Trygg økonomisk styring

– Det går veldig godt i norsk økonomi. Ledigheten er lav, og rekordmange er i jobb. For å unngå en overoppheting av økonomien, med stigende priser og mange renteøkninger, må vi holde igjen. Å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

De ekstraordinære utgiftsøkningene i årets budsjett er nødvendige. Samtidig forsterker utgiftsøkningene behovet for å holde igjen på andre områder. Høy offentlig pengebruk i en situasjon med stor aktivitet i økonomien kan gi økt press på priser og lønninger. Da kan renten måtte heves mer eller raskere enn det Norges Bank har varslet. Blir farten i økonomien for høy, øker også faren for brå og kraftige tilbakeslag og høy arbeidsledighet senere. 

– Derfor må vi få ned oljepengebruken. Vi foreslår nå inndekninger på 17,5 milliarder kroner. I tillegg bidrar anslagsendringer til å bedre budsjettbalansen. Samlet sett er oljepengebruken i 2022 rundt 30 milliarder lavere enn slik det så ut før revidert budsjett, men fortsatt 30 milliarder kroner høyere enn i tilleggsnummeret fra i fjor høst, sier finansminister Vedum.

Krigen i Ukraina har endret det økonomiske og sikkerhetspolitiske bildet. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og Europa står overfor den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig.

– Russlands invasjon av Ukraina har gjort at bevilgningene til forsvar og sivil beredskap har økt betraktelig den siste tiden. Regjeringen skal sørge for at flyktningene som kommer hit, får den hjelpen de trenger, sier finansministeren.

Fremover vil handlingsrommet i budsjettpolitikken bli mindre enn før, og det er usikkert hvordan krigen i Ukraina vil påvirke budsjettene fremover. Så langt har petroleumsinntektene økt, mens Statens pensjonsfond utland har falt i verdi.

– Vi har stor respekt for folks skattepenger, og vil bruke fellesskapets ressurser så effektivt som mulig. Nå trekker vi i bremsene for flere dyre statlige byggeprosjekter, og vil gjennomføre en bred gjennomgang av planlagte investeringer. Blant annet vil vi kutte i planene for det nye regjeringskvartalet, sier Vedum.

Tabell 1. Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

	Mrd. kroner1
	2021	2021	2022	2023
Privat konsum	1616,9	5,0	9,1	4,2
Offentlig konsum	965,8	3,9	0,7	..
Bruttoinvesteringer i fast kapital	966,4	-0,3	1,7	1,3
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	178,4	-2,8	-7,2	0,1
Bedrifter i Fastlands-Norge	353,5	2,2	6,2	2,1
Boliger	210,6	2,6	2,1	2,7
Offentlig forvaltning	221,5	-3,1	1,1	..
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2	3368,4	3,7	5,5	2,5
Eksport	1722,7	4,8	4,9	5,0
Herav: Råolje og naturgass	861,7	2,8	1,8	6,5
Varer og tjenester fra fastlandet	718,6	5,0	6,7	4,9
Import	1206,5	2,0	9,3	4,3
Bruttonasjonalprodukt	4144,1	3,9	3,5	2,8
Herav: Fastlands-Norge	3265,3	4,2	3,6	2,3
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting		1,2	3,0	0,8
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		4,4	3,3	3,2
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)		3,1	1.8	1,7
Årslønnsvekst		3,5	3,7	..
Konsumprisvekst (KPI)		3,5	3,4	..
Vekst i KPI-JAE		1,7	2,5	..
Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)		609	885	..
		71	99	..
Gasspris, NOK pr. Sm3 o.e.		4,6	7,6	..
Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3		0,5	1,6	2,9
Importveid kronekurs, årlig endring i pst.4		-5,7	-2,5	-0,4
Vekst i BNP hos Norges handelspartnere5		5,5	2,9	2,3

¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Utenom lagerendring.

³ Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser fra april.

⁴ Negativt tall angir sterkere krone.

⁵ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer utenom olje og gass.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Intercontinental Exchange, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	2020	2021	2022
Totale inntekter	1 288,8	1 502,7	2 267,6
1    Inntekter fra petroleumsvirksomhet	134,4	312,2	960,0
1.1    Skatter og avgifter	35,4	91,8	544,4
1.2    Andre petroleumsinntekter	99,0	220,4	415,6
2    Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 154,4	1 190,5	1 307,6
2.1    Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	1 054,2	1 099,5	1 203,2
2.2    Andre inntekter	100,2	91,0	104,4
Totale utgifter	1 552,5	1 584,2	1 638,0
1    Utgifter til petroleumsvirksomhet	27,6	24,7	27,0
2    Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 524,9	1 559,4	1 611,0
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland	-263,7	-81,5	629,6
-     Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	106,8	287,5	933,0
=    Oljekorrigert overskudd	-370,5	-369,0	-303,4
+    Overført fra Statens pensjonsfond utland	417,4	390,1	303,4
=    Overskudd på statsbudsjettet	46,9	21,1	0,0
+    Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	-310,6	-102,6	629,6
+    Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	224,5	223,7	245,2
=    Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	-39,2	142,2	874,8
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	10 086	10 907	12 340
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	10 355	11 199	12 673
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3	8 941	9 201	9 634
Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner	361,1	354,4	352,2
Prosent av fondskapitalen	3,6	3,2	2,9
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	11,4	10,8	10,3
Budsjettindikator, prosentenheter4	4,1	-0,6	-0,5
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst.	8,8	-1,3	0,8

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

² Ved inngangen til året.

³ Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

⁴ Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.