Styrker regjeringens helseberedskap

For å styrke strategisk styring og samordning i helsesektorens arbeid med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering, innfører Helse- og omsorgsdepartementet nå en ny modell for helseberedskapsarbeidet med etablering av et helseberedskapsråd, helseberedskapssekretariat, utvalg for prioriterte risikoområder og rådgivende ekspertutvalg for helsekriser. Dette er strukturer som skal støtte departementet, etatene og virksomhetene i det daglige beredskapsarbeidet og i krisehåndtering og bidra til å styrke samarbeid og samhandling. De nye strukturene som nå implementeres følger av Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa.

Om utvalgene

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt underliggende etater etablere utvalg for seks særskilte risikoområder, som vil ledes av ansvarlig etat. Den enkelte etat er igjen ansvarlig for tverrsektoriell forankring.

Utvalgene har som formål å styrke samvirke og koordinering i det forebyggende og operative beredskapsarbeidet, samt bidra til at ulike sektorer får en felles risikoforståelse.

Opprettelse av utvalgene innebærer ingen endringer i ansvaret som ligger til etatene. Det endrer heller ikke samordningsfunksjonene som allerede er etablert for nasjonal krisehåndtering. De deltakende etatene og virksomhetene skal fortsatt utføre oppgaver og ta beslutninger i tråd med deres fullmakter. Styring av utvalgene skjer i ordinære linjer, hvor ansvarlig etat rapporterer til Helse- og omsorgsdepartementet.

Ledende virksomheter hadde frist til 1. juli 2024 med å spille inn forslag til spesifikt mandat.

De seks utvalgene er:

• Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid. Utvalget erstatter dagens formaliserte sivil-militære samarbeidsarena, og ledes av Helsedirektoratet, med Forsvaret som fast nestleder.
• Utvalg for digital sikkerhet. Utvalget ledes av Helsedirektoratet.
• Utvalg for forsyningssikkerhet for medisinske produkter. Utvalget er en videreutvikling av nasjonalt legemiddelberedskapsråd, hvor også medisinsk utstyr skal ivaretas. Utvalget ledes av Direktoratet for medisinske produkter.
• Utvalg for smittevern. Utvalget bygger på og vil være en videreutvikling av dagens beredskapsutvalg for biologiske hendelser. Utvalget ledes av Helsedirektoratet.
• Utvalg for vannforsyning. Utvalget ledes av Mattilsynet.
• Kriseutvalget for atomberedskap. Utvalget er en videreføring av dagens Kriseutvalg for atomberedskap, og ledes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

I løpet av høsten 2024 vil Nasjonal helseberedskapsplan, som sist ble revidert i 2018, oppdateres. Oppdatert plan tar inn over seg lærdom fra den verdensomspennende pandemien og de omfattende samfunnskonsekvenser denne ga. Videre er det krig i Europa etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022, og dette har også innvirkning på Norge og helseberedskapsplanen.

Innen en rekke områder har sårbarheten i samfunnet kommet tydeligere frem der klima, digitalisering, stormaktsrivalisering og internasjonale forsyningslinjer er noen stikkord. Forståelsen for internasjonale sårbarheter er økt, og det er en felles oppfatning om behovet for sterkere vektlegging av forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap. Det gjelder ikke minst innenfor helse- og omsorgssektoren. Den nye innrammingen av helseberedskapen er også en viktig bakgrunn for at planen oppdateres. Omtale av roller, ansvar og strukturer vil vektlegges i den oppdaterte versjonen.