Utenriksminister Huitfeldt i Ukraina

Dette er utenriksministerens tredje besøk til landet siden krigen brøt ut. Det er andre gang de nordiske og baltiske landene reiser sammen inn i Ukraina. Første gang var da de besøkte hovedstaden Kyiv i november 2022.

– Vi gjør dette for å vise Ukraina og resten av verden at de nordiske og baltiske landene står samlet i vår sterke støtte til ukrainerne i deres kamp mot Russlands angrepskrig. Ukrainerne har nå levd med krig i 14 måneder. Det er viktig å hele tiden minne om at vår støtte ikke er svekket. Vi skal støtte Ukraina så lenge det trengs, sier Huitfeldt.

I havnebyen Odesa sør i Ukraina deltok følget blant annet på gjenoppbyggingskonferansen Odesa Region Recovery Forum. Det norske Nansen-programmet om støtte til Ukraina og naboland er blitt godt mottatt i Ukraina.

• Les mer om Nansen-programmet

– Vi vil om kort tid kunngjøre hvordan rammen for fordelingen av denne støtten skal se ut, sier Huitfeldt.

– I 2023 vil Norge bruke 15 milliarder kroner på sivil og militær støtte til den ukrainske staten og til humanitær innsats i Ukraina og naboland, sier Huitfeldt.

For at landet skal kunne fungere midt i krigen, og ikke minst være i stand til å bygges opp igjen, er det blant annet viktig med den støtten Norge og andre gir for å holde de statlige hjulene i gang. Norge bidro med 1,3 milliarder kroner i støtte til dette i 2022, og så langt i 2023 med ytterligere 2 milliarder kroner.

– Selv om statsapparatet fungerer bemerkelsesverdig bra under så krevende omstendigheter, trenger de hjelp til å betale lærerlønninger, pensjoner og sikre at skoler og sjukehus kan holdes åpne og betale ut pensjoner. Denne typen hjelp er nådd fram til 12 millioner ukrainere, sier Huitfeldt.

Ukraina har dessuten et massivt behov for reparasjoner av ødelagt infrastruktur. Pengene går gjennom Verdensbanken. Verdensbankens Ukraine Relief, Recovery, Reconstruction and Reform Trust Fund (URTF)  finansierer blant annet prosjekter for reparasjoner av kritisk infrastruktur innenfor  

• energiforsyning (strømnett, kraftstasjoner, transformatorer)
• samferdsel (veg og bane)
• helsesektoren (gjenoppbygging av sykehus, støtte til primærhelsetjenesten, inkludert til vaksinering, og støtte til traumebehandling og rehabilitering av skadde sivile og soldater).   

Bistår med humanitær bistand

Prosjekter for boligbygging og for støtte til landbrukssektoren vurderes også.  

– I høst var vi urolige for hvordan ukrainerne skulle komme seg gjennom en rekordkald vinter. Nå ser vi at takket være solid internasjonal og norsk støtte til innkjøp av gass og reparasjoner av energiinfrastrukturen, har dette gått bra, selv om russiske rakettangrep gang på gang har gjort stor skade på det sivile strømnettet. 10 millioner ukrainere har vært uten vann, strøm og oppvarming, sier Huitfeldt.

Norges støtte gjennom Verdensbanken, og med 2 milliarder kroner til innkjøp av gass gjennom Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) bidro til å sikre energi- og vannforsyningen i vinter. I tillegg bidrar norsk kraftsektor jevnlig med å sende utstyr til kraftsektoren i Ukraina.  

Målt i effekt, er Norge er 4. største giver av generatorkapasitet gjennom  EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM). Den norske materiell-bistanden omfatter både generatorkapasitet og utstyr til distribusjonsnettet.

Når byer ødelegges og millioner av mennesker er på flukt, oppstår det store behov for humanitær bistand. Et bredt internasjonalt samarbeid av nasjoner og organisasjoner bistår ukrainere humanitært. I 2022 nådde det internasjonale samfunnet ut med humanitær bistand til nærmere 16 millioner mennesker i alle Ukrainas 24 fylker. Fra norsk side var vi den 7. største giveren til det humanitære arbeidet. Vi bidro med 2,6 milliarder kroner til FN, Røde Kors-bevegelsen og norske og internasjonale organisasjoner. Vi har allerede fordelt 400 millioner kroner til dette i 2023.

Besøkte havnen i Odesa

De nordiske og baltiske utenriksministrene fikk også omvisning på havna. I 2020 gikk over 90 prosent av Ukrainas kommersielle havnetrafikk over Odesa og havner i umiddelbar nærhet. Den russiske sjøblokaden av ukrainske havner har til hensikt å undergrave økonomien og eksportkapasiteten til en av verdens største eksportører av landbruksprodukter. Avtalen om korneksport (Black Sea Grain Initiative) fra juli 2022 mellom Ukraina, Russland, Tyrkia og FN, hvor partene forplikter seg til å sikre trygg uttransportering av korn, matvarer og gjødselprodukter fra havnene i Odesa, Tsjornomorsk og Juzjne, ble 18. mars 2023 forlenget for andre gang.

– Det er positivt at avtalen ble forlenget nok en gang. Dette er viktig for å dempe det globale prisnivået på mat- og kornprodukter og øke tilgang på korn på verdensmarkedet. FNs generalsekretær og Tyrkia har spilt viktige roller i å tilrettelegge for forhandlingene om videreføring av avtalen og transporten ut av Svartehavet, sier utenriksminister Huitfeldt.

– Det er nå avgjørende at avtalen fortsetter å bli respektert slik at eksporten kan fortsette framover, understreker hun. 

Den ukrainske marinen flyttet sin hovedbase hit fra Sevastopol etter at Russland annekterte Krym i 2014. På grunn av sin strategiske beliggenhet og betydning har Odesa vært mål for russiske drone- og rakettangrep helt siden invasjonen begynte i februar 2022, ofte fra russiske krigsskip i Svartehavet. I et forsøk på å beskytte kulturminner fra fortsatte ødeleggelser ble Odesa by oppført på UNESCOs verdensarvliste i januar i år.

Latvia arrangerte turen til Moldova og Ukraina. I tillegg til Anniken Huitfeldt, deltok Sveriges utenriksminister Tobias Billstrøm, Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen, Islands utenriksminister Thordis Kolbrun Reykfjord Gylfadottir, Latvias utenriksminister Edgars Rinkevics, Estlands utenriksminister Margus Tsahkna og Litauens utenriksminister Gabrielus Landsbergis. Finlands utgående regjering sendte statssekretær Kai Sauer.