Årsregnskap for Statsministerens kontor 2018

Formål

Statsministerens kontor er et ordinært statlig forvaltningsorgan som fører regnskap etter kontantprinsippet, slik det fremgår av prinsippnoten til årsregnskapet. Statsministerens kontor bistår statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. Kontoret sørger for den formelle kontakten mellom regjeringen og Stortinget, og samordner regjeringsmedlemmenes deltagelse i enkelte av Stortingets debatter og muntlige spørretimer. Kontoret har ansvar for å forberede, gjennomføre og følge opp statsrådets møter hos Kongen. Kontoret bistår statsministeren i internasjonalt arbeid og har også arbeidsgiverfunksjoner for samtlige politikere i departementene.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt etter bestemmelser om økonomistyring i staten og rundskriv R-115 fra Finansdepartementet. Jeg mener regnskapet gir et dekkende bilde av Statsministerens kontors disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurdering av vesentlige forhold

I 2018 har Statsministerens kontor disponible tildelinger på utgiftssiden på

313 362 000 kroner, fordelt under kapittel 20 Statsministerens kontor og 21 Statsrådet, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Bevilgningen under kapittel 20 dekker vanlige driftsutgifter for kontoret og bevilgningen under kapittel 21 dekker lønnsutgifter for regjeringsmedlemmene, statssekretærene og de politiske rådgiverne og en del andre utgifter knyttet til den politiske ledelsen ved Statsministerens kontor og i departementene. Samtlige departement får belastningsfullmakt under kapittel 21 som skal dekke reiseutgifter og enkelte andre driftsutgifter for den politiske ledelsen i departementene, jf. note B til bevilgningsrapporteringen.

Artskontorapporteringen viser at netto rapporterte drifts-, investerings- og finansutgifter er

274 564 384 kroner. I tillegg er 24 735 088 kroner utgiftsført under departementene. Av driftsutgiftene er 204 907 178 kroner lønn og sosiale utgifter, noe som er en økning fra 2017. Økningen skyldes hovedsakelig endring i regjering i januar 2018, som medførte en ekstra statsråd og flere øvrige politikere, og økte utgifter til fratredelsesytelse og lønn under karantene. I tillegg kommer generell lønnsvekst.

Andre driftskostnader utgjør 58 804 308 kroner, dette er en økning fra 2017, som blant annet har sammenheng med utvidelsen av regjeringen. Hoveddelen av andre driftskostnader er husleie for Statsministerens kontors lokaler og pendlerboliger for politikere. Andre større utgifter er drift av lokaler, reiser og sikkerhetstiltak for regjeringens medlemmer. Det er i 2018 utbetalt 10 891 140 kroner til ulike investeringer. Disse knytter seg hovedsakelig til investeringer i Regjeringens biltjeneste. Investeringskostnadene er lavere enn i 2017 på grunn av ekstraordinær investering i Regjeringens biltjeneste i 2017. Samlet mindreutgift i 2018 på kap. 20 og kap. 21 er totalt 13 962 527 kroner, som i sin helhet søkes overført til 2019.

Mellomværende med statskassen utgjorde 8 808 612 kroner per 31.12.18. Oppstillingen av artskontorapporteringen viser hvilke eiendeler og gjeld mellomværende består av.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for virksomheten. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2019. Beretningen vil bli publisert på vår nettside så raskt som mulig.

 

Oslo, 12. februar 2019

Anne Nafstad Lyftingsmo (e.f.)
regjeringsråd
Statsministerens kontor

 

• Årsregnskap for Statsministerens kontor 2018 (pdf)
• Bevilgnings- og artskontorapportering med noter 2018 (pdf)
• Riksrevisjonens beretning - uttalelse om revisjonen av årsregnskapet, 26. april 2019 (pdf)

 

---

Prinsippnote til årsregnskapet

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, og nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av november 2016.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

1. Regnskapet følger kalenderåret
2. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret
3. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp
4. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet.  Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap. 

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.