1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd
Artikkel | Sist oppdatert: 03.07.2014 | Statsministerens kontor
I unionsårene 1814-1873 ble regjeringsarbeidet i Christiania ledet av visekongen, stattholderen eller den norske førstestatsråden. I unionsårene 1873-1905 var det Norges statsminister som ledet arbeidet i Christiania.
Dette skyldtes at Norges statsminister i de første 59 årene av unionen med Sverige, 1814-1873 - da den personlige kongemakten var sterk, bodde og arbeidet i Stockholm sammen med to norske statsråder. I Christiania var han hovedsakelig bare under kongens årlige besøk der. Under disse besøkene deltok også fire svenske statsråder.
De 32 siste unionsårene, 1873-1905, holdt Norges statsminister til i Kristiania, mens stattholderembetet der nå var avskaffet. Når kongen nå kom på sine årlige besøk fra Stockholm, var han fortsatt ledsaget av fire svenske statsråder og de norske regjeringsmedlemmene som hadde base i Stockholm - den norske statsministeren i Stockholm og to statsråder.
Begrepet Statsministerens kontor ble i unionstiden ikke brukt om statsministerens administrative sekretariat. Disse sekretariatsoppgavene ble 1814-1873 utført av Statssekretariatets kanselli i Ministerhotellet Stockholm, og 1873-1905 av Statssekretariatet i Kristiania og stillingen som Sekretær for den norske regjerings formann. Denne sekretærstillingen ble etter hvert plassert i det departementet som statsministeren samtidig var sjef for.
Dansk stattholder i Christiania 1536-1814
Også før 1814 hadde en stattholder (tysk: Statthalter - stedfortreder) representert en konge i Christiania: i det meste av tiden da Norge var del av det dansk-norske rike mellom 1536 og 1814. Mest kjent av disse er nok Hannibal Sehested (1642-1651) og Ulrik Frederik Gyldenløve (1664-1699). Gyldenløve bodde en tid i Stattholdergården på hjørnet Kirkegaten/Rådhusgaten.
Den siste danske stattholderen i Norge var prins Christian Frederik 1813-1814, som vinteren og våren 1814 ledet forsøket på å gjøre Norge til en fullt selvstendig stat igjen.
Visekonge i Norge 1814-1891
Norges reviderte grunnlov av 4. november 1814 åpnet for at kongen kunne oppnevne et medlem av kongehuset som visekonge i Norge. I de korte periodene med visekonge i Norge, hadde han rang han foran stattholderen og førstestatsråden, og var dermed stats- og regjeringssjef på kongens vegne.
Visekongeembetet var i funksjon bare i noen ganger mellom 1814 og avskaffelsen av embetet 30. juni 1891. Fire svenske kronprinser var visekonge i Norge i perioden 1814-1891:
- 9.-17. november 1814 - kronprins Carl Johan
- 10. juni - 16. juli 1816 - kronprins Carl Johan
- 11. april - 1. november 1824 - kronprins Oscar (senere kong Oscar I)
- 17. juni - 3. september 1833 - kronprins Oscar (senere kong Oscar I)
- 17. juni 1856 - 22. juni 1857 - kronprins Carl (senere kong Carl XV)
- 19.-26. mars 1884 - kronprins Gustaf (senere kong Gustaf V av Sverige).
|
|
|
|
|
|
Carl Johan Visekonge 1814, 1816 (Foto: Wikipedia). |
Oscar Visekonge 1824, 1833 (Foto: Wikipedia). |
Carl Visekonge 1856-1857 (Foto: Wikipedia). |
Gustaf Visekonge 1884 (Foto: Wikipedia). |
Svensk stattholder i Christiania 1814-1873
- fire svensker og to nordmenn
Stattholderens rolle i 1800-tallets Norge var langt mer enn seremoniell. De fire svenskene og de to nordmennene som akslet embetet, var formelt og reelt både stats- og regjeringssjef i kongens fravær, i en tid da kongen hadde reell politisk makt og Statsrådet var nettopp det - et råd til støtte for kongen.
Stattholderen bodde og arbeidet det meste av tiden i Stiftsgården i Rådhusgaten 13, mellom Kongens gate og Kirkegaten.
Selvom det var dobbelt så mange svensker som nordmenn som var stattholder i denne perioden, var embetet likevel på norske hender mer enn halve tiden det eksisterte: de fire svenskene hadde embetet i tilsammen nær 15 år mellom 1814 og 1829, mens de to nordmennene var stattholder i til sammen nær 19 år mellom 1836 og 1856.
De fire svenske stattholderne i Christiania var:
1814-1816: Hans Henrik von Essen - feltmarskalk
1816-1818: Carl Mörner - feltmarskalk
1818-1827: August Sandels - general
1827-1829: Baltzar von Platen - viseadmiral
 |
 |
 |
 |
| H. H. v. Essen Stattholder 1814-1816 (Wikipedia). |
Carl Mörner Stattholder 1816-1818 (Wikipedia). |
August Sandels Stattholder 1818-1827 (Wikipedia). |
Baltzar von Platen Stattholder 1827-1829 (Wikipedia). |
Etter Platen gikk det nesten syv år før den første av de to norske stattholderne tiltrådte. De to var:
1836-1840: Herman Wedel Jarlsberg - tidligere statsråd og stortingspresident
1841-1856: Severin Løvenskiold - statsminister
 |
 |
| Herman Wedel Jarlsberg Stattholder 1836-1840 (Foto: Wikipedia). |
Severin Løvenskiold Stattholder 1841-1856 (Foto: Stortinget). |
Etter Løvenskiold, som med sine 15 år uten sammenligning hadde lengst embetstid, sto stattholderembetet i Christiania ubesatt inntil det ble opphevet og erstattet av embetet som statsminister, 21. juli 1873.
Førstestatsråd i Christiania 1814-1873
I de lengre eller kortere tidsrommene da stattholderen ikke var i Christiania eller embetet ikke var besatt, ble oppgavene som regjeringssjef der fram til juli 1873 ivaretatt av den norske statsråden med rang etter den norske statsministeren - førstestatsråden.
Med unntak av Frederik Stang (1861-1873) var ingen av førstestatsrådene i Christiania utnevnt som det. Det var den interne rangen i den norske regjeringen som avgjorde hvem som rykket opp for å lede regjeringsarbeidet i kongens, stattholderens og statsministerens fravær.
Åtte personer var førstestatsråd i Christiania i årene 1814-1873, om vi tar med de to som hadde denne rollen i månedene før unionen med Sverige ble inngått i november 1814:
1814 : Frederik von Haxthausen - general
1814-1815: Marcus Rosenkrantz - statsråd
1815-1822: Mathias Sommerhielm - statsråd
1822-1836: Jonas Collett - statsråd
1836-1855: Nicolai Krog - statsråd
1855-1858: Jørgen Vogt - statsråd
1858-1861: Hans Christian Petersen - statsråd
1861-1873: Frederik Stang - ordfører, tidligere statsråd
|
|
|
|
|
|
Frederik Haxthausen |
Marcus Rosenkrantz |
Mathias Sommerhielm |
Jonas Collett |
|
|
|
|
|
|
Nicolai Krog |
Jørgen Vogt |
Hans Chr. Petersen |
Frederik Stang |
Norges statsminister 1814-
Foran førstestatsråden og etter stattholderen rangerte Norges statsminister - som fram til juli 1873 hadde sin base hos den felles kongen i Stockholm. Med seg hadde han to norske statsråder som i snitt satt i Stockholm et år om gangen. Sammen utgjorde disse tre den norske statsrådsavdelingen i byen, støttet av Statssekretariatets Stockholmskontor, som dermed også var statsministerkontor. Alle hadde de bolig og kontorer i Ministerhotellet - den norske regjeringsbygningen på Blasieholmen rett over Strömmen fra Kungliga slottet.
Seks personer innehadde embetet som Norges statsminister 1814-1873, med base i Stockholm:
1814-1822: Peder Anker - godseier, tidligere riksforsamlingspresident
1822-1827: Mathias Sommerhielm - statsråd
1828-1836: Severin Løvenskiold - tidligere statsråd
1836-1841: Severin Løvenskiold - statsråd
1841-1858: Frederik Due - statssekretær i Stockholm
1858-1861: Georg Sibbern – minister (ambassadør)
1861-1871: Georg Sibbern - statsminister
1871-1873: Otto Richard Kierulf - felttøymester
|
|
|
|
|
Peder Anker |
Mathias Sommerhielm |
Severin Løvenskiold |
|
|
|
|
|
Frederik Due |
Georg Sibbern |
Otto Richard Kierulf |
Da det ledige stattholderembetet i Christiania 21. juli 1873 ble erstattet av et statsministerembete, og førstestatsråd Frederik Stang ble utnevnt i dette, gikk rangen som Norges statsminister over til dette embetet. Fra nå var det derfor Norges statsminister som ledet regjeringsarbeidet i Kristiania. De som innehadde embetet fra 1873, var:
1873-1880: Frederik Stang - førstestatsråd
1880-1884: Christian Selmer - statsråd
1884 : Christian Schweigaard - statsråd
1884-1889: Johan Sverdrup - stortingspresident
1889-1891: Emil Stang - stortingspresident
1891-1893: Johannes Steen - stortingspresident
1893-1895: Emil Stang - stortingsrepresentant
1895-1898: Francis Hagerup - statsråd
1898-1902: Johannes Steen - stortingspresident
1902-1903: Otto Blehr - statsminister i Stockholm
1903-1905: Francis Hagerup - stortingsrepresentant
1905-1907: Christian Michelsen - statsråd
|
|
|
|
|
|
Frederik Stang |
Christian Selmer |
Christian Schweigaard |
Johan Sverdrup |
|
|
|
|
|
|
Emil Stang |
Johannes Steen |
Emil Stang |
Francis Hagerup |
|
|
|
|
|
|
Johannes Steen |
Otto Blehr |
Francis Hagerup |
Christian Michelsen |
Norsk statsminister i Stockholm 1873-1905
Den norske statsministeren i Stockholm hadde fra 21. juli 1873 til unionsoppløsningen 7. juni 1905, rang som nummer to i den norske regjeringen. Ordningen med at to norske statsråder tjenestegjorde et år om gangen ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, fortsatte fram til unionsoppløsningen i 1905.
Ni personer innehadde embetet som norsk statsminister i Stockholm i perioden 1873-1905, to av dem flere ganger:
1873-1884: Otto Richard Kierulf - statsminister
1884 : Carl Otto Løvenskiold - godseier
1884-1888: Ole Richter - generalkonsul
1888-1889: Jacob Stang - statsråd
1889-1891: Gregers Gram - høyesterettsdommer
1891-1893: Otto Blehr - lagmann
1893-1895: Gregers Gram - høyesterettsdommer
1895-1898: Gregers Gram - statsminister i Stockholm
1898-1902: Otto Blehr - stortingsrepresentant
1902-1903: Ole Qvam - statsråd
1903-1905: Sigurd Ibsen - statsråd
1905 : Jørgen Løvland - statsråd
|
|
|
|
|
|
Otto Richard Kierulf |
Carl O. Løvenskiold |
Ole Richter |
Jacob Stang |
|
|
|
|
|
|
Gregers Gram |
Otto Blehr |
Gregers Gram |
Gregers Gram |
|
|
|
|
|
|
Otto Blehr |
Ole Qvam |
Sigurd Ibsen |
Jørgen Løvland |
