Svar på skriftlig spørsmål om erstatningsordning for bønder som må avlive dyr

Skriftlig svar på spørsmål nr. 246 fra representanten Olaug Vervik Bollestad, om erstatningsordning for bønder som må avlive dyr

Stortingsrepresentant Olaug Vervik Bollestad har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

«Vil statsråden endre erstatningsordningen for bønder som må avlive dyr som følge av pålegg av Mattilsynet, slik at ikke bønder taper store summer ved avliving av f.eks. fjærfe?»

Jeg vil først uttrykke forståelse for hvor krevende denne situasjonen er for de bøndene som rammes av tiltak som må iverksettes på grunn av utbruddene av sjukdom i Rogaland. Jeg må samtidig understreke myndighetenes svært viktige ansvar knyttet til beredskap, risikohåndtering og bekjempelse av dyresykdommer.

Newcastlesyke og Aviær influensa (fugleinfluensa) er meldepliktige sykdommer, og det er betyr at det er plikt til å varsle ved mistanke om sykdom. Dette er svært alvorlige og svært smittsomme sykdommer for tamme og ville fugler. Det finnes ingen behandling mot disse virussykdommene. Mattilsynet kan pålegge ulike tiltak ved mistanke eller utbrudd av sykdommene, for å forhindre smittespredning til andre dyrehold.

Når Mattilsynet fatter vedtak om avliving av dyr, er det forskriftsfestede satser som legges til grunn for beregning av den erstatning produsenten skal få utbetalt.

Erstatningsforskriften med oppjusterte satser ble vedtatt 26. september i 2022.

Formålet med forskriften, er som tidligere, å bidra til å redusere den økonomiske belastningen ved pålagte tiltak. Erstatning gis for direkte tap og kostnader med å gjennomføre tiltak pålagt av Mattilsynet. Eventuelle indirekte kostnader eller avledede økonomiske virkninger av saneringstiltakene blir ikke erstattet.

Standardiserte satser skal bidra til en mer enhetlig behandling, og større forutsigbarhet for produsentene. Skjønnsmessig fastsettelse av erstatning ved en individuell vurdering av tap, vil kunne gi større variasjoner i utmålt erstatning i like saker. Beregning av erstatning vil også bli svært ressurskrevende, og kunne medføre at det tar lengre tid før erstatningen utbetales. Det er et viktig prinsipp for meg som statsråd at bønder får forutsigbar og enhetlig behandling i slike saker. Videre er det vesentlig at saksbehandlingstiden for erstatningssaker er så kort som mulig. Jeg vil også understreke at de standardiserte satsene heretter skal oppdateres jevnlig, for å reflektere de reelle verdiene på en best mulig måte.

Med hilsen

Sandra Borch