Trygge jobber til flere

Sysselsettingen er nå tilbake til nivået om lag som før koronapandemien, men det er flere langtidsledige enn i en normalsituasjon. Mange av de langtidsledige tilhører grupper som har vanskelig for å finne fotfeste i arbeidslivet. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 285 millioner kroner til en jobbpakke som skal legge til rette for at flere av dem som står utenfor arbeidslivet får hjelp til å komme i jobb.

1000 flere tiltaksplasser

Regjeringen vil øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak slik at en større andel av dem som står utenfor arbeidslivet får kvalifisering og bistand til å komme i jobb. Arbeidsmarkedstiltak kan gi arbeidstrening og opplæring, men også lette mulighetene for ansettelse, for eksempel ved bruk av tilskudd til arbeidsgiver som lønns- eller inkluderingstilskudd.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 136 millioner kroner, noe som gir rom for om lag 1 000 flere tiltaksplasser enn det som ble foreslått i det opprinnelige budsjettforslaget.

– I situasjonen vi står i nå er det særlig viktig at utsatte grupper ikke varig skyves ut av arbeidsmarkedet, men får den støtten de trenger for å komme i jobb. Å ha en jobb å gå til med en lønn å leve av, gir folk frihet og selvstendighet. At flest mulig er i jobb er også forutsetningen for å kunne finansiere vår felles velferd, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Økt bevilgning til varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 38,5 millioner kroner. Dette gir rom for en økning på om lag 250 plasser i 2022, sammenlignet med budsjettforslaget fra den forrige regjeringen.

– Arbeid er viktig for alle. Varig tilrettelagte arbeidsplasser gir flere mulighet til å utvikle evner og ressurser, i tillegg til at de yter tjenester og produserer varer som samfunnet trenger, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Varig styrket driftsbevilgning til Arbeids- og velferdsetaten

Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 100 millioner kroner. Det vil gi rom for tettere oppfølging av personer som står utenfor arbeidsmarkedet og til å håndtere områder som er under press eller har stort utviklingsbehov.

Videre foreslås det at den ettårige styrkingen av etaten på 75 millioner kroner som Regjeringen Solberg har foreslått for å håndtere ettervirkningene av pandemien, i stedet gjøres varig.

Økt bevilgning til Arbeidstilsynet 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med ytterligere 20 millioner kroner. Dette vil styrke tilsynets kapasitet, og samtidig bidra til at Arbeidstilsynet er mer synlig og til stede på arbeidsplasser der utfordringene er størst. Arbeidstilsynet peker blant annet på at det i etterkant av pandemien kan være risiko for at useriøsitet og arbeidslivskriminalitet igjen øker i omfang.

– Det seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Dette bidrar til økte forskjeller, svekker den norske modellen og svekker rekrutteringen til viktige yrker. Derfor er det viktig å styrke Arbeidstilsynets kapasitet, sier statsråden.

Økt bevilgning til Jobbsjansen

Det er et sentralt integreringspolitisk mål å få flere innvandrere i arbeid. Innvandrerkvinner har langt lavere sysselsetting enn både majoritetsbefolkningen og innvandrermenn. Mange kvinner er langt unna arbeidsmarkedet og trenger grunnleggende kvalifisering. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Jobbsjansen med ytterligere 10 millioner kroner.

– Jobbsjansen er et viktig tiltak for å gi flere innvandrerkvinner mulighet til å få den kvalifiseringen de trenger for å komme ut i arbeid eller ordinær utdanning, sier Tajik.

Fagforeningsfradraget økes

Regjeringen foreslår å øke fagforeningsfradraget. Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent skal dobles innen to år og foreslås økt med 50 prosent til 5 800 kroner i budsjettet for 2022. Økningen styrker økonomien til fagorganiserte arbeidstakere og gjør det lettere å være fagorganisert. I statsbudsjettet utgjør det en redusert inntekt på 425 millioner kroner.

Hurdalsplattformen slår fast at fagforeningsfradraget skal dobles. Halvparten av denne opptrappingen foreslås i 2022-budsjettet, mens resten vil bli foreslått i budsjettet for 2023.