Vi er atlanterhavsfolk

6. juni 1944 ble over 150 000 allierte tropper satt i land på strendene i Normandie, og frigjøringen av Frankrike og deretter Europa under annen verdenskrig var i gang. Om lag 3 000 nordmenn deltok i Operation Overlord – noen ved landgangen, andre gjennom handelsflåtens bidrag.

80 år senere, 6. juni i år, sto jeg på den samme stranden og så utover Den engelske kanal. Mens utsynet mot kanalen har vært lik hele tiden, har utsynet mot verden stadig forandret seg siden D-dagen. Vi hadde flere tiår med kald krig, så Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning, deretter år med bedret sikkerhetspolitisk klima og samarbeid, som i nordområdene. Nå er situasjonen langt mer alvorlig.

Verden har de siste årene blitt farligere, mer uforutsigbar og mer kompleks. Det er et før og et etter 24. februar 2022 – i Ukraina, i Norge og i resten av verden. Handlingsrommet for å finne fredelige løsninger på konflikter og uenigheter er mindre. Vi ser Russlands brutale krigføring, men også deres stadige utfall mot Vesten og økt bruk av destruktive midler, som cyberangrep og etterretningsaktivitet. Parallelt står vi midt i en dyp teknologisk, økonomisk og energipolitisk omstilling som i økende grad bidrar til å forme et helt nytt sikkerhetspolitisk landskap.

God sikkerhetspolitikk begynner med orden i eget hus. Denne uken ble et samlet storting enige om en ny langtidsplan for Forsvaret, «Forsvarsløftet», som styrker forsvaret av Norge med 600 ekstra milliarder kroner de neste 12 årene. Vi når Natos mål om å bruke 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt på forsvar. Vi dekker kritiske gap og mangler, vi satser på folk og kompetanse og vi investerer i materiell og utstyr. Og i god norsk tradisjon gjør vi noe annet også: Vi eier analysen og hovedlinjene i politikken mest mulig sammen. Bred politisk enighet, er en grunnleggende styrke ved norsk utenriks- og forsvarspolitikk.

En satsing på Forsvaret alene vil ikke gi forsvarsevnen vi trenger. Den sivile beredskapen må også tilpasses en ny tid med et nytt trusselbilde. Motstandskraft kan vi alle bidra til: Hvert hjem trenger noe så grunnleggende som et beredskapslager, og hver enkelt må utvise grunnleggende kildekritikk. I forlengelsen av langtidsplanen, vil regjeringen komme med en totalberedskapsmelding til høsten. Et viktig formål med meldingen er å forbedre mobiliseringsevnen, slik at vi kan trekke på samfunnets samlede ressurser i krise – hvis det skulle behøves.

Når vi forsterker og fornyer Norges sikkerhetspolitikk, bygger vi på en forståelse av våre særtrekk, ikke minst vår geografi: Kystlinjen, havet utenfor og våre nordområder har vært og er definerende for hvem vi er. «Vi er et atlanterhavsfolk», sa daværende utenriksminister Trygve Lie i 1941. I den formuleringen lå det også en erkjennelse, som vi bygger videre på: At Norge ikke kan være nøytral.

For sikkerhet må skapes. Trygghet og tillit kommer ikke av seg selv. Det må bygges systematisk over tid, slik vi har gjort i relasjonen til USA siden annen verdenskrig, og med våre viktige partnere i Europa. Overfor USA har vi gjort dette som uttrykk for vår politiske og verdimessige orientering vestover, men også med realisme: USAs militære kapasitet har vært – og forblir – den ultimate garantien i Nato.

Nato har i 75 år vært ankerfestet for norsk sikkerhet. Det har gitt oss trygghet, og sammen med EØS-avtalen, har det lagt grunnlaget for vår handlefrihet. Når allierte møtes på NATO-toppmøtet i Washington, D.C. i juli, samles vi om politikk som fortsetter å trygge våre interesser og verdier, og som sikrer freden på alliert territorium og fortsatt støtte til Ukrainas forsvarskamp.

Etter Finland og Sveriges inntreden i Nato er forutsetningene for sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden grunnleggende endret, til det bedre både for oss, for Norden, Europa og Nato. Neste uke har jeg invitert Finlands president Alexander Stubb og Sveriges statsminister Ulf Kristersson til Forsvarets operative hovedkvarter på Reiten utenfor Bodø. Sammen skal vi legge grunnlaget for et sterkere sivilt og militært samarbeid i nord, og legge til rette for allierte operasjoner i vår region, om det skulle bli nødvendig.

Tilbake på strendene i Normandie kan vi hente lærdom fra 40-årsmarkeringen av D-dagen i 1984. Da holdt USAs daværende president, Ronald Reagan, en av sine mest berømte taler: «Vi vil alltid være forberedt på fred, forberedt på å avskrekke aggresjon, forberedt på å forhandle om nedrustning, og ja – forberedt på å strekke ut en hånd igjen for forsoning».

Det må være vår holdning også i dag. Forberedt på å forsvare oss. Klare til å kjempe for frihet og demokrati. Villige til å jobbe for fremtidig nedrustning. Og alltid på søken etter veier som kan lede mot fred.