Nye tiltak for å fortsatt sikre kontroll på innvandringen

– Støtten til Ukraina står fast. Vi stiller opp her hjemme gjennom å ta imot flyktninger, samtidig som vi bidrar med penger og militært utstyr til Ukraina. Høye ankomster fører til økt press på tilbud og tjenester i kommunene. For å fortsette å ta imot fordrevne fra Ukraina på en kontrollert måte, og sikre et forsvarlig tjenestetilbud i kommunene, foreslår vi nye tiltak som strammer inn på ytelser og tjenester. Nivået på ankomstene skal være bærekraftig over tid. Vi skal fortsatt ha kontroll på innvandringen og integreringen, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Regjeringen innførte en rekke tiltak for å redusere ankomsten og opprettholde kontroll tidligere i vinter, men ankomstene til Norge er fortsatt høye. Derfor foreslår regjeringen nå ytterligere innstramminger. Formålet er blant annet å få ytelsesnivået nærmere nivået i de andre nordiske landene.

– Regjeringen mener vi må stramme inn på tilbudet og ytelsesnivået for sikre kontroll på flyktningstrømmen. Vi må unngå at presset på kommunene blir så høyt at støtten til å hjelpe Ukraina kan bli utfordret, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Her er regjeringens forslag:

• Ukrainere vil ikke lenger få økonomisk støtte dersom de velger å bo privat i stedet for i asylmottak
• Staten vil ikke lenger dekke kostnader for kjæledyr for nyankomne i asylmottak. I praksis vil det ikke være anledning til å bo i asylmottak med kjæledyr for nyankomne.
• Vil innføre et krav om fem års botid for retten til delvis vederlagsfri tannhelsehjelp til personer mellom 19 og 24 år. I høringen vil vi komme nærmere tilbake til innretningen i dette forslaget.  
• Vil innføre et botidskrav på 12 måneder for rett til engangsstønad. Engangsstønaden er i dag på 92 648 kroner til personer uten opptjent rett til foreldrepenger.
• Det innføres krav om lengre botid i Norge for å motta grunn- og hjelpestønad. I dag er det ingen botidskrav for disse ytelsene.
• Det kuttes i introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn med totalt om lag 6000 kroner i måneden.
  
  Endringene knyttet til botid, tannhelse og introduksjonsstønad skal på høring.

Dette kommer i tillegg til tiltakene som regjeringen la frem tidligere i vinter:

• Det er strammet inn på anledningen til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge.
• Det tilbys ikke lenger innkvartering eller transport til ukrainere som reiser til andre steder enn Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune.
• Forslag om å kutte ordningen med etterbetaling av barnetrygd er på høring med høringsfrist 6. februar.
• Det informeres aktivt om at det er krav om botid i Norge for å få tilgang til en rekke ytelser gjennom folketrygden.

Flere flyktninger i arbeid

De fleste ukrainske flyktningene som kommer til landet, deltar i et introduksjonsprogram der de lærer norsk og forbereder seg til arbeidslivet. Regjeringen vil skjerpe og konkretisere kravene til arbeidsretting i introduksjonsprogrammet. 

– Flere flyktninger må raskere ut i arbeid, og vi forventer at ukrainere som kommer til Norge raskt lærer seg språket og kan forsørge seg selv. Samtidig skal vi stille opp med arbeidsrettede tilbud til de som kommer. Behovet for arbeidskraft er stort mange steder. Her vil de ukrainske flyktningene være en ressurs. Vi vet at ukrainere ønsker å jobbe og forsørge seg selv, og at de er åpne for jobber som ikke nødvendigvis samsvarer med kvalifikasjonene de har fra før, sier Brenna.

Her er endringene:

• Minstekravet til arbeidsrettede elementer konkretiseres og skjerpes fra den fjerde måneden i programmet. I snitt skal minst 15 timer i uken brukes på aktiviteter som er arbeidsrettet.
• Minstekravet kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller andre lignende tiltak.
• Det åpnes også for at kommunen kan avslå krav om program fra personer som har jobb eller tilbud om jobb.