Statssekretær Eriksens innlegg på Istanbulkonferansen 2024

(Sjekkes mot framføring)

Gode venner. Så trivelig å se dere.

I dag – 1. november – er det nøyaktig sju år siden Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner – Istanbulkonvensjonen – trådte i kraft i Norge.

Det var en milepæl og er årsaken til at vi møtes her i dag. Vi markerer ikrafttredelsen og bruker dagen til å synliggjøre arbeidet med konvensjonen. Istanbulkonferansen skal bidra til å utveksle kunnskap, erfaringer og strategier i arbeidet mot vold og overgrep.

Takk til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Velferdsforskningsinstituttet NOVA som arrangerer årets konferanse.

Det er artig at så mange har funnet veien hit til Sentralen i dag, i tillegg til at vi har over 200 personer digitalt. På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet er det derfor stor stas å få si noen ord.

Utgangspunktet er klart: Istanbulkonvensjonen er et viktig verktøy for regjeringa og departementet i vårt arbeid med å forebygge og bekjempe vold og overgrep.

Konvensjonens formål er, som jeg regner med alle her kjenner godt til, å forebygge og bekjempe alle former for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. I henhold til konvensjonsforpliktelsene, skal Norge innrette sin politikk mot tre delmål:

1. Volden skal forebygges.
2. Utsatte skal beskyttes og hjelpes
3. Og utøvere skal holdes ansvarlige for sine handlinger gjennom strafforfølgning.

Det er myndighetenes ansvar å følge opp og gjennomføre delmålene.

Kunnskapssenteret, NOVA og andre sivile organisasjoner gjør en viktig jobb med å påse at det faktisk skjer.

Blant anna så har deres arbeid vært helt sentral når det kommer til konvensjonens artikkel 11, som omhandler datainnsamling og forskning – som en del av den helhetlige innsatsen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

NKVTS og NOVA har det siste tiåret hatt en viktig rolle i implementeringen til nettopp denne konvensjonsartikkelen. 

I perioden 2014–2024 har dere forsket på ulike problemstillinger knyttet til vold og overgrep gjennom forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner, som i hovedsak har vært finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.

Dette forskningsprogrammet har gitt oss et nødvendig kunnskapsgrunnlag og vært en viktig forskningssatsing for regjeringa. Det har blant annet bidratt til økt forståelse om underliggende årsaker til og konsekvenser av vold, omfang av vold og overgrep i det norske samfunnet, hvordan vi møter utsatte og utøvere, og effektiviteten til og virkningene av hjelpe- og beskyttelsestiltak.

En viktig del av nøkkelen for å lykkes handler om tverrfaglig innsats.

Regjeringa jobber derfor langs mange spor for å styrke innsatsen mot vold og overgrep, og forskningen til kunnskapssenteret og NOVA har gjennom de siste ti år vært en viktig premissleverandør for arbeidet.

Som varslet i Hurdalsplattformen, lanserte regjeringen i desember 2023 Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028.

Planen inneholder godt over 100 tiltak og det er satt av mer enn 100 millioner kroner til gjennomføringen av planen for inneværende år.

Planen er strukturert etter Istanbulkonvensjonens delmål, og skal bidra til at vi forebygger og beskytter bedre, avdekker og straffeforfølger flere saker og ivaretar utsatte på en mer omsorgsfull måte. Dette skal skje gjennom en mer helhetlig og samordnet innsats.

Av konkrete tiltak har jeg lyst til å nevne utrullering av RISK-modellen til alle landets politidistrikter. RISK er en spesialisert enhet ved Stovner politistasjon som jobber med forebygging av vold i nære relasjoner. Den unike kombinasjonen av risikoanalytikere i politiet og helse- og sosialfaglig personell gjør at enheten kan tilby en helhetlig tilnærming til saker om vold i nære relasjoner.

En av metoden RISK bruker er tett oppfølging av både voldsutsatt og voldsutøver, noe som bidrar til å hindre at volden eskalerer.

På bakgrunn av de gode erfaringene fra Stovner, skal modellen nå rulles ut til hele Oslo og til andre politidistrikter – i første omgang til Nordland, Sør-Øst og Sør-Vest.

Vi vet at dee aller fleste partnerdrap har en forhistorie med vold. Derfor er forebygging av alvorlig vold og drap er et annet satsingsområde i opptrappingsplanen.

I begynnelsen av september satt regjeringen ned en permanent partnerdrapskommisjon med sju kommisjonsmedlemmer ledet av professor Lena Bendiksen. Kommisjonen skal gjennomgå alle drap begått av daværende eller tidligere partner med formål å avdekke systemsvikt, lære av feil og videreutvikle arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap.

Samfunnet har ikke stilt godt nok opp. Partnerdrapskommisjonen skal hjelpe oss med å bli bedre.

Utkast til en ny lov som skal gi partnerdrapskommisjonen tilgang tel nødvendig informasjon har vært på høring og en proposisjon med lovforslag skal, etter planen, fremmes for Stortinget innen utgangen av året.

Vi må beskytte kvinner som lever i voldelige forhold og snu hver eneste stein for å kunne forebygge bedre. Vi har ingen liv å miste.

Selv om vi fortsatt har en vei å gå, så gjøres også mye riktig. La meg få nevne de nye reglene om omvendt voldsalarm, som trådte i kraft i april i år. Nå har påtalemyndigheten i politiet adgang til å ilegge omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud. Resultatet ser vi: En voldsom økning i bruken av beskyttelsestiltaket.

Det er jeg stolt av, for ingen skal måtte leve i frykt. Omvendt voldsalarm redder liv og plasserer ansvaret der det hører hjemme; hos den som truer og utøver vold.

Jeg nærmer meg slutten, men ønsker å takke kunnskapssenteret og NOVA. Gjennom de ti årene forskningsprogrammet har eksistert har NKVTS og NOVA hatt en imponerende produksjon av artikler og rapporter som belyser ulike problemstillinger knyttet til tematikken. 

Gratulerer og takk for et vel gjennomført forskningsprogram og for et konstruktivt samarbeid gjennom disse årene.

NKVTS og NOVA har utviklet seg til å bli to sterke og ledende forskningsmiljøer innen vold og overgrep, og jeg gleder meg til å sette meg inn i framtidige undersøkelser og forskningsrapporter.

Alle vi som er her i dag, har et særskilt engasjement i kampen mot vold og overgrep mot kvinner og i nære relasjoner. I fjor så var jeg så heldig å få utløp for mitt engasjement da jeg ble valgt til generalrapportør for vold mot kvinner gjennom Europarådets parlamentarikerforsamling.

Som generalrapportør var én av mine viktigste oppgaver å promotere nettopp Istanbulkonvensjonen og være en stemme utad i offentligheten for kvinners rettigheter og jobbe for at medlemsland både ratifiserte, implementerte og fulgte opp rettighetene i konvensjonen.

Den jobben gjør mange av dere her, hver eneste dag. Tusen takk for den innsatsen dere legg ned. Og lykke til med årets konferanse!