Utviklingsminister Kristiansen Tvinnereims innlegg under Nordisk råds sesjon 2024
Tale/innlegg | Dato: 01.11.2024 | Utenriksdepartementet
Av: Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (i Stortinget.)
Utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereims innlegg under Nordisk råds sesjon 2024 om fred og sikkerhet i Arktis. Møtet var i Reykjavik, onsdag 30. oktober.
(sjekkes mot framføring)
De siste månedene har vi vært vitne til en urovekkende utvikling i Russlands brutale aggresjonskrig mot Ukraina. Angrepene mot sivile og sivil infrastruktur er intensivert. Det samme er angrep mot havner og sivile skip i Svartehavet.
Vår sterke nordiske støtte til Ukrainas forsvarskamp er viktigere enn noensinne. Norge styrker sin støtte gjennom Nansen-programmet: Vi forlenger støtten, vi etablerer et årlig minimumsbeløp og vi vil gi ekstra støtte i år.
Norden er blant Ukrainas sterkeste støttespillere. Med ledende militær kompetanse og teknologi. Med støtte for å kunne opprettholde skoler, sykehus og offentlige institusjoner. Med livsviktig nødhjelp. Og med støtte til privat næringslivs engasjement.
Vi støtter Ukrainas fredsformel – som et grunnlag for en rettferdig og varig fred basert på folkeretten og FN-pakten.
Den russiske Nordflåten beholder sin evne til sjøs og i luften. Vi må fortsette å opptre tydelig og forutsigbart, sammen med våre allierte. Med hele Norden i NATO har vi en unik mulighet til fordypet samarbeid. Vi har begynt arbeidet med å etablere militære transportkorridorer fra vest til øst gjennom Norge, Sverige og Finland. Motstandskraft, totalforsvar og sivil beredskap henger sammen. Norges bilaterale forsyningsberedskapsavtale med Finland skal oppdateres og videreføres. Vi ønsker å utvide denne til å omfatte alle de nordiske landene.
Norge har formannskapet i Haga-samarbeidet i 2024. Her samarbeider vi om hvordan NATOs nye konsept for vertslandsstøtte kan operasjonaliseres og videreutvikles. Vi trenger felles analyse av evne til vertslandsstøtte. Dette må kobles med NORDEFCO, EUs arbeid med militær mobilitet og oppfølgingen av NATOs konsept for vertslandsstøtte.
Interessen for Arktis øker. Kina og Russland inngår stadig tettere samarbeid. Påstander om skjørhet i det eksisterende juridiske og strukturelle rammeverket for samarbeid i Arktis florerer. Det kan bidra til å undergrave de arktiske statenes kontroll over egen region. Det er rådet som må legge premissene for aktiviteten i Arktis.
Med økende geopolitiske spenninger må Norden også fortsette å være prinsipielt tydelige om folkeretten. En verdensorden basert på folkeretten er avgjørende for nordisk velferd og sikkerhet.
Få steder er folkeretten så under press som i Midtøsten. Der har vi siden 7. oktober i fjor vært vitne til et drama av ekstraordinære dimensjoner. Det er sammenbrudd på alle samfunnsområder. Allerede i fjor beskrev FN den humanitære situasjonen i Gaza som katastrofal. Nå er dødstallene på Gaza ute av kontroll. Israel slipper altfor lite nødhjelp inn, og det legges stadig nye hindringer for FN og hjelpeorganisasjonenes arbeid i Palestina. Vi ser en svært farlig utvikling på Vestbredden. I Libanon og nord-Israel er befolkningen fanget i den væpnede konflikten mellom Israel og Hizballah.
Vi fortsetter å stå samlet i kravene om umiddelbare våpenhviler i Gaza og Libanon, om løslatelse av gislene og om regional de-eskalering. Alle parter må respektere sine folkerettslige forpliktelser.
Med en verden i brann er det viktig med regioner som Norden som fremmer folkeretten, fred og stabilitet. Vi har større gjennomslagskraft enn vi ville ha hatt hver for oss.