Trygghet i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet

– Vi styrker vår nasjonale forsvarsevne og trygghet. Samtidig setter vi norske kommuner i stand til å ta imot et stort antall ukrainske flyktninger. Det vi legger fram i dag er et kraftfullt signal til norske kommuner om at fellesskapet stiller opp. Dette er solidaritet i praksis. Vi skal sette kommunene våre i stand til å klare denne jobben. Det vil kreve mer av barnehagene, skolene, helsevesenet, frivilligheten og på mange andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Invasjonen av Ukraina har vist at Russland er villig til å bruke militær makt for å oppnå sine mål.

– For norsk og europeisk sikkerhet er dette et tydelig vendepunkt. Da er det helt nødvendig at vi raskt styrker forsvarsevnen vår for å møte en endret sikkerhetspolitisk situasjon, sier statsministeren.

Solid forsvar og god beredskap

Det er ingen militære trusler som retter seg direkte mot Norge, men den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg.

– Regjeringens viktigste oppgave nå er å sørge for trygghet. Folk skal være sikre på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Vi foreslår derfor ekstrabevilgninger for å møte den nye situasjonen og behovet for en forsterket sivil og militær beredskap. Nå inviterer vi resten av partiene til et bredt forlik for å trygge Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum. 

Regjeringen foreslår at utgiftene til forsvar og sivil beredskap økes med 3,5 milliarder kroner for 2022. Dette er tiltak som kan iverksettes raskt og gir umiddelbar effekt. Forsvarstiltakene bygger på fagmilitære råd fra forsvarssjefen.

Tiltak for å ta imot ukrainske flyktninger

Krigen har så langt tvunget mer enn fire millioner ukrainere på flukt fra landet. Alle europeiske land bistår i denne krisen, også Norge. Regjeringen foreslår økonomiske tiltak på totalt 10,7 milliarder kroner.

Det legger til rette for at Norge i første omgang kan ta imot 30 000 flyktninger fra Ukraina i tillegg til 5 000 flyktninger fra andre områder. Det tas også høyde for omfordeling av 2 500 på flukt fra Ukraina i nærområdene, samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende.

– Flyktningene fra Ukraina skal ha det trygt og godt i Norge mens de er her. Vi håper å gi ukrainerne en så normal hverdag som mulig. Barna skal gå i barnehage eller på skole, og vi vil legge til rette for at voksne så raskt som mulig kommer i arbeid eller annen aktivitet, sier statsministeren.

Regjeringen ser på nødvendige tilpasninger i regelverket for at det skal være mulig for kommunene å ta imot mange flyktninger på kort tid, og samtidig yte gode nok tilbud.

– Flyktningsituasjonen vi nå står overfor vil kreve mye av norske kommuner. Mange var på vei tilbake til en normalsituasjon etter pandemihåndtering, men står plutselig i en ny og krevende situasjon. Regjeringen foreslår nå en rekke tiltak som skal gi kommuner og lokalsamfunn gode forutsetninger for å håndtere oppgavene vi nå står foran, sier finansministeren.

I dag kom nye tall fra norske kommuner på hvor mange de kan bosette. Så langt har kommunene sagt ja til å ta imot i overkant av 23 000 flyktninger. 81 kommuner har ikke kommet med sine svar ennå, men flere kommuner har meldt at de kommer til å svare i løpet av kort tid.

– Kommunene jobber nå hardt for å bosette et historisk høyt antall flyktninger. Det er stor vilje til å bosette, og jeg er imponert over jobben som nå gjøres i kommuner over hele landet, sier statsministeren.

Samlet oversikt over tiltakene regjeringen foreslår.

Styrking av den sivile og militære beredskapen:

• 3 milliarder kroner for raskt å styrke Forsvaret og militær beredskap, inkludert evnen til avskrekking og forsvar sammen med allierte og partnere.
  • Vi styrker forsvarets tilstedeværelse i nord. Det skal seiles mer med marinens og kystvaktens fartøyer.
  • Økt beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet i krise og krig.
  • Det skal trenes og øves mer i nord og i store deler av Heimevernet.
  • Vi styrker vår evne til alliert mottak.
  • Og vi styrker situasjonsforståelsen og motstand mot digitale trusler.
• 512 millioner kroner for å styrke innsatsen mot etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater, og tiltak for å bedre den sivile beredskapen.
  • Vi styrker tilstedeværelse og etterretning, særlig i nord. Forslagene omfatter blant annet midler til mer personell og utstyr til politiet og PST.
  • Økt digital sikkerhet.
  • Vi bedrer den sivile beredskapen i Norge, herunder gjennom mer materiell og personell i Sivilforsvaret. Blant annet forslag om å etablere en moderne befolkningsvarsling, slik at varsel vil kunne sendes alle med mobil i hele landet.

Integrering og inkludering av flyktningene:

• 7,1 milliarder kroner i økte bevilgninger til UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.
• 1,7 milliarder kroner i økt bevilgning til omfordeling av 2 500 flyktninger fra Ukrainas nærområder samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende.
• 718 millioner kroner i økt bevilgning til driftsposter under UDI, politiet, PST, IMDi og NAV for å dimensjonere mottaksapparatet til den høye flyktningstrømmen.
• 1 milliard kroner i økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger, for å bistå kommunene med å skaffe boliger for å bosette flyktninger.
• 170 millioner kroner i økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlige utgifter i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet.
• 150 millioner kroner til barnevernet for å håndtere økningen av flyktninger.
• 86,5 millioner kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.
• 50 millioner kroner til læremidler og fjernundervisning i barnehage og grunnopplæring for barn, unge og voksne.
• 50 millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid med å inkludere flyktninger fra Ukraina.
• 50 millioner kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen.
• 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner.
• 64 millioner kroner til 1 000 midlertidige studieplasser.
• 15 millioner kroner til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at flyktningenes behov for hjelp kan møtes på en god måte.

Tiltak for bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina:

• Etablering av en lånegarantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer, med en garantiramme på 400 millioner kroner og avsetninger til tap på 120 millioner kroner.
• Utvidelse av rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge med 500 millioner kroner, rettet mot bedrifter i Øst-Finnmark.
• 55 millioner kroner til en støtteordning for bedrifter som har hatt vesentlig inntektsbortfall som følge av krigen i Ukraina.
• 50 millioner kroner til regionalpolitiske tiltak for å bidra til utvikling og omstilling av næringslivet i Øst-Finnmark.

Tiltakene regjeringen foreslår beløper seg til totalt 14,4 milliarder kroner. Forslagene forutsetter vedtak i Stortinget.