Godt arbeidsmiljø - god forvaltning av formuen

Kjære alle sammen.

Ikke minst – kjære venner i STAMI.

Gratulerer med ny faktabok som gir oss viktig kunnskap og nyttige verktøy i jobben med å bygge et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassene der verdiene og velferden skapes. 

Det norske arbeidslivet står overfor store utfordringer og krevende omstillinger i tiden som kommer.

Det vil føre til endringer i arbeidsoppgaver og arbeidsforhold.

Det vil føre til endringer i arbeidsmiljøet.

Derfor trenger vi kunnskap som setter oss i stand til å ta de riktige grepene for å bygge et godt arbeidsmiljø og forebygge sykefravær.

Derfor trenger vi STAMI.

For 110 år siden la regjeringen fram forslag til lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter.

Her kan vi lese om et helt annet arbeidsliv enn det vi kjenner i dag.

Arbeidsdagene var lange og tunge og risikoen for skader og sykdommer stor. I lovforslaget redegjøres det grundig for ulike yrkesgruppers arbeidsmiljø.

Her kan vi lese om farlig arbeid på lagre og pakkhus.

Om helseskadelig arbeid i lange tunneler med dårlig luft.

Om kummerlige forhold i arbeiderboliger.

Anleggsarbeidere som jobbet skift måtte ofte dele de samme sengene. Det står beskrevet slik i det gamle dokumentet:

«Naar dagskiftet staar op og skal på arbeide, kommer natskiftet ind og tar de samme senger i bruk. Hvordan disse senger blir, kan man tænke sig til.»

Den Norske Nationalforening mot Tuberkulosens bekymringer for smitte i arbeiderboligene ble grundig referert.

Og det var ikke bare smitte av sykdommer de bekymret seg for:

«Også den moralske smitte, som slike forhold gir anledning til, bør veie tungt. Vi skal eksempelvis nævne, at det er nokså almindelig, at et arbeidslags kvindelige kokke deler soverum med laget. De forhold, som skapes ved slike mislige tilstande, har betydning ikke alene for den enkelte, hvis helse knekkes, men for det hele samfund.»  

Det er lov å trekke på smilebåndet.

Men det hviler et stort alvor over dette 110 år gamle lovforslaget og forholdene det beskriver.

Ikke minst viser det at vi har gått en veldig lang vei.

Arbeidstakernes rettigheter og arbeidsmiljøet har utviklet seg til det bedre. Trinn for trinn.

Den norske befolkningen har opplevd en bedring i levekår og helse. Trinn for trinn.

Landet vårt har blitt et velferdssamfunn. Trinn for trinn.

Men nå – kjære venner – nå står vi overfor en ny utvikling.

En utvikling som det også hviler et stort alvor over.

En utvikling som truer det vi har bygget opp trinn for trinn.

Fram til nå har vi hatt sterk vekst i aldersgruppene som jobber.

Men i tida som kommer vil aldersgruppa 20-66 år slutte å vokse og etter hvert bli mindre.

All befolkningsvekst vil komme i aldersgruppa over 66 år.

Det vil gjøre det krevende å produsere varene, levere tjenestene og skape verdiene.

Det vil gjøre det krevende å finansiere og opprettholde velferdssamfunnet vårt.

Derfor trenger vi flere i arbeid og færre på trygd.

Mer enn 600.000 personer står utenfor arbeidslivet.

Mange av dem kan – og vil – jobbe.

Vi må ta i bruk kreftene deres.

Arbeidsmarkedsmeldinga som jeg la fram for noen uker siden handler om hvordan vi skal gjøre dette.

Vi vil trappe opp bruken av arbeidsmarkedstiltak og gi flere hjelp til å komme i jobb.

Vi vil ha et krafttak for å få flere unge i jobb.

Vi vil satse på kompetanse som gir jobb.

Vi vil samarbeide tettere med helsesektoren og utdanningssektoren for å gi helhetlig hjelp til dem som trenger det.

Men for å opprettholde velferden og verdiskapingen i det norske samfunnet må vi gjøre mer enn å ta i bruk kreftene til dem som står utenfor arbeidslivet.

Vi må også ta vare på kreftene til dem som står i arbeidslivet.

Vi snakker ofte om at vi lever i et rikt land.

Og det stemmer jo.

Når vi snakker om dette tenker nok de fleste på oljefondet og alle milliardene som står der.

Men det er ikke oljefondet som utgjør Norges største formue.

Det er befolkningens arbeidskraft.

Den norske befolkningens arbeidskraft utgjør 65 prosent av landets nasjonalformue.

Finanskapitalen utgjør bare 15 prosent.

Naturressursene ikke mer enn 5 prosent.

Vi må ha et godt arbeidsmiljø for å forvalte denne store formuen.

De fleste har det bra og trives på jobb.

Vi har et trygt og godt arbeidsliv i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Men vi har utfordringer – også her i landet.

Sykefraværet er altfor høyt og rundt en tredjedel av dem som er sykmeldt sier at det helt eller delvis skyldes forhold på jobben.

Det er fravær som kan forebygges.

Sykefravær kan føre til at du havner utenfor arbeidslivet i lang tid.

Og jo lenger du står utenfor arbeidslivet – jo vanskeligere kan det bli å vende tilbake.

Å jobbe målrettet med arbeidsmiljøet lønner seg.

For den enkelte arbeidstaker, for arbeidsplassene og samfunnet.

Vi forhandler nå om en ny IA-avtale med partene i arbeidslivet.

Denne avtalen er vårt felles virkemiddel for å få ned det høye sykefraværet her i landet.

Flere forslag som det er naturlig å diskutere ligger på bordet

Jeg opplever at partene i arbeidslivet har et oppriktig ønske om å få ned fraværet og forstår behovet for tydeligere virkemidler.

Men arbeidsgivere som er opptatt av å få ned sykefraværet trenger ikke å sitte og vente på den nye IA-avtalen.

Den viktigste innsatsen for å bygge et godt arbeidsmiljø og forebygge sykefravær finner sted på den enkelte arbeidsplass.

STAMI bidrar med kunnskap som gjør det mulig for arbeidsgivere å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet og ta i bruk tiltak som virker.

Den nye faktaboka gir en omfattende beskrivelse av de viktigste utfordringene i ulike næringer og yrkesgrupper der det er mulig å forebygge helseproblemer og sykefravær som skyldes arbeidsmiljø.

Her er det kapitler om digitalisering og grønne jobber, om jobbtilfredshet, om motivasjon og tilhørighet, om hudirriterende stoffer, om nedsatt hørsel og kvinners arbeidsmiljø.

Arbeidslivet vårt er i endring.

Det vokser fram nye jobber og gamle jobber blir gjort på nye måter.

Arbeidsprosesser automatiseres og digitaliseres.

Med smart-telefonen fikk vi jobb-mailen i lomma.

Med pandemien fikk vi hjemmekontor på kjøkkenet.

Alt dette skaper nye muligheter.

Men det skaper også nye utfordringer når det kommer til arbeidsmiljø.

Oppmerksomheten og åpenheten og psykiske problemer har aldri vært større enn i dag.

Men antallet arbeidstakere som blir sykmeldt på grunn av psykiske plager øker. 

Derfor trenger vi ny kunnskap for å møte nye utfordringer.

Vi må også arbeide målrettet med utfordringer som kan minne om dem som fantes i arbeidslivet for 110 år siden.  

Det finnes fortsatt arbeidstakere som løfter tungt, puster i dårlig luft og håndterer skadelige stoffer.

Og noen ganger dukker det opp spøkelser fra fortida.

Vi har flere ganger fått et gjensyn med de kummerlige boforholdene til anleggsarbeiderne i 1914.

Under pandemien avslørte Arbeidstilsynet at arbeidsinnvandrere bodde sammen på liten plass og under forhold som medførte stor smittefare.

Kjære venner.

Kontinuerlig innsats for et trygt og godt arbeidsmiljø er helt avgjørende for å få flere til å stå i jobb og for å få flere inn i jobb.

Det er helt avgjørende for å produsere varene, levere tjenestene og skape verdiene.

Det er helt avgjørende for å opprettholde velferdssamfunnet vårt.

Så jeg sier som Den Norske Nationalforening mot Tuberkulosen:

«Det har ikke betydning alene for den enkelte, hvis helse knekkes, men for det hele samfund.»

(Sjekkes mot framføring)