Statsministerens tale under sørgegudstjeneste i Oslo domkirke

Åpner dørene for han som er redd etter at skuddene rammet uskyldige mennesker natt til i går.

Åpner dørene for hun som søker etter spor av godhet, bortenfor hevn og mer ondskap.

Og åpner dørene for alle oss som vil føle tryggheten i å stå sammen.

Her fra Oslo Domkirke går våre tanker og vår bønn til de som er hardest rammet.

Til de sårede, familier og etterlatte.

Vi sender hver og en vår dypeste medfølelse.

Jeg har det siste døgnet mottatt meldinger med støtte fra ledere i mange land, fra nær og fjern.

Jeg deler deres medfølelse med alle dere som i dag trenger støtte og trøst.

Dere står ikke alene.

Vi står ikke alene.

 

Den solfylte lørdagen, 25. juni, var ment for en storslagen feiring av frihet, kjærlighet og retten til å elske den du vil, og til å være den du er.

Skytingen i nattetimene satte en stopper for Pride-paraden.

Men det stoppet ikke kampen og innsatsen for å bekjempe diskriminering, fordommer og hat.

Utover dagen var byen vår full av folk som ville si i fra.

Om sorg og raseri.

Men også om støtte og solidaritet.

Om viljen til å kjempe videre for hvert menneskes rett til å leve et fritt liv, et trygt liv.

Ugjerningen minner oss om dette.

Denne kampen er ikke over.

Den er ikke ufarlig.

Men vi skal vinne den. Sammen.

 

Kjære alle sammen i hele landet.

Ved dramatiske korsveier som dette kan vi ta noen viktige valg, hver og en av oss - og som fellesskap.

Vi kan aktivt velge å ikke bli med ned ekstremismens vei mot splittelse og frykt.

Vi kan aktivt hente styrke ved å sammen vende ryggen mot hatet og volden.

I demokratiet er vi ikke enige om alt.

Det er jo demokratiets store kvalitet, at vi kan leve med mangfoldet.

Det vi får igjen, er så uendelig stort og viktig - det er styrken i et samhold som har en høyere himmel enn det mangfoldige livet vi lever hver for oss.

Der minoriteter ikke settes opp mot majoriteten eller andre minoriteter.

Fra talerstolen i Oslo Domkirke vil jeg henvende meg direkte til norske muslimer.

Jeg vet at mange kjente det synke i seg da det viste seg at gjerningsmannen tilhører et islamistisk miljø.

At mange opplever frykt og uro. Redde for å bli mistenkeliggjort og ansvarliggjort for en handling som ligger så fjernt fra deres tro og verdier. 


Vit da dette:

Vi står sammen. Vi er ett fellesskap, og vi har ansvar for fellesskapet sammen.

 

Kjernen i verdensreligionene har sterke fellestrekk. De handler i bunn og grunn om godhet og nestekjærlighet.

Religiøse ekstremister setter seg selv i Guds sted og mener at de kjemper på Guds vegne mot Guds motstandere. Det strider mot alt som er i våre religioners lære og mot de grunnleggende verdiene i vårt samfunn.

Og er det ikke slik: Hvis vi mennesker skal holde ut med hverandre, ta vårt ansvar for oss selv og våre medmennesker, kan vi ikke lukke øynene for det onde.

Men kjære alle sammen, la oss heller ikke lukke øynene for det gode. 

For menneskeverdet og kjærligheten.

Kjernen i det vi vil markere i Pride kjenner vi igjen i en bærende tekst i Bibelen, som vi også hørte opplest i dag:

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 

Kjærlighetens tar aldri slutt.

La oss hente styrken vår her - og gå videre sammen.