Mandat for og sammensetning av utvalg som skal granske straffesakene mot Fritz Moen

Oppnevning av utvalg for å granske straffesakene mot Fritz Moen

1. Innledning

Ved tiltalebeslutning 11. april 1978 ble Fritz Moen, som var døv og talehemmet og hadde nedsatt førlighet i en arm, satt under tiltale for drap og voldtekt av Torunn F. Ved Frostatings lagmannsretts dom 29. mai 1978 ble han dømt til fengsel i 20 år og sikring inntil 10 år. Etter anke til Høyesterett ble fengselsstraffen redusert til 16 år. Den 15. september 1981 ble Moen igjen satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett, for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid H. Han ble dømt 18. desember 1981 til fengsel i 5 år, i tillegg til den straff han var idømt av Høyesterett i Torunn-saken. Dommen ble anket til Høyesterett, men anken ble avvist.

Moen begjærte gjenopptakelse av begge drapssakene i 2000. Ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse i 2002 ble begjæringen ikke tatt til følge for noen av sakene. Kjennelsen ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i oktober 2003 tillot gjenopptatt Sigrid-saken fordi det var mest sannsynlig at de biologiske spor som ble funnet på åstedet ikke kunne tilbakeføres til Moen. Når det gjaldt Frostating lagmannsretts dom av 29. mai 1978 i Torunn-saken, fant utvalget at vilkårene for gjenopptakelse ikke var oppfylt.

Ved Borgarting lagmannsretts dom 7. oktober 2004 ble Moen frifunnet for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid H. Ved begjæring 13. oktober 2004 til Gjenopptakelseskommisjonen begjærte Moen på ny gjenopptakelse av Torunn-saken. Moen avgikk ved døden 28. mars 2005. Moens bror ønsket at behandlingen av Moens gjenopptakelsesbegjæring skulle gå sin gang. Den 15. juni 2006 besluttet kommisjonen at det var grunnlag for å gjenoppta saken. Det ble særlig vist til at en person på dødsleiet hadde innrømmet at det var han som hadde drept Torunn. Borgarting lagmannsrett frifant Moen i denne saken 24. august 2006. 

2. Gjenstanden for granskning

Granskningen skal omfatte straffesakene mot Fritz Moen fra det tidspunkt politiet startet etterforskningen til Borgarting lagmannsrett avsa frifinnelsesdom 24. august 2006. Også behandlingen av begjæringene om gjenopptakelse av straffesakene skal omfattes av granskningen.

Granskningen skal primært rette seg mot politiets og påtalemyndighetens behandling av sakene. Utvalget skal vurdere om de reglene i lov, forskrift, retningslinjer etc. som gjaldt på de aktuelle tidspunktene, ble fulgt, og om det skjønnet som ble utøvd innenfor de rammene rettsreglene ga, var forsvarlig. Granskningen skal særlig ha for øyet om disse myndighetene til enhver tid har oppfylt sin plikt til å sørge for at straffesakene ble tilstrekkelig opplyst. Utvalget skal vurdere hvilket bevismateriale og hvilke opplysninger som forelå på de ulike stadier av sakene, og hvordan dette materialet ble vurdert av påtalemyndigheten og presentert for domstolene, dvs. hvilket faktisk grunnlag domstolene bygget sine avgjørelser på. Det skal særlig legges vekt på om og eventuelt i hvilken grad påtalemyndigheten hadde opplysninger som kunne skape berettiget tvil om hvorvidt tiltalene og senere dommene var riktige, på hvilket tidspunkt slike opplysninger eventuelt forelå, hvordan de i så fall ble vurdert av påtalemyndigheten og hvordan de ble presentert for domstolene under behandlingen av straffesakene og under behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringene.

Selv om granskningen primært skal rette seg mot politiets og påtalemyndighetens behandling av saken, må utvalget ta hensyn til at også en rekke andre aktører – særlig forsvarere og sakkyndige – har deltatt i prosessene. Utvalget bør også se på den måten disse aktørene har opptrådt på under sakene.

Også domstolene har vært sentrale i straffesakene mot Fritz Moen. Granskning av uavhengige domstoler av et regjeringsoppnevnt utvalg reiser konstitusjonelle spørsmål som det er behov for å avklare før granskningsmandatet kan ferdigstilles på dette punktet. Justisdepartementet vil snarest foreta de nødvendige avklaringer, og komme tilbake med et tilleggsmandat til utvalget om granskning av domstolene.

Utvalget skal søke å avdekke om regelverket som gjaldt for behandlingen av straffesakene fungerte tilfredsstillende, og om eventuelle svakheter er avhjulpet gjennom senere lovreformer. I den grad svakheter i regelverket ikke allerede er rettet opp, skal utvalget foreslå lovendringer og endringer i retningslinjer som kan bidra til å redusere risikoen for uriktige domfellelser i fremtiden.

Det hører ikke under mandatet å vurdere om noen person som har hatt befatning med saken, har gjort seg skyldig i noe straffbart forhold. Utvalget står imidlertid fritt til å uttale kritikk i den grad utvalget finner dette berettiget.

Utvalget skal ikke ta stilling til om Moens arvinger har krav på erstatning eller oppreisning. Slike krav vil bli behandlet etter de alminnelige reglene om erstatning etter uberettiget strafforfølgning.

3. Sammensetning

Utvalget skal ha slik sammensetning:

• Professor Henry John Mæland, Bergen
• Lagdommer Inger Marie Dons Jensen, Hamar
• Tidl. fylkespsykiater Ingrid Lycke Ellingsen, Drammen

Det vil bli oppnevnt en sekretær for utvalget i samråd med Justisdepartementet.

4. Tidsfrist, økonomiske og administrative konsekvenser mv.

Utvalget skal, i den grad det foreslår endringer i lov, forskrift eller annet regelverk, gjøre rede for hvilke økonomiske, administrative eller andre vesentlige konsekvenser forslagene vil få. Minst ett av forslagene skal baseres på uendret ressursbruk. Eventuelle lovforslag skal være forenlige med Norges internasjonale forpliktelser, og utformes i samsvar med retningslinjene i heftet Lovteknikk og lovforberedelse (2000), utarbeidet av Justisdepartementets lovavdeling.

Utvalget skal ferdigstille sin utredning innen 31. mai 2007.