Ekspertutvalg for å vurdere sterkere tematisk organisering i psykisk helsevern
Styre/råd/utvalg | Helse- og omsorgsdepartementet
Utvalget utredet mulighetene for en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern. Målet er å forbedre kvaliteten i behandlingen og bidra til at pasientene kommer raskere til riktig behandling.
Utvalget skulle svare på:
- Hvilke pasientgrupper/tilstander kan nyttiggjøre seg mer spesialisert organisering?
- Hvordan legge til rette for at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandlingen?
- Hvordan organisere dette slik at tjenestene blir koordinerte, helhetlige og av god kvalitet for pasienter og pårørende?
- Hvordan organisere dette slik at tjenestene blir best mulig i stand til å samarbeide med kriminalomsorgen og andre tjenester med ansvar for grupper hvor psykiske lidelser er utbredt og slik at innsatsen overfor disse gruppene blir styrket?
Formålet med utredningen er å bidra til at pasientene får tilgang til den beste kompetansen og behandlingen for sin lidelse, samtidig med at fagfolkenes kompetanse benyttes best mulig.
Tjenestene skal være godt organisert med sikte på rask tilgang til riktig hjelp. Tilgang til kunnskap om virksom behandling, systemer for måling av kvalitet og faglige fellesskap som legger til rette for fagutvikling og kompetanseheving er viktig for kvalitet i tjenestetilbudet, samt for å rekruttere og beholde fagfolkene. Hvordan dette kan styrkes var en viktig oppgave for utvalget å utrede.
Utvalget la til grunn at det skal være et godt helhetlig tilbud i psykisk helsevern, at psykiske helsetjenester skal ha god kvalitet, være godt koordinerte og tilgjengelige og nær der folk bor, samtidig som det legges til rette for mer spesialiserte tjenester der dette er hensiktsmessig for å oppnå gode behandingsresultater. Et premiss skal være at behandling så langt det er mulig og hensiktsmessig skal være nært tilgjengelig og at pasientene skal tilbys et helhetlig tilbud og kontinuitet i behandling.
Utvalget vurderte hvem som kan nyttiggjøre seg av sterkere tematisk organisering. Noen eksempler kan være enkeltdiagnoser/tilstander, lavfrekvente lidelser og komplekse tilstander. Utvalget ble blant annet bedt om å vurdere om tjenester til barn og unge tematisk kan organiseres bedre for å oppnå best mulig behandlingsresultat.
Inkludering og avgrensninger
Utvalget skulle også se på tjenestene pasientene i psykisk helsevern tilbys i dag, både generelle og spesialiserte tjenester som gis som tilbud ved sykehusene og DPS/BUP og som er organisert som døgntilbud, polikliniske tilbud, digitale tjenester og spesialiserte team rundt pasienten. Det var et viktig premiss at spesialisert kompetanse skal være tilgjengelig for alle som har behov for det, uavhengig av bosted, for eksempel for barn i barnevernet og personer under kriminalomsorgens ansvar.
Videre skulle utvalget vurdere hvordan en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern kan innrettes for at tjenestene skal bli best mulig i stand til å samarbeide med andre relevante sektorer med ansvar for grupper hvor psykiske lidelser er utbredt.
Hvilke pasientgrupper/tilstander kan nyttiggjøre seg sterkere tematisk organisering?
Utvalget vurderte hvilke pasientgrupper/tilstander som kan nyttiggjøre seg av et mer spesialisert tilbud. En del av pasientene som henvises til psykisk helsevern har flere samtidige lidelser og behov for et godt breddetilbud og helhetlige og koordinerte tjenester. Andre kan få best behandlingsresultat av mer spesialiserte tilbud. Noen trenger begge typer tilbud. Dette vil være knyttet til pasientens behov og funksjonsnivå og må vurderes individuelt.
Noen eksempler kan være behandling for enkelte tilstander (enkelte tvangslidelser, spiseforstyrrelser mv.), lavfrekvente lidelser hvor det er behov for å etablere tilbud med spesialisert kompetanse eller komplekse lidelser (for eksempel personer med alvorlige og komplekse lidelser/sykdommer som trenger at spesialisert kompetanse sentreres rundt dem heller enn å måtte oppsøke mange ulike aktører).
Kunnskapsbaserte tjenestetilbud
Kunnskap om anbefalte behandlingsmetoder og -forløp, hva som gir økt utbytte av behandling og for hvilke pasienter, samt informasjon om innhold i og resultat av behandlingen er viktig for både ledere, behandlere, pasienter og pårørende. Dette gir føringer for hvordan helsepersonellets kompetanse utvikles og benyttes best mulig, noe som blir særlig viktig framover i og med at det er et økt behov for tjenester.
Utvalget ble bedt om å vurdere hvordan det kan legges til rette for at kunnskap, forskning, fagutvikling og kontinuerlig forbedring ligger til grunn for behandlingen.
Videre ble utvalget bedt om å vurdere hvordan tiltak innen kompetanseutvikling, utdanning og oppgavedeling mellom personellgrupper kan understøtte en bedre pasientbehandling, organisering og bedre kapasitet i tjenestene.
Organisering av tjenestene
Måten spesialisert kompetanse organiseres på kan ha betydning for den enkelte pasient, fagfolk og for det generelle tilbudet i psykisk helsevern. Organiseringen må innrettes slik at den fremmer kvalitet i utredning, behandling og oppfølging, samtidig som tilgjengelighet, kontinuitet og kvalitet i både de generelle og mer spesialiserte tilbudene ivaretas.
Utvalget ble bedt om å innhente og se hen til eksempler fra utlandet og fra spesialisering i helseforetakene i dag, for eksempel gjennom organisering av døgn- og poliklisk behandling, spesialiserte team, fagnettverk, tyngdepunktfunksjoner, bruk av kommunikasjonsteknologi, kompetansemiljø mv. Utvalget ble videre anbefalt å kontakte Samisk nasjonal kompetansetjeneste -psykisk helsevern og rus (SANKS) ved Finnmarkssykehuset og Sametinget for å få innspill til hvordan det samiske perspektivet kan innarbeides i arbeidet.
Utvalget ble bedt om å vurdere hvordan man best mulig kan organisere spesialiserte tilbud og samtidig ivareta behovene for koordinerte og helhetlige tjenester. Utvalget ble også bedt om å vurdere fordeler og ulemper ved ulike organisatoriske løsninger.
Vurdering av fordeler og ulemper og generelle krav til utredningen
Det er fordeler og ulemper for den enkelte pasient, for fagfolk og for breddetilbudet i psykisk helsevern ved å spesialisere kompetanse. Utvalget ble bedt om å drøfte fordeler og ulemper ved økt spesialisering, og se på løsninger som kan motvirke ulemper som følge av spesialisering.
Utvalget ble oppfordret til å foreta en vurdering av risiko og utilsiktede følger, f.eks. skjevfordeling/dreining, interne ventetider, bytter av behandlere mv.
Det ble forutsatt at utvalget benyttet seg av tilgjengelig kunnskap som var relevant for utvalgets arbeid.
Utvalget ble bedt om å følge kravene i utredningsinstruksen med de føringer og avgrensinger som fulgte av mandatet. Det var blant annet viktig å vurdere alternative tiltak for å kunne realisere mål for utviklingen av tjenesten og vurdere økonomiske konsekvenser av ulike tiltak. Utvalget skulle legge til grunn at foreslåtte endringer skal kunne gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer både for spesialisthelsetjenesten og på kommunenivå.
Involvering
Utvalget ble bedt om å sikre at tjenestene og brukerne opplever å være en del av prosessen og at det etableres et kunnskapsgrunnlag om behovet.
Kortreferater
I ekspertutvalgets første møte var temaet hvordan mandatet skulle forstås med forberedte innlegg fra alle utvalgsmedlemmene. Statssekretær Karl Kristian Bekeng presenterte det politiske bakteppet. Det ble opprettet to undergrupper som skulle forberede spørsmål til helseforetak om dagens organisering av psykisk helsevern og muligheter for ytterligere spesialisering.
I ekspertutvalgets andre møte presenterte representanter fra Helsedirektoratet pågående arbeid med revidert veileder for psykisk helsearbeid i kommunene og en ny tverrsektoriell veileder for barn og unges psykiske helse. Innlegg om dagens organisering i BUP og voksen-feltet ble gjennomgått som forberedelse til å sende forespørsel til hvert helseforetak. Møteplan for våren 2023 ble fastsatt.
I ekspertutvalgets tredje møte, som gikk over to dager i Bergen, ble status for arbeid med nasjonale pasientforløp i Helsedirektoratet og nytt nasjonalt kvalitetsregister for psykisk helsevern voksne i Helse Stavanger presentert. Utvalget fikk en innføring i firedagersbehandling mot tvangslidelse og organisering av spissede tilbud ved klinikk for psykisk helse barn og unge i Helse Bergen. Utvalget diskuterte utkast til disposisjon for rapporten og innspill til arbeidet med opptrappingsplan for psykisk helse.
I sitt fjerde møte gikk ekspertutvalget gjennom innspill fra landets helseforetak på nåværende organisering og muligheter for ytterligere tematisk organisering av psykisk helsevern. Utvalget fikk presentert hvordan Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har bidratt til å innføre kunnskapsbasert traumebehandling i psykisk helsevern. Utvalget fikk også presentert et forskningsprosjekt ved Sykehuset Innlandet som undersøker effekt av kognitiv terapi mot sosial angst hos ungdom gitt som videokonsultasjon sammenlignet med fysisk oppmøte.
Ekspertutvalget hadde sitt femte møte på Hamar.
Her ble det presentert arbeid med barn og unges helsetjeneste samt kunnskapsbasert behandling av spiseforstyrrelser.
Representanter fra Sykehuset Innlandet presenterte arbeid med løpende kvalitetsarbeid i psykisk helsevern, og behandlingstilbud til pasienter med samtidig rus og psykiske lidelser.
Utvalget gikk gjennom forslag til beskrivelse av kunnskapsbasert praksis.
Ekspertutvalget hadde et digitalt arbeidsmøte for å gjennomgå utkast til innledende kapitler samt videre plan for ferdigstilling av rapporten.
I ekspertutvalgets sjuende møte, som gikk over to dager i Trondheim, var det innledninger om Choice And Partnership Approach (CAPA) -modellen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helsepersonellkommisjonens arbeid ved utvalgsleder Gunnar Bovim, arbeid med tidlig avklaring av henviste pasienter ved Nidaros DPS og Nidelv DPS, matriseorganisering ved Bærum DPS, og Improving Access to Psychological Therapy (IAPT) ved professor David Clark, Oxford University, UK.
Utvalgsmedlemmene presenterte sine forslag til anbefalinger og tiltak som deretter ble diskutert i mindre grupper.
Ekspertutvalget møttes digitalt for å gjennomgå forslag og anbefalinger knyttet til vurdering av henvisninger, prosedyrer for inntak, prinsipper for tematisk organisering og infrastruktur for kvalitet.
I sitt niende møte fikk ekspertutvalget en orientering om arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan, og professor emeritus Torleif Ruud fra AHUS orienterte om et forskningsprosjekt som undersøkte effekten av å ha psykologer utplassert på fastlegekontor. Utvalget gikk gjennom utkast til rapport med forslag og anbefalinger.
I ekspertutvalgets tiende møte ble utkast til rapport gjennomgått. Hanne Elisabeth Strømsvik fra Helsedirektoratet oppdaterte utvalget på arbeidet med å revidere nasjonale pasientforløp innen psykisk helse og rus.
Ekspertutvalget møttes digitalt for å gjennomgå forslag og anbefalinger i rapporten.
Frist
Utvalget leverte 31. januar 2023 et innspill til opptrappingsplan for psykisk helse (PDF). Endelig rapport ble levert 15. september 2023.
Utvalgets medlemmer
- Benedicte Thorsen-Dahl (leder), divisjonsdirektør psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik
- Ester Marie Stornes Espeset, psykologspesialist/PhD ved BUP Helse Fonna, Kopervik
- Jon Tomas Finnsson, avdelingsdirektør i helsefagavdelingen i Helse Nord, Bodø
- Ane Bekkestad Fjose, enhetsleder ved BUP Gjøvik, Gjøvik
- Bjarne Kristian Aaslie Hansen, professor ved senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, Bergen
- Kim Edgar Karlsen, fagsjef i Norsk psykologforening, Oslo
- Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, Hamar
- Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege i Fredrikstad kommune, Moss
- Espen Gade Rolland, leder av faggruppe innen psykisk helse og rus i Norsk sykepleierforbund, Drammen
- Karl Olaf Sundfør, brukerrepresentant, sentralstyremedlem Mental Helse, Sauda
- Elin Ulleberg, klinikksjef psykisk helsevern, allmenn rehabilitering og sikkerhet ved St. Olavs hospital, Trondheim