Eksplosivarbeidsgruppen - innen 31. desember 2011

Les arbeidsgruppens rapport  

Bakgrunn

Under og etter den annen verdenskrig ble det kassert, dumpet og gravd ned ammunisjon og eksplosiver på ulike steder i landet. Slike såkalte krigsetterlatenskaper, i tillegg til blindgjengere, blir med jevne mellomrom avdekket i forbindelse med gravearbeid og lignende, og da særlig i landets nordligste fylker. Blant annet ble det avdekket eksplosive krigsetterlatenskaper i Porsanger og Tromsø i 2008. Slike funn utgjør en uønsket risiko og bekymring for lokalbefolkningen. Selv om det foreligger etablerte rutiner ved funn av eksplosiver, er det likevel behov for ytterligere å klargjøre de eksisterende ansvarsforhold når det gjelder håndtering og kartlegging av krigsetterlatenskaper.

Regjeringen besluttet i St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret skulle kartlegge hvilke problemer som kunne oppstå rundt ansvarsforhold og håndtering av nedgravde eksplosiver. Videre uttalte regjeringen i St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet at Forsvarsdepartementet (FD) og Justis- og politidepartementet (JD) vil nedsette en arbeidsgruppe som skal følge opp dette arbeidet.

Den sentrale problemstilling som arbeidsgruppen skal ta stilling til er avveiningen mellom det offentliges og den private grunneiers ansvar når det gjelder eksplosive krigsetterlatenskaper. Dette innebærer både hensynet til å forebygge utilsiktede sprengstoffulykker (safety) og behovet for å hindre forsettlig kriminell bruk av sprengstoff (security). I tillegg skal arbeidsgruppen se på om hensynet til grunneierens økonomiske bæreevne bør være et moment ved vurderingen.

2. Arbeidsgruppens mandat

2.1 De overordnede ansvarsforhold

2.1.1 Det offentliges ansvar

Funn av eksplosiver meldes til politiet, som ber Forsvaret om å bistå med å få  ryddet eksplosivene slik at de ikke lenger utgjør en fare. Merkostnadene ved Forsvarets bidrag til det sivile samfunn for å ivareta akutte samfunnsbehov, herunder også Forsvarets bistand til politiet ved fjerning av eksplosiver i henhold til bistandsinstruksen, skal som hovedregel dekkes av Forsvaret med mindre annet blir fastsatt eller særskilt avtalt i det enkelte tilfelle. Dersom Forsvaret yter bistand utover akuttfasen, skal merkostnadene kompenseres av anmodende instans, jf. også St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet.

Det foreligger også enighet om at FD er håndterings- og økonomisk ansvarlig for fjerning av krigsetterlatenskaper som ble overtatt av Forsvaret i henhold til lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods og krigsbytteretten, men som senere ble kassert eller dumpet, jf. prinsippet om eiers og forurensers ansvar. Krigsetterlatenskaper som ikke ble tatt hånd om av Forsvaret er eierløse. Forsvarets rolle og kapasitet er i disse situasjonene begrenset til å rydde opp, og som hovedregel være økonomisk ansvarlig for, oppdukkede eksplosiver som utgjør en akutt fare. Den ovenfor skisserte ansvarsfordeling er også tydeliggjort i St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet.

Hvilken rolle og ansvar de øvrige relevante aktører har når det gjelder håndtering og kartlegging av eksplosive krigsetterlatenskaper er imidlertid fortsatt gjenstand for en viss uklarhet.

Arbeidsgruppen skal:

• Vurdere ansvars- og rollefordelingen for de øvrige aktørene i saken, nærmere bestemt Justis- og politidepartementet (JD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Miljøverndepartementet (MD) og deres underliggende etater samt kommunene, i anledning håndtering og kartlegging av eksplosive krigsetterlatenskaper.

2.1.2 Grunneiers ansvar

Arbeidsgruppen skal:

• Foreta en vurdering av den juridiske og praktiske ansvarsfordelingen mellom Staten og kommersielle, profesjonelle og private eiere ved utbygging av områder hvor det befinner seg eksplosiver som ikke utgjør en akutt risiko eller som ikke ble overtatt av Forsvaret i henhold til lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods og krigsbytteretten og som senere ble dumpet eller kassert, jf. prinsippet om eiers og forurensers ansvar.
• Vurdere om – og i så fall hvilken – betydning det har hvem som avdekker eksplosivene (privatpersoner contra profesjonelle utbyggere) og i hvilken forbindelse eksplosivene avdekkes (i forbindelse med grunnarbeider rundt en privatbolig eller ved kommersiell utbygging av et nytt område hvor det foreligger eller oppstår mistanke om at slike eksplosiver befinner seg igrunnen).

2.2 Håndtering og kartlegging av eksplosiver

Som et utgangspunkt og grunnlag for sitt arbeid skal arbeidsgruppen skaffe seg et inntrykk av hvor stor fare eksplosiver fra annen verdenskrig faktisk vil utgjøre for befolkningen i tiden fremover. Herunder skal gruppen prøve å danne seg et inntrykk av hvor mange skader på liv og legeme og hvor store materielle skader som er forårsaket av nedgravde/dumpede eksplosiver i perioden etter annen verdenskrig. Likeledes skal gruppen innhente informasjon om hvor lang tid det vil ta før sprengstoff fra annen verdenskrig vil bli brutt ned naturlig.

Arbeidsgruppen skal videre:

• Vurdere hvordan ethvert funn av eksplosiver, uansett opphav (det vil si både militært og sivilt), skal håndteres, herunder ansvaret for håndtering/destruering av eksplosivene.
• Vurdere hvorvidt det i enkelte tilfeller bør gis erstatning for grunneiers tap i anledning håndtering og fjerning av avdekkede eksplosiver, eksempelvis fordi deler av grunneiers eiendom må rives for at Forsvarets sprengstoffeksperter skal få tilgang til eksplosivene. Arbeidsgruppen bør først gjøre rede for gjeldende rett, herunder alminnelig erstatningsrett, nødrett, politilovgivning, generalfullmakt med videre, og deretter eventuelt foreslå nye regler.
• Vurdere om funn kun skal håndteres når de tilfeldig avdekkes, eller om og i hvilke tilfelle det skal foretas en nærmere kartlegging av hvor det kan tenkes å være eksplosiver i grunnen.
• Foreta en kost-/nyttevurdering av om det bør igangsettes innsamling av lokalkunnskap om hvor deponier, gamle bunkere samt øvrige risikoområder måtte befinne seg, og eventuelt deretter vurdere hvordan slik lokalkunnskap skal samles inn og hvem som skal ha ansvaret for det.
• Vurdere omfanget av eventuell kartlegging, herunder om det bør skjelnes mellom innmarks- og utmarksområder.
• Komme med en konkret anbefaling om hvordan mistanker om eksplosiver i grunnen skal håndteres, herunder hvordan kommunene skal få informasjon om potensielle fareområder i tide før behandling av reguleringsplaner.
• Utarbeide forslag til kriterier for Forsvarets prioritering av relevante ryddeområder ut i fra tilgjengelige ressurser i Forsvaret. Det faller innenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere områder til havs, langs kysten, i elver, innsjøer og på land.

Preventive søk etter eksplosiver over hele Norges territorium er ikke aktuelt.

3. Nye bestemmelser

Arbeidsgruppen bør vurdere om det er behov for nye lovbestemmelser eller forskriftsbestemmelser og hvorvidt slike bestemmelser kan innplasseres i nåværende lovgivning. Arbeidsgruppen skal i så fall også utarbeide forslag til nye regler.

4. Arbeidsgruppens sammensetning

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Senioringeniør Odd Arne Grøvo
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Seniorrådgiver Axel Proet-Høst.
• Politidirektoratet (POD): Politimester Ernst Høier.
• Forsvaret (FOH): Major Jørgen Petersen.
• Forsvaret (FOH): Orlogskaptein Håvar Øie.
• Forsvarssektoren: Seniorrådgiver Magnus Bydal.
• Fiskeridirektoratet: Seksjonssjef Ragnar Sandbæk.
• Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif): Seniorrådgiver Gina Mikarlsen.
• Kystverket: Seksjonssjef Hans Petter Laahne Mortensholm

Ansvaret for å lede arbeidsgruppen samt sekretariatsfunksjonen er lagt til DSB. Senioringeniør Odd Arne Grøvo er utpekt som leder av arbeidsgruppen mens seniorrådgiver Axel Proet-Høst blir arbeidsgruppens sekretær.

5. Budsjett

Arbeidsgruppen forutsettes å utføre sitt arbeid innenfor gjeldende budsjettrammer.

6. Tidsfrist

Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid og presentere sine anbefalinger i et offisielt dokument innen 31. desember 2011.