Arbeidsgruppe for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede

 

• Rapport fra arbeidsgruppen (pdf) 
• Pressemelding fra abeidsgruppen
• Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet

 

 

Mandat

Arbeidsgruppen ble nedsatt av Justisdepartementet i brev av 1. november 2010 med følgende mandat:

I sedelighetssaker skal som hovedregel avhør av barn under 16 år og vitner med psykisk utviklingshemming foretas av dommer utenfor rettsmøte, jf. straffeprosessloven §§ 234 og 239. Tilsvarende fremgangsmåte kan brukes i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Når alder eller særlige omstendigheter tilsier det, kan det i stedet for avhør foretas observasjon av vitnet. Nærmere regler for gjennomføring av avhøret er gitt i forskrift om dommeravhør og observasjon av 2. oktober 1998. Justisdepartementets merknader til forskriften er inntatt i rundskriv G- 70/98.

Reglene for dommeravhør og observasjon ble evaluert av en arbeidsgruppe i 2004. Arbeidsgruppen skulle vurdere hvordan ordningen fungerte, men hadde ikke som mandat å foreslå konkrete endringer eller tiltak. Arbeidsgruppen konkluderte likevel med at spørsmålet om dommerens medvirkning burde utredes videre, og at man burde vurdere å oppheve ordningen med observasjon som ble innført i 1998. Evalueringsrapporten ble sendt på høring i november 2004 med høringsfrist i februar 2005.

Avhør av barn gir spesielle utfordringer, og det er viktig å få til så gode avhør som mulig. Evalueringen i 2004 pekte på problemstillinger som burde utredes videre. Også den etterfølgende etableringen av barnehusene har aktualisert et behov for en gjennomgåelse av reglene for og praksisen ved gjennomføring av dommeravhør.

Behovet for gjennomgåelse av regelverket er i den senere tid påpekt fra flere hold, blant annet fra barnehusene, domstolene og riksadvokaten.

Evalueringsrapporten fra 2004 gir ikke i seg selv tilstrekkelig grunnlag for å trekke konklusjoner eller fremme konkrete endrings- eller tiltaksforslag, men gir sammen med høringsuttalelsene et godt utgangspunkt for en samlet og prinsipiell gjennomgåelse av dommeravhørs- og observasjonsordningen.

Nærmere om gjennomgåelsen

Arbeidsgruppen skal foreta en grundig, prinsipiell og faglig fundert gjennomgåelse av dommeravhørs- og observasjonsordningen og regelverket om dommeravhør og observasjon. Gruppen skal utarbeide konkrete forslag til forskriftsendringer (eventuelt ny forskrift) og eventuelt nødvendige lovendringer. Arbeidsgruppen kan også fremme konkrete forslag til andre tiltak enn regelverksendringer der arbeidsgruppen ser behov for dette. Det stilles ikke krav til en fullstendig gjennomgang av hvordan avhøret/observasjonen konkret metodisk gjennomføres.

Arbeidsgruppen skal i sitt arbeid ta hensyn til den utvikling og profesjonalisering som har skjedd når det gjelder etterforskning og sakkyndighetsarbeid i saker der barn/psykisk utviklingshemmede er vitner eller fornærmet. Gruppen må vurdere om det skal være like regler for psykisk utviklingshemmede som for barn under 16 år, og om det er spesielle forhold som gjør seg gjeldende for psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen skal videre se hen til at det de senere år er etablert barnehus flere steder i landet, og ta tilbud og muligheter ved barnehusene i betraktning ved vurderinger av ordninger og forslag til regelverk. Arbeidet må ses i sammenheng med varslet evaluering av barnehusene. Gruppen skal også se hen til løsninger og erfaringer fra andre land. Arbeidsgruppen skal i sine vurderinger legge grunnleggende vekt på hva som vil være til barnets beste, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3 og menneskerettsloven § 2. Videre må arbeidsgruppen utrede forholdet til EMK i alle problemstillinger som berører mistenktes eller siktedes rettigheter.

Arbeidsgruppen skal vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag.

Arbeidsgruppen skal foreta en helhetlig og samlet vurdering av dommeravhørs- og observasjonsordningen. Gjennomgåelsen skal herunder omfatte følgende tema:

Dommerens medvirkning og rolle

Dommeravhøret (og observasjonsordningen) har en dobbelt funksjon – dels er det et ledd i politiets etterforskning og dels er det et bevisopptak til bruk i en eventuell senere hovedforhandling. Det kan stilles spørsmål ved om den rolle dommeren har under avhøret i dag er den mest hensiktsmessige, både ut fra praktiske og rettssikkerhetsmessige hensyn. Andre fremgangsmåter kan tenkes, for eksempel adgang til innledende politiavhør med lyd og bilde (eventuelt uten at mistenkte varsles om avhøret, jf. eget punkt nedenfor) før et eventuelt etterfølgende dommeravhør der muligheten til kontradiksjon vil bli ivaretatt. Arbeidsgruppen skal ut i fra de ulike hensyn som gjør seg gjeldende, herunder forholdet til EMK, vurdere om dagens ordning bør endres og foreslå nærmere regler om dette.

Oppnevning av forsvarer og varsling av siktede

Etter straffeprosessloven § 239 skal siktedes forsvarer som hovedregel gis anledning til å overvære avhøret når det er mulig og ikke hensynet til vitnet eller formålet med forklaringen taler mot det. Ordlyden åpner for at det er adgang til å utelukke forsvarerens tilstedeværelse ved et første dommeravhør dersom hensynet til etterforskningen taler mot at forsvareren er til stede. Dersom mistanken er rettet mot en bestemt person, vil denne få status som siktet i og med at det fremsettes begjæring om dommeravhør. Vedkommende har da også krav på å få oppnevnt forsvarer. Det følger av EMK art. 6 nr. 3 d at et dommeravhør ikke kan føres som bevis under hovedforhandlingen dersom siktede ikke har hatt mulighet for å stille spørsmål til vitnet gjennom sin forsvarer, jf. Rt. 1999 s. 586. Dette innebærer at dersom det gjennomføres et avhør av barnet/ den psykisk utviklingshemmede uten at tiltalte har hatt anledning til å stille spørsmål gjennom sin forsvarer, må det gjennomføres et nytt avhør der kontradiksjonen blir ivaretatt.

Eksisterende rettskildemateriale gir ikke et helt klart svar på om det er adgang til å unnlate å varsle siktede om det første dommeravhøret dersom hensynet til etterforskningen eller hensynet til vitnet tilsier det, herunder om det kan oppnevnes forsvarer som pålegges å ikke ta kontakt med klienten før dommeravhøret. I JDs rundskriv om forskriften om dommeravhør heter det at i de tilfelle hvor dommeren finner at forsvareren ikke skal gis anledning til å overvære avhøret, og mistenkte ikke kjenner til straffeforfølgningen, skal retten ikke oppnevne forsvarer i anledning av dommeravhøret. Det er tvilsomt om denne løsningen er i samsvar med gjeldende rett, jf. Rt. 1999 s. 586 og Rt. 2003 s. 1146.

Arbeidsgruppen skal vurdere reglene om forsvarerens tilstedeværelse under avhøret, herunder spørsmålet om det bør være adgang til å unnlate å varsle siktede om avhøret, og om det bør kunne oppnevnes forsvarer som pålegges å ikke ta kontakt med siktede før dommeravhøret.

Observasjonsordningen

Evalueringsrapporten konkluderte med at observasjonsordningen er lite benyttet. Også høringsuttalelsene bekreftet at observasjonsordningen ikke fungerer etter intensjonene. Situasjonen er trolig den samme i dag. Blant annet i lys av de erfaringer som er gjort med observasjonsordningen, samt senere års forskning om barn som vitner m.m., må arbeidsgruppen utrede om observasjonsordningen bør videreføres, eventuelt i endret form, eller om den bør oppheves og erstattes av andre løsninger eller tiltak tilpasset de minste barna og andre som har vansker med å uttrykke seg språklig. Utpeking av spesielt kvalifiserte avhørere eller økt anledning til gjentatte og kortere avhør er eksempler på tiltak som bør vurderes i denne sammenheng.

Fristen for gjennomføring av avhør

Fristen for gjennomføring av dommeravhør er i dag to uker, jf. straffeprosessloven § 239 fjerde ledd. I praksis er det svært mange saker som ikke behandles innen fristen. Arbeidsgruppen skal vurdere om fristreglene bør endres.

Likestilling av sedelighetssaker og andre saker om overgrep mot barn og psykisk utviklingshemmede

Reglene i straffeprosessloven § 234 annet ledd og § 239 om forklaring utenfor rettsmøte er i dag hovedregelen for forbrytelser eller forseelser mot sedelighet. I saker om andre straffbare forhold kan fremgangsmåten benyttes "når hensynet til vitnet tilsier det", jf. straffeprosessloven § 239 annet ledd og forskrift om dommeravhør og observasjon § 1 annet ledd.

Arbeidsgruppen skal vurdere om andre overgrepssaker mot barn og psykisk utviklingshemmede helt eller delvis bør likestilles med sedelighetssakene.

Hvem som skal få være tilstede under avhørene

Dommeravhørsforskriften regulerer adgangen til å følge avhøret for vitnets foresatte, bistandsadvokat, forsvarer og politi. Også andre kan ønske å følge avhøret – for eksempel representanter fra barnevern eller barnehus. Uten uttrykkelige regler er det i praksis opp til den enkelte dommer å avgjøre dette, og praksis varierer. Muligheten for rask og riktig oppfølging av barnet kan tilsi at representanter fra barnevern eller barnehus bør få være til stede. Andre hensyn kan tale i mot slik tilstedeværelse. Arbeidsgruppen må ut i fra de ulike hensyn som gjør seg gjeldende vurdere hvem som bør få anledning til å følge avhøret og foreslå nærmere regler for dette.

Hvor avhørene skal foretas

Møtet med strafferettsapparatet kan oppleves som en stor belastning for barn/ psykisk utviklingshemmede som har vært utsatt for seksuelle overgrep, mishandling og vold. Barnehusene er etablert for å redusere denne belastningen, og skal bidra til at barnet og omsorgsorgspersonene møtes med høy barnefaglig kompetanse i trygge omgivelser.

Ordningen med barnehus er ikke til hinder for at domstolene beslutter dommeravhør et annet sted. Men dersom barnehusenes hjelpe- og behandlingstilbud skal opprettholdes og utvikles, forutsetter dette at dommeravhørene som hovedregel blir gjennomført der. En begjæring om dommeravhør skal i utgangspunktet bringes inn for domstolen i rettskretsen der personen som skal avhøres bor, jf. straffeprosessloven § 12, og det er den enkelte dommer som avgjør hvor avhøret skal foretas. Det er i dag enkelte domstoler som vegrer seg mot å legge avhørene til barnehusene. Bakgrunnen for dette varierer, men lang og tidkrevende reise for de involverte (herunder barnet), lengre fravær og økte kostnader er trukket frem som begrunnelser.

Arbeidsgruppen skal drøfte løsninger for å sikre utnyttelse av den kompetanse og det tilbud som finnes på barnehusene. Blant annet bør gruppen drøfte en mulig sentralisering av avhørene til de domstoler som har barnehus i sin rettskrets og muligheten for økt bruk av fjernmøteteknologi, jf. eget punkt nedenfor.

Bruk av fjernmøteteknologi

Spørsmål om gjennomføring av dommeravhør ved bruk av videokonferanseutstyr er aktualisert ved at flere og flere domstoler nå får slikt utstyr. Barnehusene har allerede dette utstyret. Adgangen til gjennomføring av dommeravhør per videokonferanse (slik at dommeren, og eventuelt andre aktører, følger avhøret på video, uten å være til stede i barnehuset), og eventuelt fremgangsmåten for dette, er per i dag ikke regulert.

Det kan reises innvendinger mot bruk av slik teknologi ved gjennomføring av slike avhør, for eksempel manglende nærhet til partene og barnets og dets foresattes opplevelse av å være betryggende ivaretatt. Arbeidsgruppen skal vurdere om dommeravhør bør kunne gjennomføres som fjernmøte med videooverføring, og i tilfelle foreslå nærmere retningslinjer for dette.

Gjentatte avhør

Gjentatte avhør skal etter dagens regelverk "så vidt mulig unngås", jf. forskriften § 13. Under henvisning til forskningsundersøkelser hevdes det i evalueringsrapporten fra 2004 at det kanskje ikke er like stor grunn til skepsis til gjentatte avhør som tidligere antatt. Arbeidsgruppen skal vurdere om hensynet til barnet eller etterforskningen fortsatt tilsier at gjentatte avhør bør unngås, eller om det er grunnlag for oppmykning av reglene. Spørsmålet må blant annet ses i sammenheng med vurderingen av dommerens medvirkning og rolle, jf. eget punkt foran, for eksempel om det åpnes for adgang til innledende politiavhør.

Utskrift av avhøret

Tradisjonelt er det saksbehandlere ved domstolene som har skrevet ut dommeravhørene. Enkelte steder utføres denne oppgaven av barnehuset. Dette er ressurskrevende arbeid. Evalueringsrapporten fra 2004 konkluderte med at hovedregelen om utskrift av dommeravhørene straks de er gjennomført bør mykes opp, slik at det i større grad blir anledning til å vente med utskrift. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for utskrift av avhør og foreslå nærmere regler om dette, herunder om og når utskrift skal skje, samt hvem som skal ha ansvar for å foreta utskriften.

Vurderingene av de ulike tema må ses i sammenheng med hverandre. Gjennomgangen kan også omfatte andre tema som arbeidsgruppen finner det nødvendig eller ønskelig å utrede.

Arbeidsgruppens konklusjoner og vurderinger skal presenteres i en rapport. Rapporten skal inneholde en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som fremsettes. Rapporten skal fremsettes for Justisdepartementet innen 31. oktober 2011.

 

Arbeidsgruppens medlemmer

• Ole Bredrup Sæverud, statsadvokat (nå politimester i Troms politidistrikt) (leder)
• Nils E. Engeset, dommer ved Sunnmøre tingrett
• Aase Sigmond, Advokatene Sigmond & Ysen
• Tone Davik, politioverbetjent i Kripos
• Kristin Konglevoll Fjell, leder av Statens Barnehus i Bergen
• Åse Langballe, forsker ved NKVTS
   
• Sekretær: Hanne Kristensen Løseth fra Justisdepartementet.