Dyp bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Palestina

For det første – hvorfor har vi ikke sanksjoner mot Israel når vi er tilsluttet sanksjonene mot Russland?

Regjeringen mener at sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat. Denne vurderingen ligger til grunn for at Norge har sluttet seg til EUs restriktive tiltak mot Russland. Verken FNs sikkerhetsråd eller EU har foreløpig vedtatt sanksjoner mot Israel. Om det skulle vedtas sanksjoner mot Israel med bred internasjonal oppslutning, vil regjerningen vurdere å slutte seg til disse.

Regjeringen mener dessuten at det er viktig å opprettholde dialog med Israel for å kunne spille en konstruktiv rolle for å begrense lidelsene og etter hvert å løse konflikten. 

For det andre - hvorfor har ikke Norge tatt tydeligere avstand fra Israels grove krenkelser av palestinske barns rettigheter?

Norge har vært krystallklare på at Israel må respektere folkeretten, inkludert menneskerettighetene. Dette gjelder naturligvis også brudd på barns rettigheter, som vi har et særlig fokus på. Vi har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring for israelske menneskerettighetsbrudd. Det har vi gjort i de periodiske gjennomgangene av Israel og i andre innlegg i FNs menneskerettighetsråd, og i våre innlegg da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet.

For det tredje - hvorfor vil ikke Norge kreve at Israels bruk av administrativ forvaring mot barn øyeblikkelig opphører?

I den periodiske gjennomgangen av Israel i FNs menneskerettighetsråd i mai i fjor ga Norge en tydelig anbefaling om at Israel må beskytte innsattes rettigheter, minimere bruk av administrativ forvaring av mindreårige og sørge for at praksisen med administrativ forvaring er i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Jeg mener derfor at Norge på en helt tydelig måte har gjort det klart overfor Israel at administrativ forvaring av barn, på ubestemt tid, uten dom og uten at barnet har kjennskap til anklagene, er helt uakseptabelt.

For det fjerde - hvorfor vil ikke Norge skarpt kritisere Israel for landets økende bruk av isolatceller for barn ned til tolvårsalderen?

Enhver form for tortur er i strid med menneskerettighetene, og jeg tar sterk avstand fra Israels bruk av isolatceller for barn. Norge har vært tydelige på at Israel må respektere folkeretten, inkludert menneskerettighetene. Dette har vi blant annet gjentatt i det norske innlegget i saken om den israelske okkupasjonen i Den internasjonale domstolen (ICJ) 23. februar i år.

For det femte - hvorfor vil ikke Norge tydeligere gi uttrykk for at Israels stempling av israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner som terrorister er uakseptabelt og uholdbart?

Terrorlistingen har ikke ført til stans i norsk støtte til organisasjonene. I oktober 2021 uttrykte regjeringen sterk bekymring for Israels terrorlisting av seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner i oktober 2021. Vi advarte om at det vil ytterligere begrense handlingsrommet for sivilsamfunnet, og fremhevet at det ville ramme sårbare grupper som barn, kvinner og fattige bønder særlig hardt. Norge har videre vært tydelig på at Israels beslutning måtte underbygges med tilstrekkelig dokumentasjon. Det materialet vi har mottatt fra Israel, er etter vårt syn ikke tilstrekkelig til å begrunne terrorlistingen av de seks organisasjonene. Dette har vi formidlet direkte til israelske myndigheter.

Til slutt vil jeg si at utenriksministeren og jeg deler Geir Kjell Andersland dype bekymring for menneskerettighetssituasjonen og den generelle utviklingen i Palestina. Derfor arbeider vi kontinuerlig for å bedre situasjonen for palestinerne, for en våpenhvile og at det skal komme nok humanitær hjelp inn til Gaza, for at det skal bli slutt på okkupasjonen og for at palestinerne skal få en egen stat.