Utenriksministerens innledning på pressekonferanse om anerkjenning av Palestina

Det har vært en voksende erkjennelse internasjonalt at en palestinsk stat er langt på overtid. Utviklingen i Midtøsten har ikke bare gått feil vei, den er rett og slett katastrofal.

Tilliten mellom partene er på et bunnivå. Denne negative spiralen må snus. Det er på tide å tenke nytt.

Statsministeren og jeg har over lengre tid hatt en tett dialog med sentrale arabiske og vestlige land om behovet for en politisk prosess fram mot en tostatsløsning. Rett før jul arrangerte vi her i Oslo et møte i denne kretsen. Den 30. april var jeg sammen med min saudiske kollega vert for et bredt anlagt utenriksministermøte i Riyadh.

Ved å anerkjenne en palestinsk stat støtter vi opp om den arabiske fredsplanen som tunge aktører i Midtøsten har utarbeidet etter 7. oktober. Norge samarbeider tett med Saudi Arabia og de andre sentrale deltakerne i denne prosessen, og vi har tatt på oss en lederrolle i å mobilisere europeisk støtte til nettopp denne fredsplanen.

Når vi nå anerkjenner Palestina, bekrefter vi også vår sterke støtte til en tostatsløsning, og at vi fortsatt skal jobbe hardt og målrettet mot dette målet. Ubalansen i forholdet mellom partene blir mindre, og vi tror vi vil styrke moderate krefter i både Israel og Palestina.

Jo flere land som anerkjenner, jo mer politisk kraft for anerkjennelsen. I ukene fremover skal vi derfor fortsette dialogen med andre sentrale land som også vurderer å anerkjenne Palestina. Vi skal jobbe langs flere spor for at den politiske effekten av denne anerkjennelsen skal bli størst mulig.

På søndag leder jeg sammen med EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Josep Borell, et møte for partnerland for Palestina i Brussel. Der møter også den nye palestinske statsministeren Muhammad Mustafa, og han skal legge fram sine planer for reform, effektivitet og styresett, og også tanker om hvordan de på sikt skal kunne komme tilbake til Gaza.

Rett etter dette blir det et nytt møte i den arabisk-europeiske kretsen jeg nevnte, igjen ledet av Saudi Arabias utenriksminister og meg. Dagen etter møter PLO og de arabiske utenriksministrene EUs Foreign Affairs Council, altså EUs utenriksministermøte. Dette er altså dagen før den dato vi har sett for formell anerkjennelse av Palestina.

Så denne anerkjennelsen skjer nettopp i en sammenheng som er skapt både av den arabiske fredsplanen og det arbeidet som ellers skjer i Europa og inspirert av nylige vedtak i FN som var det sterkeste uttrykket noensinne for støtte til palestinsk medlemskap der.

Ved å anerkjenne en palestinsk stat støtter vi altså opp om dette arbeidet, og denne arabiske fredsplanen har som hovedelementer en irreversibel prosess fram mot en palestinsk stat, normalisering av forholdet mellom Israel og sentrale arabiske land, styrking av den palestinske myndigheten, troverdige sikkerhetsgarantier for Israel og demobilisering av Hamas og andre væpnede grupper. Som statsministeren sa, hovedpoenget her er at ikke noe enkelt grep alene løser Israel-Palestina-konflikten. Det er det kun summen av disse tiltakene som vil gi fremgang.

En viktig brikke som vi råder over, er vår anerkjennelse av Palestina. Men det må også inngå i denne sammenhengen som vi mener at det gjør.

Anerkjennelse er et viktig skritt som vi på sikt håper kan bidra til å bedre situasjonen for både det israelske og det palestinske folk.

Samtidig, til slutt vil jeg si det haster jo med å stanse krigen i Gaza. I mer enn syv måneder av befolkningen i Gaza har levd i konstant frykt for sine liv. Svært mange sulter og mangler helt grunnleggende livsnødvendigheter. Palestinerne på Vestbredden lever med en konstant trussel fra voldelige bosettere. I Israel lever befolkningen i sjokk og sorg etter terrorangrepet 7. oktober. Dette kan ikke fortsette.

Vi skal derfor fortsette å støtte arbeidet med en våpenhvile i Gaza, og vi skal fortsette å arbeide for at det kommer nok livsviktige varer inn til Gaza og at gislene løslates. Vi anerkjenner Palestina fordi vi mener at en tostatsløsning er helt nødvendig for å skape sikkerhet for israelere og palestinere og en fredelig utvikling i Midtøsten. Og dette er fortsatt et skritt på en lang reise mot fred i Midtøsten.