Statsministerens innlegg på Zerokonferansen 2024

Sjekket mot framføring

Jeg har lyst til å begynne med å si at endringer i energi i historien, fra ilden til nå, har jo vært enormt markedsdrevet. Hvis vi tenker over det, nye energiformer har kommet, og vi har hatt overgang i økonomien. Det skjer også nå. Men i tillegg er det jo da politisk bestemt. Fordi vi må lykkes med det. Og vi må ha en tidsfrister vi skal lykkes innen. Jeg vil bare ta med til dere at det som skjer nå, er så omfattende, så komplisert, så viktig, og det skjer.

Jeg er helt enig i det du sier, Stig. Dette er ustoppelig, det er i gang. Men det er ikke rett fram. Og markedet håndterer ofte det at ting ikke er rett fram på en naturlig måte. Det er tilbakeslag, og så satser man igjen. Politikken har vanskeligere for det, fordi de politiske bestemte mål nærmest bare skal oppfylles. Når vi skal inn i dette store, store teknologiskiftet, må vi også ha utholdenhet til å tåle at det ikke er rett fram.

Jeg skal si litt om miljøpolitikken vår. Jeg syns det var mange spennende deler av innlegget til Stig, dette med null sement. Det kan skje på måter med fangst og lagring av CO2. Men i Norge så forskes det faktisk på sement som går nesten ned mot null i CO2-utslipp. Oppe i Odal er det forskere i et stort miljø som forsker på det. 10 % av industriens utslipp kommer fra sement, så dette er bare ett nytt eksempel på at vi klarer å komme oss ned i utslipp. Båten til Höegh Autoliners, som altså kan gå på ammoniakk, besøkte jeg i Kina for en måned siden, og ser at det faktisk også skjer. Det hadde nesten vært science fiction bare for noen år siden.

La meg begynne med å si: Jeg rekker fortsatt opp hånda og sier at vi skal nå klimamålene. Jeg har tro på at vi kan det, jeg har tro på at det er en akselererende effekt som kommer fra teknologi, politiske valg og det ikke minst næringslivet vårt gjør.

Vi har gjort mye på de første tre årene i regjering og vi skal gjøre mer.

La meg ta fem punkter med dere.

For det første så er det det at vi nå har fått et klimabudsjett der vi regner utslipp i tonn, som vi teller kroner i budsjettet. Jeg vil berømme alle de som har jobbet med det, for det er et stort arbeid å kunne få den oversikten så vi ikke bare gjetter, men vi kan faktisk telle og jobbe med det.

Vi har ikke bare en gul bok, vi har også en grønn bok. Vi har fått et helt nytt rammeverk -  det er utrolig viktig - hvor vi kan legge fram en plan for hvordan vi kommer til det målet. I klimastatus og -plan vurderer vi effekten av iverksatte tiltak.

Det handler om å være ærlig. Hvor mye fikk vi ut av disse klimahemmerne som vi skal ha i landbruket, som gjør at vi får mindre metanutslipp fra landbruket? Der må man gjøre et anslag, og etter et år kan man se om det var mer eller mindre. Nå vet vi dette, og vi får bedre å navigere etter.

Nå forsterker vi klimapolitikken i årets plan for at så mye som mulig av de utslippene skal tas nasjonalt.

Vi trapper opp CO2-avgiftene. Det er vel pluss 16 % på vei mot 2000 kroner. Og det er et signal som også næringslivet svarer på. Vi varsler matkastelovgivningen for å redusere matsvinn. En viktig del i hele sirkulærøkonomien.

Vi øker satsingen gjennom Enova for å få flere el-lastebiler, og vi stiller krav som støtter opp om at fylkeskommunene nå lyser ut ferger, hurtigbåter, uten utslipp.

Når det strammer seg til, så er vi også ærlige på det. I fjor trodde vi at planen mot 2030 ville overoppfylle målene. Det var det tallene viste oss. Så har vi hatt en økonomi som har vokst, en befolkning som har vokst, og vi ser at vi har pådratt oss et større underskudd. Det må vi dekke til 2030, og vi er helt tydelige og ærlige på det.

Det er gledelig at utslippene gikk ned i fjor, like mye som hele nedgangen fra 1990 til 2022. Og de vil fortsette å gå ned framover.

For det andre så skal vi la oss inspirere av bilparken, og det nevnte du, Stig. Over 90 % av alle nye personbiler som selges nå er elbiler. Det er fortsatt en stor inspirasjon for mange land verden over. Og i september var det første gang flere elbiler enn rene bensinbiler på veiene våre. Det er ikke et resultat av naturlig politikk som bare kommer. Det er jo virkelig resultat av politikk som er gjennomført av ulike regjeringer, ulike aktører ute i markedet, som får det til å skje.

Det er resultatet av politikk, næring og teknologi hånd i hånd.

Og for det tredje: CO2-fangst og -lagring. Jeg har vært med lenge nok fra det at det bare var en ren science fiction-sak. Det ble påstått at det var noe bare land med olje gjorde for å få en unnskyldning til å fortsette med olje. EU og land som Danmark var jo aktive motstandere av dette inntil for bare to-tre år siden. Og nå snur de. For det finnes ikke én miljøekspert, enten du er innenfor jus, vitenskap eller politikk, som sier at vi kan nå noen av målene våre uten å lykkes med fangst og lagring av CO2.

Nå er Langskip oppe og går, Europas første helhetlige verdikjede for CO2-håndtering. Equinor snakker om å bygge rør fra Europa som kan hente CO2 opp til Nordsjøen, hvor vi har lagringskapasitet for all Europas CO2 for mange år framover. Og det er iallfall et veldig viktig steg på veien for å kutte utslipp og gjøre dette som en del av industrisatsing, og Norge er i front på det.

Men for det fjerde, en stor utfordring, og som Stig sa: Vi trenger mer fornybar energi. Og det er ikke bare nok å peke på andre steder. Jeg har brukt en del av min tid som statsminister på et initiativ som egentlig ikke er i Norge, men sammen med Rockefeller og en del store stiftelser. Verdensbanken. Afrikabanken. For å bidra til å elektrifisere for dem som ikke har elektrisitet. Det er 700 millioner mennesker som ikke har noen knapp å trykke på, og de bor i Afrika.

Målet er å klare 300 millioner innen 2030. Det er mulig. Men de må jo velge fornybar, og ikke gå veien via det fossile.

Også vi i Norge trenger mer kraft, mer nett og mer enøk. Og her hørte jeg spennende eksempler fra Å Energi om sol, satsing på vindkraft. Men det er motkrefter her, folkens. Og jeg mener alle som skjønner dette store bildet, må være med i debatten og si at skal vi ha mer fornybar kraft i Norge, og det trenger vi, for alt som kan elektrifiseres vil bli elektrifisert, så må vi være ute og ta den debatten. Norge har stort nok territorium til å klare å bygge ut fornybar på en måte som ikke kommer i konflikt med folk og næringer.

Det gjelder også havvind. Havvind er et eksempel på at det ikke er rett fram. Det kommer til å bli krokete vei. Når mange land skal gjøre det samme samtidig, og det er flaskehalser i verdikjedene, så er det tøffe tider å møte. Men da må vi ha utholdenhet til å stå i det. Fordi Norge, med verdens nest lengste kyst, har selvfølgelig naturgitte fortrinn til å kunne utvikle havvind.

For det femte: hydrogen. Vi ønsker å bidra til å bygge opp sammenhengende kjeder på hydrogen. Yara er her. Jeg har besøkt Yara. Det er vel slik at Yara kan kutte 8-900 000 tonn CO2 om de erstatter gassen de bruker med hydrogen.

Skal de lage hydrogen, så må de ha kraft. Da er det ikke fremtidsrettet at kommunene i Grenland har garantert at det ikke blir utviklet noe kraft i denne fireårsperioden. Kommunepolitikerne må snu, og de som skal velges neste gang, de må være på et annet spor. Så er det sagt.

Vi satser betydelig på Enova, som gjør en stor og viktig jobb, og som har støttet hydrogenprosjekter med store beløp. Siden 2021 har virkemiddelapparatet gitt nesten 7 mrd. kr til prosjekter knyttet til produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen. I Europa er hydrogen en stor sak, og der skal Norge være til stede. Tyskland bygger sin industristrategi på at hydrogen skal være kilden.

Så til slutt, gode venner, nytt klimamål for 2035. Her er vi i gang med en bred innspillsrunde, og mange her kommer til å gi innspill til det, om hva Norges nye mål bør være. Det betyr ikke at omstillingsmålet vårt er avlyst. Hele næringslivet må og bør tilpasse seg lavutslippssamfunnet.

Zero kommer med sine innspill. Vi er ikke alltid enige i alle sammen, men hovedretningen er vi helt enige om, og det å få mange innspill er viktig.

Vi innfører nå nye CO2-krav, klimakrav, energieffektivitetskrav i CO2-kompensasjonsordningen som går til den kraftkrevende industrien. 40 % av de pengene de mottar, må brukes til energieffektivisering. Det er et innspill ZERO har hatt over tid. Det er nå vedtatt, og det er egentlig en stor endring som jeg tror kommer til å gi resultater.

Så, dere, vil jeg bare til slutt si at klimapolitikk må være en politikk for alle. Det kan ikke være et sånt slags høyutdannet middelklasseprosjekt. Det må være noe alle kan leve med og leve av. Derfor er det så viktig at også klimapolitikkens omstilling er rettferdig. At vi ikke ender opp med at det er noen grupper, noen regioner, som opplever at de blir skadelidende, så får vi motkrefter som er større enn de vi trenger.

Jeg er optimist som deg Stig: Vi kommer til å klare disse målene hvis vi gjør det sammen. Og det er utrolig oppløftende tegn på gang som gjør at dette egentlig er ustoppelig, men det er krevende, og vi skal legge all kraft i det.

Takk for oppmerksomheten.