Tydeligere prioriteringer og mindre byråkrati i forskning og høyere utdanning

– I denne meldinga hever vi blikket. Vi stiller noen av de viktigste og største spørsmålene: Hva slags kompetanse trenger vi i Norge i årene som kommer? Hvordan skal utdanningene våre sikre verdiskapning og velferd? Hvordan kan vi sikre at utdanningene møter samfunnets behov, ikke bare i dag, men i årene og tiårene som ligger foran oss? Vi står midt i en krevende tid, med mer enn nok av utfordringer som må løses her og nå. Nettopp i en slik tid er det spesielt nødvendig å tvinge seg til å tenke både strategisk og langsiktig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Regjeringen ønsker bedre samsvar mellom hva utdanningssystemet leverer, og det samfunnet har behov for:

– To hovedutfordringer peker seg ut: vi må sikre at Norge har den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi. Da må vi prioritere tydeligere, bruke mindre ressurser på unødig byråkrati og legge til rette for læring gjennom hele livet, i alle slags livsfaser og i hele landet, sier Ola Borten Moe.

Vil prioritere IT, helse og grønn omstilling

Fremover vil regjeringen prioritere kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å gjennomføre grønn omstilling og for å kunne ha gode velferdstjenester i hele landet.

For universitetene og høyskolene innebærer dette at de skal prioritere å øke antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet. Universiteter og høyskoler må selv sørge for å omdisponere ressurser slik at kapasiteten økes på områder som er etterspurte.

For fagskolene vil regjeringen ved fremtidige tildelinger av studieplasser prioritere tekniske fag, helse- og omsorgsfag og fag som er kritiske for grønn omstilling. I tillegg vil regjeringen vurdere behovet for å ytterligere vektlegge samfunnets behov for kompetanse i dimensjoneringen av videregående opplæring.

Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler

For å gjøre det lettere for institusjonene å gjøre disse prioriteringene, vil regjeringen innføre et nytt finansieringssystem. Målet er å gi lærestedene mer tillit og større handlingsrom til å utforme eget utdanningstilbud, men også mer ansvar for å utdanne folk som arbeidslivet etterspør.

– Nå tar vi et kraftig grep for større tillit, færre tellekanter og mindre detaljstyring. Vi tydeliggjør institusjonenes makt, og vi fjerner unødvendig byråkrati. Med denne tilliten følger det økt ansvar, både for institusjoner og enkeltansatte – og det er et ansvar jeg er sikker på at de er klare til å ta. Dette er tillitsreform i praksis, sier Borten Moe.

Regjeringen vil:

• fjerne resultatbasert uttelling på indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter.
• redusere antallet finansieringskategorier for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng fra seks til tre.
• erstatte indikatoren for uteksaminerte kandidater med en indikator for fullføring av studieprogrammer.
• videreføre indikatorene for gjennomførte studiepoeng og avlagte doktorgrader og oppjustere satsen for studiepoenguttelling.

Fleksibel og desentralisert utdanning

­– Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett hvor i landet du bor, uansett økonomiske forutsetninger – alle skal ha mulighet til å utvikle seg, bli utfordret og bli kvalifisert, sier Borten Moe.

Regjeringen vil gjøre endringer i Lånekassens ordninger som skal gjøre det lettere å få studielån til korte utdanninger, og fortsette satsingen på et fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud og på studiesentre.

Læring i arbeidslivet

Det er avgjørende at flere fyller på med kompetanse gjennom livet. Mye kan gjøres gjennom utdanningssystemet, men arbeidslivet vil fortsette å være den viktigste arenaen for livslang læring.

– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at arbeidsgivere investerer i kompetansen til egne ansatte. Et godt trepartssamarbeid er en forutsetning for å ha et læringsintensivt arbeidsliv. Derfor vil vi også utvikle en kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Borten Moe.

Kvalifisere arbeidskraftreserven

Regjeringen vil satse på kompetanse for å få flere inn i arbeid. Voksne med lav utdanning står oftere utenfor arbeidslivet enn andre. Mange har også ulike helseproblemer. Regjeringen vil kvalifisere flere gjennom å videreutvikle det tverretatlige samarbeidet med et tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV slik at flere kan få mulighet til å fullføre et fag- eller svennebrev. I tillegg vil de gjøre utdanningssystemet fleksibelt nok slik at det kan benyttes av voksne i ulike livssituasjoner, som NAVs brukere.

• Utsyn over kompetansebehovet i Norge
• Statsrådens presentasjon fra fremleggingen