Svar på skriftlig spørsmål om konkurransekraft hos Geno og Norsvin

Svar på Spm nr 1513 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ane Breivik - Vedr frykt for tapt konkurransekraft hos Geno og Norsvin som følge av strenge regler for genredigering i Norge

Jeg viser til spørsmål nr 1513 fra representanten Ane Breivik:

«Deler statsråden bekymringen til samvirkene Geno og Norsvin, som frykter tapt konkurransekraft som følge av strenge regler for genredigering i Norge?»

Spørsmålet berører flere statsråders ansvarsområde, herunder klima- og miljøministerens, helse- og omsorgsministeren, fiskeri og havbruksministeren og mitt eget.

Genene til både planter, dyr, og mikroorganismer kan redigeres. I motsetning til tradisjonell GMO kan endringene tilsvare de som ligger til grunn for tradisjonell avl. Genredigering er en enkel og billig teknologi som kan innebære en "demokratisering" ved at bruken ikke begrenses til store multinasjonale selskap, men også er tilgjengelig for utviklingsland og små virksomheter.

Det pågår mye forskning på genredigering internasjonalt – og også i Norge. Samtidig bygger man kompetanse. Blant annet om mulige utfordringer og risiko knyttet til teknologien. Både fagmiljøer som NMBU og NIBIO, og flere norske avlsorganisasjoner som Graminor, Geno, Norsvin og Aquagen, er med på kompetansebyggings- og innovasjonsdugnaden om genredigering.

Det har det vært liten etterspørsel i Norge etter tradisjonelle GMO, og en restriktiv holdning i bondenæringa, blant forbrukere og i dagligvarebransjen. Nye undersøkelser tyder på det nå er mer postive holdninger, især for genredigerte produkter som fremmer samfunnsnytte og bærekraft. Økt bruk av GMO, og Krigen i Ukraina, har også gjort det vanskeligere og dyrerer å få tak i råvarer som ikke er genmodifiserte.

Bioteknologirådet kom i 2018 med en tilrådning om oppmykning av regelverket for genredigering. Det er også nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede spørsmålet om fremtidens regulering av genteknologi, herunder genredigering. NOUen vil danne et viktig grunnlag for regjeringens videre arbeid på dette politikkområdet. Bioteknologirådets tilrådning og NOUen vil også gi norske myndigheter et godt grunnlag til aktivt å medvirke til regelverksprosessen i EU.

Min vurdering er at genredigering er ett av flere verktøy som kan spille en rolle i det grønne skiftet, og i en bærekraftig bruk av naturen. Det er derfor viktig å sikre at regelverket følger med på utviklingen, og ivaretar konkuransekraften for norske avlsmiljøer.

Med hilsen

Sandra Borch