Vil styrke samisk i barnehager, skoler og høyere utdanning

I dag legger regjeringen fram den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Temaet for årets melding er kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning.

– Regjeringen vil at flere barn skal få et samisk barnehagetilbud, og at flere elever velger samisk i skolen. Vi trenger også at flere fullfører videregående med samisk, slik at flere kan gå videre til samiske lærerutdanninger og andre samiske studier. Får vi til dette, vil vi styrke samisk språk og identitet i samfunnet. Jeg er glad for at vi er enige med Sametinget om situasjonsbeskrivelsen. Nå skal vi ta fatt på arbeidet med å følge opp viktige innsatsområder, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).    

– Mangelen på ansatte som behersker samisk, er en stor utfordring for hele samfunnet. Vi trenger ikke bare mer samiskkompetanse på utdanningsområdet, men også innen helse, barnevern, medier, rettsvesen og offentlig forvaltning. Derfor må vi gjøre mer i høyere utdanning. Det bør bli flere og mer tilgjengelige studietilbud, fagmiljøene bør styrkes og det bør legges til rette for å rekruttere bredere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

– Mange aktører har ansvar, oppgaver og virkemidler som kan bidra til å videreutvikle og styrke samiske språk. Skal vi nå målene vi har satt oss, er det behov for koordinerte tiltak på tvers av myndighetsnivå og sektorer over tid. Jeg har tro på at et godt samarbeid mellom blant annet utdanningsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner vil gi positiv effekt, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). 

Stor mangel på samisklærere

Meldingen beskriver flere utfordringer i barnehager, grunnopplæring og høyere utdanning:

• Mangelen på samisklærere er stor. Lav rekruttering til både barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen, i kombinasjon med lekkasje til andre yrker, påvirker muligheten til å tilby samiske barn et godt pedagogisk tilbud og god opplæring.
• Mange elever velger bort samisk i videregående opplæring. Det gjør at færre kan søke og søker høyere utdanning i eller på samisk.
• Det er vanskelig å rekruttere til faglige stillinger i samisk i universitets- og høyskolesektoren.

Her er noen av regjeringens innsatsområder for å møte utfordringene:

Styrke samisktilbud i barnehager og skoler

Regjeringen ønsker å øke mulighetene for at samiske barn i hele landet kan få et samisk barnehagetilbud, og bedre informasjonen om rettigheter og muligheter. Fra før har regjeringen sikret gratis barnehagetilbud i Nord-Troms og Finnmark fra høsten 2023.

På skoleområdet ønsker regjeringen å gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk, og styrke kvaliteten i opplæringstilbudet. Blant annet skal skoleeiers plikt til å gi informasjon om samiske elevers rettigheter gjøres tydeligere, og regjeringen foreslår å utvide retten til opplæring i samisk i videregående opplæring til alle som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen. Kunnskapsdepartementet vil også utrede tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten i fjernundervisningen til elever som får opplæring i samisk.

Det er mangel på samiske læremidler. Kunnskapsdepartementet og Sametinget vil ha videre dialog om hvordan læremiddelsituasjonen kan forbedres.

I arbeidet med et nytt system for etter- og videreutdanning for ansatte i barnehage og skole, som kommer i 2025, vil regjeringen i tillegg jobbe for å sikre god kompetanseutvikling i samisk.

Rekruttere flere til samiskspråklig høyere utdanning og forskning

Innenfor høyere utdanning ønsker regjeringen at det skal tilbys flere og mer tilgjengelige studier, for eksempel i form av fleksible og mer desentraliserte utdanningstilbud. Det gjelder også utenfor det samiske forvaltningsområdet, fordi den samiske befolkningen bor spredt i landet. Regjeringen vil vurdere flere grep som kan gi bedre rekruttering, for eksempel å styrke begynneropplæringstilbudet i samisk. Regjeringen vil også se på muligheten for at de som er tilsatt i undervisningsstilling, men som mangler lærerutdanning eller samiskkompetanse, kan få formelle kvalifikasjoner.  

Regjeringen vil at lærestedene skal legge til rette for vekst i de samiske fagmiljøene, og gjennom forskning utvikle og styrke de samiske språkene. Dette er en forutsetning for igjen å øke antall språkbrukere.

Regjeringen oppfordrer også UiT - Norges arktiske universitet og Samisk høgskole til å vurdere hvordan de kan bistå andre universiteter og høyskoler i å ivareta perspektiver om samisk kultur og samenes rettigheter i profesjonsutdanningene.

Regjeringen vil prioritere å bygge kompetanse som gir et bedre grunnlag for samisk språkopplæring og opplæring på samisk i fremtiden. Det vil være et langsiktig arbeid som krever ulike grep over tid, og regjeringen tar sikte på en oppfølging i statsbudsjettet for 2024. 

– Dette meldingsarbeidet er bare starten på arbeidet med å styrke samisk på utdanningsfeltet. Vi vil fortsette den gode dialogen vi har hatt med Sametinget og andre viktige aktører, sier Brenna.

Dialog med Sametinget

Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har hatt dialog med Sametinget underveis i meldingsarbeidet. Sametingets syn framkommer i meldingen.

– Stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av en av de største utfordringene det samiske samfunnet står overfor, og den vil være del av grunnlaget for Sametingets arbeid de neste årene. Vi har vært tett involvert i utarbeidelsen, og fremover vil vi være en aktiv pådriver for å løse utfordringene. Vi har også forventninger til regjeringens oppfølging. Et sentralt mål for oss er å ruste utdanningsinstitusjonene for å møte den samiske lærerkrisen med et stabilt utdanningstilbud. Det har også vært viktig å gjennomgå virkemiddelbruken for rekruttering av flere studenter inn i samiske utdanningstilbud, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

• Les hele stortingsmeldingen