Utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken overfor taterne/romanifolket

Styre/råd/utvalg | Kommunal- og distriktsdepartementet

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. januar 2011 og overleverte sin utredning til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 1. juni 2015.

Utvalgets hovedoppgave var å undersøke og beskrive utviklingen av norske myndigheters, institusjoners, organisasjoners og andre virksomheters politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket frem til i dag, med særlig fokus på politikkens målsettinger, gjennomføring og virkemidler.

Utvalget skulle blant annet vurdere funnene i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelser som Norge var og er bundet av.

Målet med arbeidet var å få en samlet framstilling som viser hvilke konsekvenser denne politikken har hatt både for enkeltindivider og romanifolket i Norge som helhet.

Utvalget hadde denne sammensetningen:

Knut Vollebæk (leder)
Asbjørn Eide
Marius Emberland
Anna Gustavsen
Per Haave
Agnes Inderhaug
Karen Sofie Pettersen
Laila Susanne Vars
Johanne Bergkvist

Det ble i tillegg oppnevnt en ressursgruppe på sju medlemmer. Seks av medlemmene var representanter fra romani/taterorganisasjonene og ett medlem var fra Helsingforskomiteen.

For å sikre uavhengighet var sekretariatet for utvalget lagt til Senter for menneskerettigheter.

Bakgrunn

Norsk romani-/taterpolitikk hadde fra slutten av 1800-tallet og til midten av 1980-tallet som mål å avvikle ”omstreifervesenet”.
Assimileringspolitikken innebar overgrep mot gruppen, med blant annet tvangssterilisering, bortplassering av barn, plassering på Svanviken arbeidskoloni og forbud mot å ha hest.
I 1998 ga norske myndigheter en offisiell unnskylding til romanifolket/taterne for de overgrep som de har vært utsatt for.
Samme år fikk romanifolket status som nasjonal minoritet. Det skjedde i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
De siste ti årene myndighetene satt i verk ulike tiltak for å sikre romanifolkets kultur, blant annet organisasjonstilskudd, tilpasning av rettferdsvederlagsordningen og Romanifolkets fond.