Utvalg skal utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på rusfeltet

Regjeringen er allerede godt i gang med en forebyggings- og behandlingsreform som skal forankres i en stortingsmelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i begynnelsen av 2024. I arbeidet med reformen vil behovet for lovendringer på ulike områder bli vurdert, og utvalget skal se nærmere på strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål reformen reiser.

– Resultatet av utredningen vil gi et viktig bidrag til det videre arbeidet og gi grunnlag for å foreslå eventuelle lovendringer som ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (SP).

Den senere tiden har det skjedd en utvikling i domstolenes praksis på rusfeltet. Høyesterett har slått fast at det ikke lenger skal utmåles straff for rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Rettsutviklingen har imidlertid ført til at politiet uttrykker usikkerhet om hvordan regelverket skal praktiseres.

– Det er viktig for meg å slå fast at narkotikabruk er ulovlig, og regjeringen ønsker ikke avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Vi opptatt av at politiet og andre skal ha gode virkemidler for å kunne forebygge, avdekke og etterforske narkotikakriminalitet. Men rusavhengige skal møtes med helsehjelp istedenfor straff, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (SP).

Utvalget skal ta utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og at dette også skal gjelde personer som anses som rusavhengige. Dette innebærer at utvalget ikke skal drøfte spørsmålet om avkriminalisering. Utvalget skal imidlertid legge til grunn at rusavhengige skal få helsehjelp, og ikke møtes med følbare straffereaksjoner i saker om bruk og befatning med narkotika til egen bruk. Utvalget skal også, så langt det er mulig, foreslå et presist rettslig innhold i begrepet rusavhengig.

Straffeprosessuelle virkemidler

Bruk av narkotika kan ha alvorlige helseskadelige konsekvenser for den enkelte, og har negative virkninger både for pårørende og for samfunnet. Det er derfor viktig at politiet har egnede virkemidler for å kunne avdekke og etterforske innførsel og salg av større mengder narkotika og til å kunne avdekke bakmenn, for å bekjempe organisert kriminalitet og den kriminelle økonomien.

– Jeg er oppmerksom på at førstelinjen i politiet opplever det som krevende å avdekke narkotikabruk blant unge, og regjeringen er opptatt av å sikre at politiet har gode verktøy til å avdekke og motvirke bruk av narkotika. Derfor skal utvalget se nærmere på virkemidlene politiet har til rådighet. Utvalget skal legge vekt på at avdekking er viktig for å motvirke narkotikabruk og å kunne gripe inn tidlig, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Samtidig setter både Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) grenser for hvilke metoder politiet kan bruke. Politiets virkemidler i narkotikasaker skal holde seg innenfor disse rettslige rammene. Utvalget skal utrede om politiet kan og bør gis tilgang til også andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett.

– Regjeringen er opptatt av at alle borgernes rettssikkerhet ivaretas. Forutsigbarhet om tvangs- og virkemiddelbruk er viktig for innbyggerne i sitt møte med politiet, for samfunnet som sådan og ikke minst berørte personer.

Utvalgets sammensetning

Utvalget er sammensatt av tre jurister med betydelig fagkompetanse innenfor strafferett og straffeprosess. Hans Petter Jahre, pensjonert lagmann i Borgarting lagmannsrett, skal lede utvalget. De øvrige medlemmene er Tonje Vang, lagmann i Borgarting lagmannsrett, og Ørnulf Øyen, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Utvalget skal utrede følgende:

• lovregulering av en ordning med straffutmålingsfrafall overfor rusavhengige
• den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig
• den strafferettslige tilnærmingen til personer med begynnende rusavhengighet
• hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig
• hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot å måtte bidra til egen domfellelse i en straffesak, det såkalte selvinkrimineringsvernet, skal ivaretas.
• hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier)
• den praktiske håndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppstå når avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet
• spørsmål knyttet til politiets straffeprosessuelle virkemidler i mindre alvorlige narkotikasaker
• forslag til lovendringer som fjerner fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021. Dette arbeidet skal følges opp og omtales i stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen.