Vil ta nye grep for mer rettferdig konkurranse i dagligvaremarkedet
Pressemelding | Dato: 10.05.2022 | Nærings- og fiskeridepartementet
Næringsminister Jan Christian Vestre varsler i forbindelse med dagligvareseminaret tirsdag 10. mai fire tiltak for å sikre bedre maktbalanse i dagligvaremarkedet og bidra til bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne.
– Jeg gjentar at jeg er svært bekymret for situasjonen i dagligvaremarkedet. Det er for få aktører og det er for vanskelig for nye utfordrere å etablere seg. Derfor vil vi se på flere tiltak som skal bidra til bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er krevende. Regjeringen ønsker å sikre bedre maktbalanse i verdikjeden for mat, gjennom bedre tilsyn, større åpenhet og mer rettferdig fordeling av verdiene i hele verdikjeden. Regjeringen vil derfor prioritere arbeidet med å styrke konkurransen for å ivareta forbrukernes interesse av bedre utvalg og lavere priser.
Tiltak 1: Vil negative servitutter til livs
Tilgangen til attraktive butikklokaler har betydning for konkurransen og har blitt pekt på som et viktig etableringshinder. I kampen om å sikre gode butikklokaler har det oppstått en praksis der eiendomsselskaper med tilknytning til de store dagligvarekjedene knytter klausuler eller servitutter til eiendommer for å hindre at konkurrenter etablerer seg i det aktuelle markedet.
– Nye aktører må ha tilgang til lokaler, men vi ser at store aktører hindrer nyetableringer i lokaler de ikke selv eier eller bruker. At en aktør skal nekte andre aktører å etablere seg er en skikkelig uting og hører ikke hjemme noe sted. Derfor vil jeg allerede før sommeren sende på høring forslag om å regulere dagligvarekjedenes bruk av slike servitutter, sier Vestre.
Tiltak 2: Utrede egne merkevarer og vertikal integrasjon
Vertikal integrasjon har ulike virkninger for konkurranseforholdene i verdikjeden for mat. At aktører eier og driver flere ledd av verdikjeden, for eksempel ved å kjøpe opp leverandører, starte opp egen grossistvirksomhet og lansere egne merkevarer (EMV), kan bidra til økt vareutvalg for forbrukerne. Hvorvidt EMV har flest positive eller negative virkninger på konkurransen, og dermed priser, utvalg og innovasjon i verdikjeden for mat, er omstridt både blant forskere og markedsaktører.
– Jeg ønsker å utrede bruken av egne merkevarer nærmere. Det arbeidet skal vi i gang nå før sommeren. Det er viktig å vurdere hvilken virkning EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget, før vi vurderer eventuelle reguleringer. Vi vil også vurdere om det bør pålegges begrunnelsesplikt ved store forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer, sier næringsministeren.
Tiltak 3: Se på mulighetene for regulering av prisdifferensiering
Det har lenge vært stor oppmerksomhet om forskjellene i prisene fra den enkelte leverandør til de forskjellige dagligvarekjedene, og flere har foreslått begrensninger eller forbud mot forskjeller i innkjøpspriser.
– Jeg er villig til å vurdere alle tiltak og virkemidler. Jeg forstår argumentene mot at enkelte aktører får langt bedre innkjøpspriser enn andre, og at det da blir vanskeligere å etablere seg i dagligvaremarkedet. Å forby prisdifferensiering er et radikalt tiltak og kan få negative konsekvenser for matvareprisene. Derfor er det viktig at vi vurderer mulige tiltak nøye, sier Vestre.
Risikoen ved å innføre et generelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser, er at insentivene til å fremforhandle bedre vilkår kan bli svekket, fordi konkurrentene også vil få den samme fordelen. Tilsvarende kan leverandørene i mindre grad ønske å gi rabatter, fordi disse også må gis øvrige innkjøpere.
Næringsministeren vil derfor invitere til innspill om hvordan en regulering kan utformes, og som samtidig ikke fører til at motivasjonen til å konkurrere svekkes slik at prisene ut til forbrukerne øker.
Tiltak 4: Vil gi Konkurransetilsynet større muskler
Dagligvaregrupperingene overtar i stadig større grad kontroll over flere ledd i verdikjeden for dagligvarer. Det kan være aktuelt å gi Konkurransetilsynet flere verktøy for å håndheve regelverket.
– Jeg vil se på tersklene for når dagligvarekjedene og leverandørene anses som dominerende aktører i markedet, slik at det blir enklere for konkurransetilsynet å håndheve sunn konkurranse, sier næringsministeren.