L. Helliesen i Christian Selmers regjering - finansminister 1880-1883, kirke- og undervisningsminister 1884.
(Akvarell 1895: Henrik L. Helliesen, foto: Oslo Museum).

Stortingsgården/Departementsgården

Maleriet viser krysset Dronningens gate (på tvers i bildet)/Tollbodgaten (innover mot høyre), trolig tidlig på 1800-tallet. Gården i høyre bildekant er Latinskolegården (Katedralskolens gård), reist i 1719. Her hadde Stortinget høsten 1814 sin første sesjon i festsalen. I 1822 overtok staten bygningen og satte den i forbindelse med Generalitetsgården (utenfor høyre bildekant).

Midt i bildet Det norske militære Institutt (Krigsskolen) i Tollbodgaten 10, tidligere Jens Bjelkes gård. Til venstre Dronningens gate 13, der statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz bodde og holdt statsrådsmøter høsten 1814. I dag holder Riksantikvaren til i en ombygd utgave av gården.
(Maleri 1882: Anna Diriks/Oslo Museum).

Maleriet viser Departementsgården på hjørnet Dronningens gate/Tollbodgaten, med Generalitetsgårdens fasade langs Dronningens gate videre mot høyre. Lengst til venstre i bildet ligger Tollbodgaten 13, der Statssekretariatet flyttet inn i 1840-årene på grunn av at Kommandantgården på festningen skulle rives.

Stortinget fortsatte å ha sine sesjoner (til 1854) og kontorer (til 1866) i hjørnegården, som kaltes både Departementsgården og Stortingsgården. Tettere på hverandre har storting og departement aldri senere arbeidet. (Maleri før 1880: Peter Andreas Blix/Oslo Museum).

 
Gårdsrommet mellom Departementsgården (bak fotografen) og Tollbodgaten 13, der Statssekretariatet holdt til en del år fra 1840-årene. Jacob Aall jr. var statssekretær 1863-1879, og kan være personen i midten. (Foto 1860-årene: Oslo Museum).

Departementsgården på hjørnet Dronningens gate/Tollbodgaten, med Generalitetsgårdens fasade langs Dronningens gate 15 videre mot høyre. Bildet er tatt i 1880-årene. Katedralskolens søyler er borte. På denne tiden holdt Kirke- og undervisningsdepartementet til i Departementsgården og Finansdepartementet i Generalitetsgården. De andre departementene hadde flyttet til andre bygninger. (Foto: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum).

Statsrådskontoret i Kirke- og undervisningsdepartementet, i Departementsgården i 1914. (Foto: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum).

Stortingssalen og lagtingssalen (opprinnelig henholdsvis Katedralskolens aula og bibliotek), ble flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy da Stortingsgården/Departementsgården ble revet 1912-1914.
(Foto 2010: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum).

Departementsgården på hjørnet Dronningens gate/Tollbodgaten i 1900, med Generalitetsgårdens fasade langs Dronningens gate videre mot høyre. Trikken er kommet og det er bare et tiår igjen av departementskontorenes nær hundreårige historie på denne adressen. Sommeren 1914 flyttet Kirke- og undervisningsdepartementet fra Departementsgården til regjeringsbygningen Petersborg på Victoria Terrasse.
(Foto: Olaf Væring/Oslo Museum).

Hjørnet Dronningens gate/Tollbodgaten etter at kvartalet med Departementsgården, Generalitetsgården og Tollbodgaten 13 ble revet 1912-1914 og Hovedpostkontoret reist 1914-1924. Dronningens gate går innover i bildet mot høyre, Tollbodgaten mot venstre. I venstre bildekant ligger Krigsskolen. I 2003 ble Dronningens gate 15 forretnings- og boligkompleks. (Foto 1935: S. Gran /Oslo Museum).

Etter at Departementsgården og Generalitetsgården ble revet 1912-1914, ble det meste av Generalitetsgården gjenreist på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.(Foto 2010: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum).

Mariboegården

Mariboegården i Prinsens gate 20, Universitetets hovedbygning 1820-1852, ble fra 1853 kontor for Marinedepartementet og fra 1857 for Revisjonsdepartementet. Statsrådsværelset i Revisjonsdepartementet ble også kalt statsministerværelset, fordi mange statsministre – fra Frederik Stang i årene 1869-1873 til Gunnar Knudsen i årene 1908-1910 og 1913-1918 – kombinerte førstestatsråd-/statsministerembetet med å være sjef for Revisjonsdepartementet.

I 1876 flyttet Marinedepartementet til Kristian Augusts gate 10, før det i 1885 ble slått sammen med Armédepartementet til Forsvarsdepartementet, med lokaler i Den militære kontorbygning på festningen (i dag Myntgaten 1). I 1915 flyttet Revisjonsdepartementet til Petersborg på Victoria Terrasse, før departementet ble nedlagt i 1918.

Mariboegården var reist for kjøpmann Ludvig Mariboe i 1810. Gården ble revet i 1916, for å gi plass til Telegrafbygningen.

Prinsens gate går innover i bildet, Kongens gate krysser i forgrunnen.
(Foto 1902: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Statsministerværelset (statsrådskontoret) i Revisjonsdepartementet i Mariboegården i 1914. Det var ved dette bordet de satt, de førstestatsrådene/statsministrene som Statsministerens kontor i 1969 overtok store portrettmalerier av. Fra venstre sees maleri av førstestatsrådene Nicolai J.L. Krog, Peter Motzfeldt, Jørgen Vogt og Frederik Stang (statsminister fra 1873). (Foto: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum).

Telegrafverkets hovedbygning sto ferdig i 1924, med adresse Kongens gate 21, og er nå i selskapet Telenors eie. Telegrafbygningen dekker hele kvartalet, mens Mariboegården dekket den nærmeste (nordre) delen.

Kongens gate skrår sørover mot venstre, Prinsens gate vestover mot høyre. (Foto: Mahlum/Wikipedia).

Den militære kontorbygning

I 1834 sto Den militære kontorbygning på festningen (Bankplassen 2, senere Myntgaten 1) ferdig. Gården ble ombygd i 1860-årene, 1890-årene og senere. Her er den i 1903 i ferd med å få Norges Banks bygning (senere Museet for samtidskunst) foran seg.

I 1840-årene flyttet Armédepartementet fra Generalitetsgården til Den militære kontorbygning. I 1885 ble Marinedepartementet en del av Armédepartementet, som skiftet navn til Forsvarsdepartementet.

I det meste av de nær 180 årene 1834-2011 huset denne bygningen hele eller deler av Forsvarets sivile og militære ledelse. Høsten 2011 flyttet Forsvarsdepartementets ledelse tilbake i Den militære kontorbygning, på grunn av at Statsministerens kontor flyttet inn i deler av Forsvarets ledelsesbygg i Glacisgaten 1. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Karl Johans gate 41-43

Indredepartementet (fra 1903 Handelsdepartementet) hadde kontorer i Lenschows gård i Karl Johans gate 41-43 fra det ble opprettet i januar 1846 til det i oktober 1913 flyttet til Petersborg på Victoria Terrasse. Nummer 41 er bygningen med markiser i alle etasjer, nummer 43 er bygningen i venstre bildekant.

Etter at Handelsdepartementets utenriksavdeling 15. juni 1905 ble kimen til Utenriksdepartementet, som ble formelt opprettet 1. desember 1905, flyttet avdelingen 1. oktober 1905 inn i Victoria Terrasse 7 (2.-4. etasje i midtkvartalet). (Foto 1880: Olaf Væring/Oslo Museum).

I Karl Johans gate 41-43 ligger i dag forretningsgården Paléet.
(Foto: Wikipedia).

Akersgaten 44/Grubbegaten 9

Da Rikshospitalet flyttet ut av Empirekvartalet i Akersgaten i 1883, flyttet Justisdepartementet samme sommer inn i hovedbygningen innerst i alléen mot Grubbegaten – etter hvert med hovedinngang fra Grubbegaten i stedet for fra alleen inn fra Akersgaten.

På bildet til venstre skimtes Justisdepartementets bygning i høyre kant i 1895.  Grubbegaten 5-7B ligger midt i bildet - året før oppføringen av Justisbygningen (senere Høyesteretts hus) skal starte.
(Foto: Thorkel J. Thorkelsen/Oslo Museum).

Bildet til høyre viser Justisdepartementet sett fra Grubbegaten i 1906. I bakgrunnen til høyre står fortsatt Rikshospitalets tidligere likhus. På kortsiden til venstre skyggen av Regjeringsbygningen fra 1906.
(Foto 1910: Olaf Væring/Oslo Museum)

Justisdepartementets bygning (til høyre) sett fra nord i Grubbegaten en formiddag i 1949. Gaten er utvidet og gjerdene fjernet, slik at fortauet går nærmere bygningen. Midt i bildet østenden av Regjeringsbygningen fra 1906. (Foto 1949: Arbark).

Justisdepartementets bygning sett gjennom alléen fra Akersgaten. I venstre bildekant østfløyen av det tidligere Militærhospitalet.
(Foto 1916: Norsk Folkemuseum).

Utsikt fra Justisdepartementet gjennom alléen mot Akersgaten. I venstre bildekant det tidligere Barnehospitalet og den tidligere Fødselsstiftelsen, til høyre det tidligere Militærhospitalet.
(Foto 1937: Fritz Holland/Oslo Museum).

Det tidligere Militærhospitalet i Empirekvartalet ble tatt ned i 1962, lagret på Folkemuseet og i 1983 gjenreist på Grev Wedels plass, tvers over Glacisgaten for porten til det som i 2007 ble Forsvarets ledelsesbygg - der Statsministerens kontor flyttet inn på sensommeren 2011.
(Foto 2011: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Victoria Terrasse

Leilighetsgården Petersborg - fra venstre sydkvartalet, midtkvartalet og nordkvartalet - ble reist på Victoria Terrasse i 1880-årene. Den tilbaketrukne gården til høyre for nordkvartalet er Drammensveien 2, som ikke var i statens bruk.

Victoria Terrasse kom snart i bruk også for statlige leiligheter og kontorer. I 1913 ble Petersborg overtatt av staten. Departementer som har hatt kontorer på Victoria Terrasse er Arbeidsdepartementet (i sydkvartalet 1880-årene-1906), Utenriksdepartementet (i midtkvartalet 1905-1940, siden 1963 i nordkvartalet, fra 1981 også i midtkvartalet og senere også i sydkvartalet), Sosialdepartementet (i sydkvartalet 1913-1940 og 1945-1958), Kirke- og undervisningsdepartementet (i midtkvartalet 1914-1940), Revisjonsdepartementet (i sydkvartalet 1915-1918), Landbruksdepartementet (i nordkvartalet 1915-1940 og 1945-1958), Handelsdepartementet (i midtkvartalet noen år fra 1916), Provianteringsdepartementet (i nordkvartalet 1916-1922), Departementet for utviklingshjelp (1984-1988).

I 2. etasje i Victoria Terrasse 1 (nordkvartalet) ble det innredet statsrådsal da plassmangel omgjorde salen i Regjeringsbygningen til kontor i 1919. Statsrådsalen på Victoria Terrasse var i bruk til 1940 og 1945-1958.

Statsrådsekretariatet hadde kontorer nær Statsrådsalen i Victoria Terrasse 1 fra 1945 til det i 1958 flyttet sammen med Statsministerens kontor i 15. etasje i Høyblokken.

Stats- og landbruksminister Gunnar Knudsen bodde i en embetsleilighet i 3. etasje i Victoria Terrasse 1 (nordkvartalet) 1915-1920, etter at Parkveien 45 var blitt utenriksministerbolig i 1908. 
(Foto 1934: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

20. mars 1906, et halvår etter innflyttingen, er det fotografbesøk i Utenriksdepartementets lokaler i 3. etasje i midtkvartalet på Victoria Terrasse. Hos utenriksminister Jørgen Løvland (sittende på begge bilder) er sentrale medarbeidere med: til venstre i venstre bilde ekspedisjonssjef Thor von Ditten, til høyre legasjonsråd i Berlin Michael Strøm Lie.
(Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum).

Nyttårsaften 1944 ble Drammensveien 2 og deler av nordkvartalet på Victoria Terrasse ødelagt i et britisk flyangrep mot det tyske Gestapo-hovedkvarteret i midtkvartalet.

Øverste bilde viser bygningene i 1937, med Drammensveien 2 inntil nordkvartalet (foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum). Midterste bilde viser den ødelagte Drammensveien 2 tidlig i januar 1945 (foto: Arbark). Nederste bilde viser tomten etter Drammensveien 2 og det ødelagte nordvesthjørnet av nordkvartalet senere i 1945 eller 1946 (foto: Oslo byarkiv).

Victoria Terrasses historie under andre verdenskrig medvirket til at Utenriksdepartementet sommeren 1945 ikke flyttet inn igjen i midtkvartalet. I stedet overtok departementet tidligere tyske militærkontorer i de fire øverste etasjene på Solplassen 1 (senere Kronprinsesse Märthas plass 1), til venstre i bildet.
(Foto: Karl Harstad/Oslo Museum).

Tomten etter Drammensveien 2 ble liggende ubebygd i nesten 20 år. I bakgrunnen på øverste bilde sees nordveggene av nordkvartalet på Victoria Terrasse og Kronprinsens gate 2 (foto ca 1950: Oslo byarkiv). I 1963 sto et nytt kontorbygg ferdig omtrent på samme sted, som en utvidelse av det restaurerte nordkvartalet. Utenriksdepartementet flyttet nå inn der (foto 1960-årene: Johnny Vaagaa/Oslo Byarkiv).

Akersgaten 42

Midt i bildet Regjeringsbygningen under oppføring i 1903, sett fra tårnet i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke).

Bygningen rett til høyre for enden av nybygget, er Justisdepartementets bygning langs Grubbegaten. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum)

Karl Johans gate 33

Da Landbruksdepartementet ble opprettet i 1900, fikk det – etter noen måneder sammen med Indredepartementet i Karl Johans gate 41-43 - sine kontorer i den nye bygningen på hjørnet Karl Johans gate/ Rosenkrantzgaten: Magnusgården i Karl Johans gate 33.

I 1910 flyttet Landbruksdepartementet til tidligere Otto Andersens skole i Uranienborgveien 7, før det i 1915 flyttet til Victoria Terrasse 1 (nordkvartalet). (Foto 1933: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Regjeringskvartalet

Etter krigen 1940-1945 økte antallet departementer, og også behovet for å samle dem. I 1953 var departementskontorer spredt på hele 25 adresser i Oslo. For eksempel holdt Kirke- og undervisningsdepartementet til i Bygdøy allé 1 og Forsvarsdepartementet i Storgaten 33.

Høyblokken i 1962. (Foto: Leif Høel/ Dagbladet/Norsk Folkemuseum).	Y-blokken i 1969. (Foto: Teigens Fotoatelier/ DEXTRA).	S-blokken i 1978. (Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA).
R4 i 1988. (Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA).	R5 i 2006. (Foto: Mahlum/ Wikipedia).	R6 i 2012. (Foto: Trond Isaksen/ KORO).

Med Høyblokken i 1958, Y-blokken i 1969, S-blokken i 1978, R4 i 1988, R5 i 1996 og R6 under bygging, så man i 2011 fram til en samling av de fleste departementene i Regjeringskvartalet i Akersgaten.

De eneste departementene som sommeren 2011 ikke holdt til i/ved Regjeringskvartalet, var Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Høyblokken 1997. (Foto: Jiri Havran/ Statsministerens kontor).	Høyblokken 2011. (Foto: Rune Aaakvik/Oslo Museum).

Etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, ble Statsministerens kontor, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet spredd på ulike adresser i byen.

Statsministerens kontor flyttet til Glacisgaten 1 på Akershus festning, Justisdepartementet til Gullhaug Torg 4 i Nydalen, Kunnskapsdepartementet til Kirkegaten 18, Arbeidsdepartementet til Akersgaten 64, Helse- og omsorgsdepartementet først til Universitetsgaten 2 og så til R6, Nærings- og handelsdepartementet først til Akersgaten 13 og så til Kongens gate 8.

Tilbake til festningen

Glacisgaten 1 på Akershus festning, der Statsministerens kontor flyttet inn i september 2011. (Foto: Statsministerens kontor).

3. november 1907 ble avtroppet statsminister Christian Michelsen hyllet av folketog på Festningsplassen, nær stedet der Statsministerens kontor flyttet inn i september 2011. Michelsen sto på trappen til den daværende Kommandantgården (reist i 1840-årene). Til høyre i bildet Plassmajorgården (reist 1800). (Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum).

2011: Kommandantgården (nå kommandantskapets kontorbygning) og Plassmajorgården (i høyre bildekant, nå i forsvarssjefens bruk).  Statsministerens kontor holder til like ved, noen hundre meter fra stedet der Statssekretariatet ble opprettet i 1814.
(Foto: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Fram til tidlig på 1900-tallet strakte Akershus festning seg lenger østover enn i dag.

Riving av bastionene Gyldenløve og Wedel i årene 1902-1904, for å føre Skippergaten gjennom til Vippetangen. I venstre bildekant Hovedarsenalet, til høyre for trærne Artillerimagasinet, deretter noe av Artilleriets kontorbygning. I høyre bildekant Artilleriverkstedet. (Foto: Oslo Museum).

Samme sted i 2011. Fra venstre Hovedarsenalet (Forsvarsmuseet), Artillerimagasinet (med Fanehallen), Forsvarets ledelsesbygg og Artilleriverkstedet. (Foto: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Tilbake i kvadraturen

Etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, fikk Kunnskapsdepartementet midlertidige lokaler i Kirkegaten 18 – i nabokvartalet til der forgjengeren Kirke- og undervisningsdepartementet holdt til 1814-1914. (Foto 2011: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Nærings- og handelsdepartementet holdt i noen måneder etter 22. juli 2011 til i Akersgaten 13 -

- før det i 2012 flyttet til Kongens gate 8 (til venstre i bildet), like bak Sjøfartsbygningen (til høyre) - som ligger der Christianias sentrale regjeringsbygning 1814-1896, Stiftsgården, lå. I 2014 ble departementets navn endret til Nærings- og fiskeridepartementet.
(Foto 2011 og 2013: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Fra opprettelsen i mai 1972 hadde Miljøverndepartementet kontorer i Kavallerikasernen (til høyre i bildet), senere også i Kavalleristallen (midt i bildet) og andre bygninger i Myntgatekvartalet (foto 2011: Øivind Østang/Statsministerens kontor). I august 2013 flyttet Miljøverndepartementet -

- til Kongens gate 20, lenger nord i kvadraturen. I 2014 ble departementets navn endret til Klima- og miljødepartementet. 
(Foto: folk.uio.no).

Vinteren 2012 besluttet Jens Stoltenbergs andre regjering at Regjeringskvartalet fortsatt skal ligge i området der det lå sommeren 2011. I mai 2014 bestemte Erna Solbergs regjering at Regjeringskvartalet skulle konsentreres i området mellom Akersgaten og Møllergaten, med mulighet for senere utvidelser nordøstover. Høyblokken skulle bevares, Y-blokken, S-blokken og bygning R4 skulle rives, bygningene R5 og R6 selges. R5 ble senere tatt inn i prosjektet igjen. I juni 2016 meldte statsminister Solberg at Statsministerens kontor ønsker å flytte tilbake til Høyblokken, til fire nye etasjer som er tenkt å erstatte de to toppetasjene fra 1990.

Kilder:
Forsvarsbygg, www.verneplaner.no
Forsvarsmuséet, konservator Harald Moberg
Miljøverndepartementet
Norsk Folkemuseum, www.norskfolkemuseum.no
Riksarkivet/Utenriksdepartementets arkiv
Store Norske Leksikon, www.snl.no
Utenriksdepartementet

Grønlie, Tore og Yngve Flo: Sentraladministrasjonens historie etter 1945, bind 1-2, Bergen og Oslo 2009
Kolsrud, Ole: Maktens korridorer – Regjeringskontorene 1814-1940, Oslo 2001
Neumann, Iver B. og Leira, Halvard: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005,Oslo 2005
Skodvin, Magne (hovedred.): Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945, Oslo 1985
Steffens, Haagen Krog: Den norske Centraladministrations Historie, Kristiania 1914