1827: Fra Göta kanal til Christiania

Den siste svensken som var unionskongens stattholder i Christiania, grev Baltzar von Platen, er nok mindre kjent for det enn for sitt livsverk Göta kanal. Tre år etter hans død sto denne vannveien mellom Sveriges østkyst og Vänern ferdig i 1832.

Da viseadmiral Platen 61 år gammel ble kong Carl XIV Johans stattholder i Norge høsten 1827, hadde han vært i militær og sivil tjeneste siden han 14 år gammel gikk inn i den svenske marinen. Platen var født i Dornhof på øya Rügen i daværende svensk Pommern i 1766.

 

 

Baltzar von Platen, mer kjent for Göta kanal enn for sine to år som svensk stattholder i Norge. Til høyre noen av dagens kanalbåter på vei opp Bergs sluser fra innsjøen Roxen nord for Linköping. (Foto: Wikipedia).

Sentral fram mot 1814
Platen spilte en vesentlig rolle da den svensk-norske unionen ble til. Han ble medlem av den nye svenske regjeringen da kong Gustaf IV Adolf ble avsatt i 1809, overtalte den danske prinsen Christian August til å bli svensk tronfølger og førte forhandlinger med grev Herman Wedel Jarlsberg om en svensk-norsk union.

Da Christian August døde brått i mai 1810, overveide Platen å lansere Wedel som ny svensk tronfølger. Han sluttet seg imidlertid til planene om å velge den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte til Sveriges kronprins.

Erobring av Norge
Straks Bernadotte var valgt, i august 1810, utarbeidet Platen notatet der erobringen av Norge ble fremste mål for svensk utenrikspolitikk. Begrunnelsen var å kompensere tapet av Finland til Russland i 1809. Tapet gjorde at det svenske forsvaret måtte omorganiseres, siden Stockholm nå var blitt en utsatt grenseby mot de russiske områdene i øst.

Platen var sentral i å utvikle en ny landmilitær doktrine med vekt på å samle styrkene på de midtsvenske slettene.

Sveriges reservehovedstad
Sentrum i dette var Karlsborg festningsby på vestsiden av Vättern, som ble påbegynt i 1819. Byen fikk navnet "Sveriges reservehovedstad" - med plass til kongehus, riksdag, regjering og Sveriges gullreserve.

I Platens militære doktrine var Göta kanal derfor av stor strategisk betydning. Siden 1800 sto Trollhätte kanal, fra Götaelvens utløp på vestkysten og opp til Vänern, ferdig. Da Platens hovedverk videre østover fra Vänern var fullført, kunne skip seile direkte mellom øst- og vestkysten, i stedet for den tollbelagte og militært mer utsatte omveien gjennom Øresund.

Tanken om en kanal mellom Østersjøen og Vesterhavet hadde vært fremme allerede hundre år tidligere, da kong Karl XII arbeidet med effektivisering av den svenske statsforvaltningen mens han 1710-1713 oppholdt seg ved Bender i Moldova. Det var den svenske oppfinneren Christopher Polhem som sto bak kanalplanene. Kongen likte planene godt, men de ble ikke satt ut i livet.

Christopher Polhem
Christopher Polhem (1661-1751), svensk oppfinner og industrimann.
(Maleri: J. H. Scheffel, foto: Tekniska Museet, Stockholm).

Snart etter at Platens verk sto ferdig i 1832, skulle imidlertid jernbanen overta som Sveriges viktigste transportmiddel innenlands. Platens storslåtte militære anlegg lever derfor i dag videre først og fremst som turistvei.

Forhandlet med Stortinget
Sveriges ønske om kontroll over Norge ble oppfylt ved fredstraktaten i Kiel i januar 1814. Etter månedene med Norges forsøk på selvstyre under kong Christian Frederik fram til august 1814, deltok Platen i forhandlingene med Stortinget som førte til at unionen kom i stand 4. november 1814.

For dette ble Platen opphøyet i grevestanden og forfremmet til viseadmiral. Han var imidlertid misfornøyd med at unionen var blitt for løs.

Stattholder
Høsten 1827 overtok Platen som kong Carl XIV Johans stattholder og militære øverstkommanderende i Norge, etter August Sandels.

Platens oppdrag var å styrke unionen etter 13 års strid mellom kongen og Stortinget. Carl Johan var særlig misfornøyd med at de andre svenske stattholderne hadde tatt for lett på den tiltagende feiringen av grunnlovsdagen 17. mai.

"Torgslaget"
I 1829 forbød Carl Johan 17. mai-feiringen. Da det likevel samlet seg en folkemengde på torget i Christiania, ville kommandant Ferdinand Wedel Jarlsberg på Akershus festning sette inn soldater. Det gikk Platen som Norges øverstkommanderende med på, etter å ha søkt råd hos justisminister Poul Christian Holst.

Soldatene var alle norske, og de var under norsk kommando. Oppdraget ble utført uten tap av menneskeliv, men ”Torgslaget” kunne lett ha endt mer dramatisk. Ved at Platen påtok seg det formelle ansvaret, reddet han det norske sivile og militære embetsverkets ære og styrket deres stilling i folks omdømme.


Samtidig tegning av "Torgslaget" i Christiania 17. mai 1829, der norske kavalerister driver demonstrantene bort. (Foto: Trondheim Byarkiv).

Wedel neste
Baltzar von Platen døde i embetet i desember samme år, 1829. Stattholderposten ble nå stående ledig til hans fortrolige, Herman Wedel Jarlsberg, ble første nordmann i embetet i 1836.

I mellomtiden ble regjeringsarbeidet i Christiania ledet av den norske statsråden med lengst ansiennitet, førstestatsråd Jonas Collett.

 

 

 

Baltzar von Platen døde i Christiania i desember 1829 og er gravlagt ved Göta kanal i Motala (i midten), der kanalen går østover fra Vättern. Til venstre og til høyre fra Bergs sluser ved Roxen nord for Linköping.
(Foto: Wikipedia).

Kilde:
Sandin, Per: "När Sveriges styrdes från Varnitza, Timurtasj och Demotika", i Göranson, Ulf (red.): Justitiekanslern 300 år, Uppsala 2013.