Dialogmøte i Tromsø
Tema Utdanning og inkludering 03. 11.2010
Artikkel | Sist oppdatert: 18.04.2011 | Barne- og familiedepartementet
Inkluderingsutvalgets dialogmøte i Tromsø fokuserte på tema utdanning. Dialogmøtene var delt i tre: ett på grunnskolen Borgtun, ett på videregående skolen Breivika og et forsknignsseminar på Universitetet i Tromsø. Til sammen deltok ca 500 mennesker på dialogmøtene i Tromsø, hvorav ca 400 var elevene på Breivika.
Inkluderingsutvalgets dialogmøter i Tromsø fokuserte på tema utdanning. Dialogmøtene var delt i ett på grunnskolen Borgtun, ett på videregående skolen Breivika og et forskningsseminar på Universitetet i Tromsø. Til sammen deltok ca 500 mennesker.
Grunnskolen Borgtun
En tverrfaglig sammensetting av representanter for skole, foreldre og kommune, samt prosjektleder for Språkløftet var tilstede på frokostmøte på Borgtun skole. Språkløftet Tromsø har utviklet "Tromsømodellen", en helhetlig tiltakskjede for nyankomne barn og foreldre med fokus på språkmestring, foreldresamarbeid og samarbeid om overgang fra barnehage til grunnskole. Blant innspillene utvalget fikk var mer fokus på rutinene rundt overgangene fra barnehage til barneskole, barneskole til ungdomskole og til videregående og ønsket om en ”ordinærisering” av flerkulturelle utfordringer i skoleverket generelt, i stedet for å behandle dem som enkeltelever og unntakstilfeller.
Videregående skole Breivika
Tilstede på debattmøtet på Breivika videregående var ca 400 elever og 50 lærere. En debatt mellom rektor på Breivika, Elevorganisasjonen Troms, Norut og Næringsforeningen i Tromsø fokuserte på det store frafallet blant minoritetselever, og viktigheten av godt norsk for at elever med innvandrerbakgrunn skal gjennomføre og ha utbytte av utdanningen ble understreket, samt behovet for flere læreplasser. Det ble tatt til orde for mer eller bedre rådgivning og karriereveiledning, og representanter fra Elevrådet mente at noe av problemet for integrering lå i usynliggjøring av minoritetselevene, og at alle elevene selv må ta ansvar for å hindre marginalisering av innvandrerbefolkningen. Forskeren fra NORUT la frem sin forskning som viste hvordan frafall i videregående i 1994-kullet 15 år frem i tid hadde hatt levekårsmessige konsekvenser for elevene som falt fra, både i form av langt lavere inntekt og høyere grad av arbeidsløhset enn elevene som ikke hadde frafall.
Bilder fra Breivika er lagt ut på utvalgets Facebookside
Se hva noen av elevene sa om integrering her på Youtube
Forskning på utdanning ved Univeristet i Tromsø
På fagsminaret på Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning holdt Marit Westergaard og Merete Andersen fra Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) innlegg forskningen på morsmålsundervisning, der de etterlyste større og mer langsiktige prosjektsatsning på feltet for å kunne avklare effekten av morsmålsopplæring i skoleverket. Den norsk-tamilske universitetstudenten Ishanee Nirmalanathan snakket om sine praktiske erfaringer med sin morsmålundervisning utenfor det ordinære skolesystemet. Marit Aure fra Norut la frem forskning på ledertreningsprogrammet Global Future, som viser at også høyt kvalifiserte innvandrere har problemer på arbeidsmarkedet, vanskelighet med å gjøre egen bakgrunn relevant, mangelen på sosiale nettverk og sosiale koder og lokal kunnskap om arbeidsmarkedet.
Lokalavisen Nordlys dekket dialogmøtet på Breivika. Studentavisen i Tromsø dekket dialogmøtet på UiT.