Svar på skriftlig spørsmål om hogst av gamle naturskoger

Svar på spørsmål nr. 2310 fra stortingsrepresentant Une Bastholm

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 23.mai 2023, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr 2310 fra stortingsrepresentant Une Bastholm: 

«Siden årstusenskiftet er 27% av naturskogene flatehugget. Det kan ha alvorlige konsekvenser for artsmangfoldet, som er avhengig av gammelskog for å overleve.

Vil statsråden innføre hoggstans, enten varig eller midlertidig, i Norges siste gamle naturskoger?»

Stortinget vedtok i 2016 at 10 % av det norske skogarealet skal vernes, og at vern av privateid skog skal skje som frivillig vern. Dette innebærer at skogeier selv foreslår areal til vern, og at miljømyndighetene avgjør om disse arealene skal prioriteres for vern etter naturmangfoldloven. Dette systemet fungerer godt og vernet areal har økt mye de siste årene, og er nå over 5 prosent. Regjeringen fortsetter å følge opp vernevedtaket.

Representanten spør som et alternativ om jeg vil innføre varig hogstforbud i gammel skog. Slik jeg ser dette tilsvarer forslaget vern etter naturmangfoldloven som klima- og miljøministeren har ansvaret for, og som denne regjeringen allerede jobber med og der det utbetales erstatning til grunneier. Regjeringen vil fortsette å følge opp skogvernet i tråd med de forutsetninger som er vedtatt i Stortinget. Dette innebærer frivillig vern og erstatninger til grunneier. 

I dag har vi et godt samarbeid mellom miljømyndighetene og skogeierne som har gitt økt skogvern, respekt for privat eiendomsrett og mindre konflikter. Jeg ser ikke at det grunn til å rokke ved denne ordningen, verken ut fra måloppnåelse eller tilstanden i naturen.

Representanten viser til data fra Landsskogtakseringen i sin begrunnelse for spørsmålet.  Data fra Landsskogtakseringen viser at både det stående skogvolumet og arealer med gammel skog har økt betydelig det siste hundreåret og øker fortsatt. Tallet på store og gamle trær har også økt betydelig. Statistikk fra Landsskogtakseringen viser også at mengden død ved årlig øker, noe som er viktig for en rekke skoglevende rødlistearter.

Skog med bestandsalder over 100 år utgjør nå over en tredjedel av skogarealet i Norge. Statistikken viser også at skog med bestandsalder over 160 år øker og utgjør i underkant av 4 prosent.

Tilveksten har økt for både gran, furu og lauvtre, og er et resultat av vektleggingen av foryngelse i skogpolitikken fra 1900. Differansen mellom hogst og tilvekst er den direkte grunnen til den store økningen av trær med store dimensjoner, gammel skog og av stående og liggende dødt trevirke.

Skogen er også en del av løsningen på klimautfordringene. Skogen tar opp rundt halvparten av de samlede norske klimagassutslippene. Tilveksten i norske skoger er betydelig større enn hogsten. Det bidrar til karbonbinding og regjeringa viderefører og vurderer å styrke eksisterende klimatiltak i skog for å øke opptaket.

De norske skogene var hardt drevet i flere hundre år, noe som blant annet medførte at store områder var nesten uten skog rundt 1900. Nå har rundt 70 års innsats for å bygge opp ny skog etter hogst, og 50 års innsats for å ivareta viktige miljøverdier gitt resultater.

Landsskogtakseringens tall viser at mengdene av livsmiljøer som død ved og gamle trær, har økt betydelig de siste 25 årene. Dette tyder på at nydannelsen av slike livsmiljøer gjennom aldring og vernetiltak har oversteget tapet gjennom hogst.

Fordi skogbrukstiltak kan medføre negativ miljøpåvirkning på noen arter, har man gjennom lang tid utviklet ulike miljøhensyn i skogpolitikken, og det er utviklet miljøstandarder for det praktiske skogbruket. Til sammen skal disse hensynene sikre at det tas vare på ulike livsmiljøer i skogen over tid. Et av de viktigste tiltakene for å ivareta viktige leveområder for rødlistearter er kartlegging av livsmiljøer og forvaltning av disse som nøkkelbiotoper, hvor det som hovedregel ikke gjennomføres skogbrukstiltak som hogst. Utviklingen av viktige livsmiljøer for rødlistearter overvåkes i Landsskogtakseringen.

Det er registrert over 150 000 livsmiljøer i de norske skogene. Skogeierne har, med basis i livsmiljøregistreringene, frivillig unntatt over 71 000 større og mindre nøkkelbiotoper fra ordinært skogbruk – i hovedsak satt dem av som ikke-hogst-områder. Nøkkelbiotoparealet legger beslag på et anslått stående tømmervolum på rundt 10 millioner kubikkmeter i hogstklasse 4 og 5. Dette utgjør en tømmerverdi på cirka 5 milliarder kroner (sams tømmerpris på 500 kr per kubikk).

Jeg vil understreke at skogen må forvaltes klokt ut fra mange hensyn. Dette innebærer blant annet at den skogen vi bygger i dag skal tjene kommende generasjoner på en god måte. Naturmangfoldet skal sikres gjennom vern og miljøhensyn i skogbruket. I tråd med tydelige anbefalinger fra FNs klimapanel må vi også sørge for at lageret av karbon i norske skoger øker betydelig. En bærekraftig forvaltet skog har også en viktig plass i regjeringens veikart for et grønt industriløft. Målet er her å skape verdier og lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, øke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslippene på vei mot lavutslippssamfunnet.

Med hilsen

Sandra Borch