Tale på KS Toppmøte barn og unge 2024

Hallo alle sammen,

Så kjekt å se dere! Og så kjekt å få komme hit.

Ikke minst, er det veldig bra å se alle dere ungdomsdelegater.

Vi kan i alle fall slå fast èn ting etter åpningsshowet vi fikk på starten her.

Det blir mer fart på sakene når man involverer unge i møteplanlegging i hvert fall.

Jeg skal ta meg en prat med Jonas om muligheten for å leie inn Mo Street Crew før regjeringskonferanser, det er i hvert fall helt sikkert.

*

Kjære alle sammen,

Som barne- og familieministeren sier - det er viktige ting dere skal snakke om på dette møtet.

Det er bra, det er nyttig og det er verdifullt – når vi finner gode måter å involvere unge i saker som angår både hverdagen og framtiden deres.

Jeg tror det kan gjøre beslutninger bedre.

Jeg tror det kan gjøre løsninger flere.

Og jeg tror det kan gjøre tiltak riktigere.

Skolene våre er intet unntak.

Og når det kommer til elevmedvirkning, har vi lange tradisjoner i Norge.

Det har vi hatt siden vi for ganske nøyaktig 85 år siden, endret spor i norsk skole.

Da kastet vi ut den såkalte «bokskolen» - og fikk inn den første moderne læreplanen.

Vi erstattet ren pugging med mer lærelyst, refleksjon og kreativitet.

Vi sluttet å se på læring som noe vi først og fremst fikk gjennom en lærers monolog oppe fra kateteret, men noe vi selv måtte jobbe frem – sammen med læreren vår.

 

De siste 85 årene, har vi bygget en skole med tro på å involvere elevene i egen læring og skolehverdag.

Der vi har lagt vekt på å lytte til ungene våre og ta dem på alvor.

Resultatet er en aktiv elevbevegelse som få land kan matche.

Og et system, der elevene våre inviteres inn i viktige beslutningsarenaer på en måte som er nesten unikt for Norge.

Det skal vi være stolte av.

*

I en av de viktigste stortingsmeldingene vi legger frem i år, er elevenes avtrykk helt tydelig.

Ungdomsmeldingen for 5. til 10 trinn skal bidra til å gjøre skolen vår mer praktisk, variert og relevant.

Her har vi hentet en rekke innspill fra både et eget elevpanel og fra Elevorganisasjonen.

Og i den nye opplæringsloven - som trer i kraft til høsten -  lovfestes det for første gang at eleven skal lyttes til i beslutninger som angår dem selv.

 

Forskningen er nemlig tydelig.

Når elever er med å påvirke egen læring og skolehverdag, øker også motivasjon og lærelyst.

Når elever lærer å ta bevisste valg og begrunne meningene sine, vokser de som mennesker.

I år er det nøyaktig 60 år siden vi lovfestet elevråd ved alle skoler.

For mange er det å sitte i elevrådet, første gang de tar på seg ansvar og representerer et fellesskap.

Jeg bommer kanskje ikke helt hvis jeg sier det sitter en del elevrådsrepresentanter her i dag f.eks?

Og kanskje en og annen tidligere elevrådsleder og representant også? 

Så dere vet – akkurat som meg – at alt dette er viktig.

Det er en hjørnesten i en skole som skal utdanne gode problemløsere.

Bevisste samfunnsborgere.

Og trygge, hele mennesker med kritisk sans og forståelse.

*

Men.

Og dette er viktig for meg å si. Vi må ha en balanse.

For som en rektor i Stavanger sa til meg i forrige uke: Det er forskjell på å ha en stemme og å få bestemme.

I klasserommet skal det fortsatt være læreren som er sjefen. Det skal de være trygge på.

Aldri før har vi hatt bedre utdannende lærere i norsk skole.

Jeg snakker med mange av dem.

Og de er klare på at viktig læring skjer når lærer og elev lytter til hverandre og finner ut av ting sammen.

Men de sier også - at like viktig, er læringen som ligger i det å bli stilt krav til. 

Det er blitt sagt at den som gjør det lett for de unge, gjør det vanskelig for dem.

Vi skal ha klare forventninger til elevene våre.

Både at de møter opp og møter i tide.

At de holder deadlines og gjør det de skal når de er på skolen.

Selvfølgelig alltid med en forståelse i bunn om at den enkelte har ulike behov og forutsetninger.

 

Skolen vår må være en plass der vi forbereder elevene våre på det som faktisk venter ute i voksenliv, arbeidsliv og samfunnsliv. 

Derfor skal jeg være ærlig på at det er en del ting som bekymrer meg, selv om mye også er bra i norsk skole.

Læringsresultater som burde gå opp, går ned.

Motivasjon og trivsel faller, mens fravær og mobbing øker.

Samtidig leser unge både mindre og dårligere enn før.

Vi har satt i gang mye for å snu utviklingen – og vi er på langt nær ferdig.

Vi har fått mobilen ut av klasserommene – både for å styrke konsentrasjonen og gjøre skolemiljøet bedre. 

Gjennom Skjermbruksutvalget, er vi i gang med å finne en bedre balanse mellom skjerm og bok, og mellom penn og tastatur.

Vi gjør et stort leseløft.

Det betyr mer penger til fysiske lærebøker, til skolebibliotek, til lesesentrene og til kompetansetiltak.

Og ikke minst, er vi i full gang med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant.

Ikke bare med den nevnte stortingsmeldingen, men med friske penger til praktisk utstyr og læringslokaler.

Her har vi både en tilskuddsordning og en rentekompensasjonsordning på 8 milliarder over 8 år.  

Den håper jeg mange kommuner vil benytte seg av.

Så kjære folkevalgte og kommunedirektører, her er det bare å gå inn på Udirs sider og søke!

*

Kjære alle sammen,

Jeg skal gå inn for landing, men la meg få avslutte med dette.

Norsk skole skal ta elevene våre på alvor. Det har lenge vært en av våre suksessfaktorer.

For du lærer mye av å utfordre og å bruke stemmen din.

Det gjør du også av å bli utfordret og bli satt forventninger til.

Takk for meg.