Uttalelse om langsiktig bærekraft i statsfinansene

Utvalget trekker frem at Statens pensjonsfond utland (SPU) setter Norge i en gunstig finansiell posisjon. Samtidig står vi overfor utfordringer i tiden som kommer. Inndekningsbehovet i offentlige finanser er økende, vi må omstille oss i grønn retning, det vil bli færre yrkesaktive bak hver pensjonist, utgiftene til helse- og omsorg vil øke og samtidig vil petroleumsinntektene reduseres.

– Jeg vil takke Steinar Holden og resten av utvalget for et godt arbeid, og ser frem til å gå grundig inn i de problemstillingene utvalget tar opp, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Utvalget er innom flere tema i årets uttalelse og legger særlig vekt på at svingninger i verdien av SPU skaper en sårbarhet for finanspolitikken. Utvalget ser i tillegg på finanspolitikken i perioden 2020–2022.

Peker på kontantstrømregel
Utvalget fremhever at en bruk av oljepenger som er knyttet direkte til verdien av et stort fond, skaper en stor sårbarhet. Handlingsregelen for finanspolitikken uttrykker at bruken av oljeinntekter over tid skal følge den forventede realavkastningen av SPU. Frem til nå har realavkastningen vært beregnet med utgangspunkt i markedsverdien av fondet. Utvalgets flertall mener at det kan være fordeler ved å basere handlingsregelen på kontantstrømmen til fondet (utbytte, kupongrenter, leieinntekter mv.). En slik modell vil kunne gi mindre svingninger fra år til år enn «tre-prosent»-regelen, og være mindre sårbar for endringer i fondets markedsverdi.

Utvalgets flertall foreslår at det utredes nærmere hvordan handlingsregelen bør praktiseres fremover, herunder en kontantstrømmodell, og at det legges opp til en offentlig debatt om dette.

– Forvaltningen av vår felles formue, skapt av de før oss, er en oppgave jeg tar på alvor. Handlingsregelen er i så måte en grunnpilar i norsk politikk. Den har bred oppslutning og har tjent oss godt. Vi ser frem til å sette oss grundig inn i forslagene fra utvalget, sier finansministeren.

Et mindretall, Annette Alstadsæter, støtter ikke flertallets positive vurderinger rundt den skisserte kontantstrømregelen.

Finanspolitikken 2020-2022
I sin vurdering av finanspolitikken de siste årene peker utvalget på at det er effektivt og fordelingsmessig fornuftig å ha omfattende økonomiske tiltak for å bekjempe pandemien, dempe belastningen for husholdninger og bedrifter, og motvirke nedgangen og langsiktige skadevirkninger. Samtidig vektlegges det at det er en risiko for at tiltakene kan skape forventninger om tilsvarende støttetiltak også under mindre alvorlige kriser og forstyrrelser i fremtiden, noe som vil kunne svekke den langsiktige bærekraften i statsfinansene. Utvalget bemerker også at økningen i pengebruk utover pandemitiltak, som særlig har funnet sted i budsjettene for 2021 og 2022, står i kontrast til det stramme handlingsrommet framover.

Om utvalget:
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser (tidligere Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål) har en rådgivende funksjon for Finansdepartementet i finanspolitiske analyser og i modell- og metodemessige spørsmål knyttet til makroøkonomi. Utvalgets mandat ble sommeren 2021 utvidet til å også gi faglige vurderinger og råd om langsiktig bærekraft i statsfinansene og om finanspolitikken er forenelig med slike hensyn. Utvalget skal gi en årlig, kort uttalelse om disse vurderingene.