1814: Utenriksministeren Norge ikke fikk

Carl J. W. von Schmettow (1744-1821)
(Foto: Trondheim Byarkiv).

Carl Jacob Waldemar von Schmettow var født i Augsburg i Bayern i desember 1744, som tysk riksgreve med fransk mor og dansk farmor. Som sin far fikk han militær utdannelse i flere land, og som 12-åring kom han til sin fars danske regiment.

Europeer i Trondhjem
Etter å ha tjenestegjort i Tyskland, Frankrike, Russland og Danmark, ble Schmettow i 1774 oberst i den danske hær. I 1776 kom han til Trondhjem som sjef for 3. trondhjemske infanteribrigade. I 1789 ble han som generalmajor sjef for 2. trondhjemske infanteriregiment.

I januar 1814 rykket Schmettow opp til general og øverstkommanderende i Trondhjem og nordafjells, men overtok ikke stillingen før utpå sommeren. Christian Frederik ba ham delta i stormannsmøtet på Eidsvoll 16.-17. februar 1814, men Schmettow rakk ikke fram til forhandlingene.

Regent Christian Frederik som ville ha Schmettow til utenriksminister våren 1814. (Maleri 1813: J. L. Lund, foto: Eidsvoll1814). 

Kronprins Carl Johan som Schmettow avslo å møte i audiens hos.
(Foto: Wikipedia).

Forhandler i Strömstad
Christian Frederik tilbød ham nå utenriksministerposten i den regjeringen prinsen utnevnte 2. mars 1814, men Schmettow avslo. Han lovte imidlertid å være hos Christian Frederik for å fungere som sendemann til svenske myndigheter som nå begynte å kreve den overføringen av Norge til svensk overhøyhet som fredsavtalen i Kiel hadde fastsatt 14. januar.

6. mars møtte han derfor i Strömstad feltmarskalk Hans Henrik von Essen, sjef for den svenske vestkystarméen og siden 13. februar formelt svensk stattholder i Norge. Schmettow mente at de tre nordiske rikene burde forenes under Christian Frederiks styre.

Eidsvold
Schmettow deltok i regent Christian Frederiks følge under den høytidelige åpningen av riksforsamlingen på Eidsvold 11. april 1814.

Selvom Schmettow ikke ønsket å påta seg oppgaven som utenriksminister, fikk Grunnloven av 17. mai en paragraf  33 som omtalte "Den Statsraad, som forestaaer det udenlandske Departement". I statsrådsmøte i Moss 3. august 1814, der kong Christian Frederik redegjorde for hvordan Statsrådet skulle styre landet dersom han døde i krigen som da pågikk mot Sverige, sa Christian Frederik at statsråd Carsten Anker i så fall måtte kalles hjem fra England for å ta seg av utenrikssakene.

Da unionen med Sverige ble inngått 4. november 1814, var det uansett klart at ansvaret for den felles utenrikspolitikken lå hos kongen og hans utenriksminister i Stockholm. Den opprinnelige paragraf 33 forsvant  da Grunnloven nå ble tilpasset unionen.

Tilbake i Trondhjem
Etter å ha bistått kong Christian Frederik i forsøket på å holde Norge utenfor den stormaktsbesluttede personalunionen med Sverige våren og sommeren 1814, vendte Schmettow hjem til posten som kommandant i Trondhjem og øverstkommanderende nordafjells.

Da en svensk oberst, i strid med avtalen som var inngått mellom Norge og Sverige i Moss i august 1814, ville forlegge en del av sin brigade i Trøndelag, svarte Schmettow skarpt at denne Eck ville bli møtt med de samme styrkene som hadde slått svenskene ved Lier og Matrand i Eidskog i juli samme år.

Saken kunne nok ha vært løst på en mer diplomatisk måte. Nå ble både den svenske obersten og Schmettow fjernet fra sine stillinger av kronprins Carl Johan.

Forsoning med Karl Johan
Da Carl Johan kom til Trondhjem 1815, inviterte han Schmettow til audiens, men generalen svarte da at man visste hvor han bodde.

I 1818 kom det likevel til forsoning mellom de to, spesielt fordi Schmettow snakket utmerket fransk og Carl Johan bare fransk.

Mølmanngården og Rotvoll
To år etter at han var kommet til Trondhjem, hadde Schmettow i 1778 giftet seg med Christiane Mølmann, datter av lagmann Hans Ulrich Mølmann og Gudlov Hveding.

Slik var han kommet i besittelse av familiens eiendommer Rotvoll gård, landstedet Arildsløkken, Mostadmarken Jernverk i Malvik og Mølmanngården ved Torvet i Trondhjem.

Mølmanngården lå sørvest for Torvet i Trondhjem. Den fikk senere navnet Harmonien etter klubbselskapet som overtok den. Gården brant i 1942.
(Foto: Trøndelag Museum/Schrøder).

Lite forfengelig
Schmettow er beskrevet som bråsint, lite forfengelig, gjestfri, gavmild og hjelpsom. Den britiske presten og sosialøkonomen Thomas Malthus, som besøkte Trondhjem i 1799, beskrev ham i sin reisedagbok som fornuftig, uaffektert og elskverdig.

Som offiser ble Schmettow omtalt som dyktig, ivrig og streng i tjenesten, samtidig som han sørget godt for sitt regiment.

Mølmanngården er beskrevet som et gjestfritt hus med interesse for musikk, teater, litteratur, kunst, dans og fornøyelser. I 1777 fikk Schmettow tillatelse av Olaus-losjen i København til å opprette en frimurerlosje i Trondheim. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Soldatbegravelse
Carl von Schmettow døde i april 1821. Han fikk etter eget ønske en enkel soldatbegravelse på Domkirkegården i Trondhjem.

Kilde:
Store Norske Leksikon