Juryutvalget

Mandat og sammensetning for et utvalg som skal vurdere lekdommerinnslaget når de alvorligste straffesakene behandles i lagmannsretten (Juryutvalget)

 

1. Bakgrunn

I lagmannsrettene er i dag lekdommerinnslaget ulikt ved behandlingen av bevisanker i saker med en strafferamme på mer enn seks års fengsel, og i andre saker. I saker med mer enn seks års strafferamme behandles bevisanker som hovedregel med lagrette (jury) med ti medlemmer. Mindre alvorlige saker behandles i meddomsrett med fire lekdommere.

Det har i de senere årene vært atskillig debatt om juryordningen. Debatten dreier seg særlig om det forhold at det i lagrettesaker ikke gis noen begrunnelse fra lagretten for avgjørelsen av skyldspørsmålet. En begrunnet avgjørelse fra tingretten kan endres i lagmannsretten uten at lagretten begrunner sin kjennelse. Rettsutviklingen ellers har ledet til at det stilles krav om begrunnelse for stadig flere avgjørelser, blant annet ble det i 2008 slått fast av Høyesterett at det gjelder et krav om begrunnelse når anke fra siktede nektes fremmet for lagmannsretten etter straffeprosessloven § 321 annet ledd.

Begrunnelse for avgjørelsen av skyldspørsmålet vil være av interesse ikke bare for tiltalte, men også for eventuelle fornærmede eller etterlatte. Begrunnelsen vil kunne ha betydning for allmennhetens tillit til avgjørelsen.

Blant andre forhold som i den senere tid har vært fremme i debatten om lagretteordningen, kan nevnes at straffesaker ofte er mer kompliserte bevismessig enn tidligere, blant annet ved bruk av bevismateriale fra kommunikasjonskontroll og sakkyndige utredninger. Det har vært reist spørsmål om lagrettens medlemmer får tilstrekkelig veiledning for sin avgjørelse, både hvor bevisbildet er komplisert og hvor lagretten må ta standpunkt til vanskelige juridiske spørsmål.

Den 12. juni 2009 kom Høyesterett i plenum til at den nåværende norske lagretteordningen ikke er i strid med menneskerettighetskonvensjonene. I dom 13. november 2009 kom Høyesterett til at lagmannsretten i jurysaker skal gi en begrunnelse for bevisvurderingen under skyldspørsmålet i sin dom dersom det finnes "springende punkter" under bevisvurderingen.

2. Utvalgets mandat

2.1 Vurdering av lekdommerinnslaget i lagmannsrettene

2.1.1 Lekdommerdeltakelsen i saker som i dag behandles med lagrette

Utvalget skal foreta en bred vurdering av på hvilken måte lekdommere bør delta når lagmannsrettene behandler de bevisankene i straffesaker som i dag behandles med lagrette. Utvalget skal vurdere hvordan samarbeidet mellom fagdommere og lekdommere bør være. Utvalget må herunder ta stilling til om det fortsatt skal være en lagretteordning, om og på hvilken måte avgjørelser kan begrunnes, og om lagretteordningen bør erstattes av meddomsrett. Utvalget skal vurdere hvorvidt det skal innføres skriftlig begrunnelse for avgjørelsen av skyldspørsmålet opp mot hensynet til å sikre juryens uavhengighet.

Dersom utvalget foreslår å videreføre juryordningen uten en plikt til å begrunne avgjørelsen av skyldspørsmålet, skal utvalget vurdere om lagmannsrettens begrunnelse for straffutmålingen skal inneholde noen elementer av bevisvurdering under skyldspørsmålet, sett i lys av Høyesteretts dom 13. november 2009 (Rt. 2009 side 1439).

Utvalgets forslag må sikre at lekdommere gis tilstrekkelig innflytelse ved avgjørelsen av de alvorligste straffesakene. Innslaget av lekdommere er viktig for å sikre demokratisk kontroll med rettsapparatet. Forslaget skal gå ut på at lekdommerne er i flertall ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Ved utformingen av forslaget må utvalget ta hensyn til de krav internasjonale konvensjoner stiller til den norske prosessordningen.

Dersom utvalget går inn for at de alvorligste straffesakene bør behandles i meddomsrett, skal ulike sammensetninger av meddomsretten vurderes. Herunder skal utvalget vurdere om meddomsretten kan settes med færre enn tre fagdommere.

Dersom utvalget går inn for å videreføre lagretteordningen, skal det vurderes hvilke saker som i tilfelle bør behandles med lagrette. Herunder skal utvalget særlig vurdere om saker om grov korrupsjon, jf. straffeloven § 276 b, bør behandles med lagrette.

Dersom utvalget går inn for å videreføre lagretteordningen, skal det også vurderes om lagmannsretten kan settes med færre enn tre fagdommere i lagrettesaker. Utvalget skal også vurdere om det bør gjøres andre endringer i reglene om behandling av straffesaker med lagrette.

Lagretteordningen har flere ganger tidligere vært diskutert, jf. NOU 1992: 28 Toinstansbehandling, anke og juryordning i straffesaker kapittel VI side 81 flg., og Justisdepartementets høringsnotat "Hurtigere behandling av straffesaker", september 2006, s. 25 flg. Utvalget bør ta utgangspunkt i tidligere forslag og fremstillinger ved sine drøftelser.

2.1.2 Dommersammensetningen i saker som i dag behandles i meddomsrett i lagmannsretten

Lagmannsretten blir i dag satt med meddomsrett når den behandler saker med en strafferamme på mindre enn seks års fengsel, der det er anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. I tillegg settes lagmannsretten som meddomsrett når den skal avgjøre spørsmål om straff mv. (straffutmålingsanker) for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år.

Uavhengig av hva utvalget anbefaler hva gjelder lagrettespørsmålet, skal utvalget også vurdere sammensetningen av retten i disse sakstypene. For saker der det er anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, skal prinsippet om at lekdommerne skal være i flertall, videreføres.

2.2 Vurdering av antall dommere i rene fagdommersaker i lagmannsretten

I lagmannsrettene behandles en del saker etter straffeprosessloven av tre fagdommere alene. Det gjelder blant annet avgjørelser om hvorvidt en anke skal fremmes til behandling (ankesilingsavgjørelser), og anke over dom som bare gjelder straffutmålingen eller avgjørelsen av annen reaksjon (hvor strafferammen er lavere enn seks års fengsel), og anke over dom som gjelder tingrettens saksbehandling eller lovanvendelse.

Utvalget skal vurder hvilket antall fagdommere som er hensiktsmessig for disse sakstypene.

2.3 Spørsmål om bruk av lyd- og bildeopptak under ankeforhandling i straffesaker

Justisdepartementet mener gode grunner taler for at det bør innføres en plikt til å ta opp forklaringer fra hovedforhandlingen i tingretten i straffesaker. Dersom en slik plikt blir innført, reiser det seg spørsmål om det bør være adgang til å spille av opptakene i ankeforhandlingen til erstatning for nye vitneforklaringer. Slik avspilling vil kunne spare fornærmede fra å måtte forklare seg flere ganger. Utvalget skal vurdere om det bør være adgang til å spille av opptak fra tingretten til erstatning for nye vitneavhør i lagmannsretten, og i tilfelle på hvilke vilkår det bør være adgang til avspilling.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget skal redegjøre for de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett forslag skal være basert på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.

3. Sammensetning

Utvalget skal settes sammen slik:

Lagdommer Per Jordal, Os, leder
Førstelagmann Dag Bugge-Nordén, Skien
Professor Ragnhild Hennum, Oslo
Banksjef Helge Leikvik, Torsken
Advokat Racha Maktabi, Bærum
Statsadvokat Stina Sveier Nielsen, Kristiansand
Advokat Berit Reiss-Andersen, Oslo
Fylkesmann Inge Ryan, Levanger
Tidl. fylkesmann Mona Røkke, Tønsberg
Professor Asbjørn Strandbakken, Bergen

Justisdepartementet vil oppnevne en eller flere sekretærer for utvalget.

4. Frist for arbeidet mv.

Utvalget skal avgi sin utredning i form av en NOU til Justisdepartementet snarest mulig og senest innen 1. juni 2011.

Den budsjettmessige rammen for utvalgets arbeid vil bli fastsatt særskilt. Om godtgjøring gjelder bestemmelsene i Statens personalhåndbok om godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg. Utvalget skal ha eget arkiv.

Juryutvalget skal ha slik sammensetning:

Lagdommer Per Jordal, Os, leder
Førstelagmann Dag Bugge-Nordén, Skien
Professor Ragnhild Hennum, Oslo
Banksjef Helge Leikvik, Torsken
Advokat Racha Maktabi, Bærum
Statsadvokat Stina Sveier Nielsen, Kristiansand
Advokat Berit Reiss-Andersen, Oslo
Fylkesmann Inge Ryan, Levanger
Tidl. fylkesmann Mona Røkke, Tønsberg
Professor Asbjørn Strandbakken, Bergen