1873: Statsministeren flytter til Christiania

Mønsteret for de siste 32 årene av unionen med Sverige var dermed lagt: Norge hadde nå to statsministre, med den i Christiania også formelt som fremst i rang. Siden Kierulf var blitt utnevnt som Norges statsminister i 1871, på et tidspunkt da Stang allerede hadde vært førstestatsråd i Christiania i ti år, hadde det vært klart at Stang reelt sett var den ledende av de to. Nå ble dette formalisert.

Til venstre Frederik Stang - førstestatsråd 1861-1873, statsminister 1873-1880. (Foto: Statsministerens kontor).
Til høyre Otto Richard Kierulf - statsminister 1871-1873, norsk statsminister i Stockholm 1873-1884. (Maleri i Oslo Militære Samfund, foto: Berit Roald/Statsministerens kontor/NTBScanpix).

Stattholderen
Det var opphevelsen av embetet som unionskongens stattholder i Christiania som nå åpnet for at rollen som Norges statsminister kunne få tilhold her - og ikke lenger hos kongen i Stockholm. Stattholderembetet hadde nå stått ubesatt i 17 år, etter at Stortinget tre ganger siden 1854 hadde vedtatt å oppheve det som i Norge i økende grad ble følt som et lydrikestempel.

Hverken kong Oscar I eller kong Carl XV hadde gått med på å sanksjonere vedtaket om å oppheve stattholderembetet. Det var først med kong Oscar IIs sanksjon i 1873 denne endringen ble mulig. Fra nå ble regjeringsarbeidet i Christiania ikke lenger ledet av kongens stedfortreder (stattholderen) eller en fungerende statsminister (førstestatsråden), men av Norges statsminister.

Ikke noe Statsministerens kontor
Begrepet Statsministerens kontor var på denne tiden eventuelt i bruk bare om selve statsministerens arbeidsværelse. Det var likevel klart at sekretærbistanden for Norges statsminister nå ble overført fra Stockholm til Christiania - det vil si fra Statssekretariatets kanselli i Ministerhotellet i Stockholm, til Statssekretariatet og stillingen som Sekretær for den norske regjerings formann.

Kort etter endringen ble Stang 6. august 1873 fritatt for ansvaret som sjef for Revisjonsdepartementet, slik at han kunne bruke all sin tid på ansvaret som regjeringssjef i Christiania - som han reelt sett hadde hatt i nær 12 år allerede. Kontormessig fikk Stang nå Stiftsgården i Rådhusgaten 13 som sin base, mens ansvaret for Revisjonsdepartementet i Mariboegården i Prinsens gate 20, gikk over til Statssekretariatets sjef Jacob Aall jr. Han ble nå konstituert som statsråd de neste seks årene.

Kanonoffiseren og veteranen
For Kierulf, som ved utnevnelsen til statsminister i 1871 var blitt omtalt av som en "vanlig kanonoffiser" (han var oberstløytnant i artilleriet), innebar 1873-endringen at han nå også formelt ble nummer to i den norske regjeringen. Men som toer ble han sittende lenge; Kierulf forble norsk statsminister i Stockholm i ni år fram til 1884.

For Stang innebar 1873-endringen egentlig bare at han fortsatte som regjeringssjef i Christiania med ny tittel - statsminister. Totalt satt han dermed som reell regjeringssjef i 18 år, 9 måneder og 24 dager - fra 17. desember 1861 til 11. oktober 1880. Før det hadde han et tiår bak seg som innenriksminister 1846-1856.

Stang hadde dermed nær 30 års regjeringserfaring da han i 1880 trakk seg tilbake 72 år gammel.