Statsministerens innlegg på pressekonferanse om flyktningsituasjonen

I går var det ni måneder siden Russland gikk til sin angrepskrig mot Ukraina, og tallene vi har i dag forteller en del av den tragedien og katastrofen dette er for medmennesker i Europa.

6,5 millioner ukrainere er på flukt i eget land. Nesten 8 millioner har flyktet ut av landet.

Det vi ser i disse dager, er et uttrykk for at terroren mot lokal- og sivilbefolkningen i Ukraina ikke stopper – den fortsetter. Vi har ikke sett noe lignende i Europa siden tiden under og etter 2. verdenskrig.

Vi skal snakke om situasjonen for mottak i Norge, men det er viktig for meg å gjøre en henvisning til landene rundt Ukraina som har tatt imot store, store menneskemengder. Det er registrert 7,5 millioner grensekrysninger fra Ukraina inn i Polen. Og hvis vi legger til Moldova og andre land i en svak ressurssituasjon rundt Ukraina, så sier det noe om omfanget av dette.

Vi har stilt opp her hjemme.

Norge har tatt imot nesten 35 000 flyktninger i år. De fleste av dem fra Ukraina.

Det er 10 ganger flere enn året før, og det er mennesker i alle situasjoner. Det er barnehagebarn, skolebarn, ungdom på vei ut i livet, nyetablerte familier, folk midt i arbeidslivet og pensjonister. Hele spekteret.

Hver og en kommer med ulike historier, men de kommer alle fra et dramatisk bakteppe og mange av dem har opplevd traumatiske opplevelser gjennom angrepet.

Norge og nordmenn har stilt opp for ukrainere. Det er helt nødvendig, men det er verdt å si at dette har vært en god side av det norske samfunnet i vår tid.

Oslo MET har akkurat publisert en undersøkelse som viser at ukrainske flyktninger som kommer til Norge opplever å bli tatt godt imot i lokalsamfunn, i barnehagen, i helsevesenet og også i arbeidsmarkedet.

Fra andre land ser vi ofte at flyktninger som tas godt imot kan oppleve at de likevel er kritiske. Det kan ha med å gjøre at man kommer fra en veldig utsatt og usikker situasjon.

Men her har forskningen vist at på en skala fra 1 til 5, gir flyktningene måten de har blitt tatt imot i Norge en skår på 4,4. Det er høye tall. Jeg møter dem rundt om i landet hver eneste uke – sist på tirsdag i Førde møtte jeg tre ukrainere fra Odessa – denne ene havnebyen langs kyststripen som russerne enda ikke har nådd til og som det er viktig at de kan forsvare. De hadde slektninger i Mariupol – en by som nesten er ødelagt og hvor folk ikke kommer ut. Men disse har kommet til Førde, har begynt å beherske norsk og alle tre har kommet i jobb.

Det gjør sterkt inntrykk.

Jeg vil i dag takke alle som har bidratt til å ta imot ukrainere på en så god måte.

Det er medmennesker på butikken, på helsesenteret, i frivilligheten – rekken er lang.

De som har sørget for at vi har nok mottak til å ta imot de som kommer.

De som jobber på mottak, og er der i den første krevende tiden for flyktningene.

De som har banket på døren til sine nye naboer og ønsket dem velkommen.

De som har stilt opp i hverdagslivet, frivilligheten, på vei til idrett osv.

De fortjener en veldig stor takk.

Når det kommer så mange flyktninger på kort tid, legger det press på velferdstjenester som nordmenn til daglig er avhengige av. Det har krevd hardt arbeid, det har kommet noen foran deg i fastlegekøen – og da handler det om å vise hva slags mennesker vi er.

Jeg vil takke kommunene. Det vi har sett disse månedene, er at alle landets 356 kommuner, har tatt imot. Dette er et sterkt uttrykk for den viljen som er.

I Rendalen kommune i Østerdalen får alle flyktningene en personlig velkomst av kommunenes flyktningkonsulent på togstasjonen eller hjemme i boligen når de kommer til bygda. Det er utrolig mange flotte historier. Kommunene er nøkkelaktøren til velferden til daglig – også for denne gruppen.

Vi har sett veldig mye kreativitet. Vi har rutiner og regler for mottak av flyktninger – de har vi brukt som veiledere – men vi har fra regjeringens side også lagt vekt på at her må man forenkle og søke improviserte løsninger for å komme i mål. Det kommer til å bli nødvendig enda mer fremover i tiden som kommer.

Så er det snakk om fremtiden. Det blir stadig vanskeligere i Ukraina. Det var veldig vanskelig å spå i februar hvor mange som ville komme til Norge. Vi gjorde et anslag på om lag 30 000, vi passerte det tallet for noen uker siden, og er på vei mot 35 000. Men det var et ganske presist antall i en usikker situasjon. Det er like usikkert å spå inn i 2023.  

Med terrorbombing rettet mot sivile og bombing av strømforsyningen må vi regne med at dette kan fortsette, men la meg bare si: Vårt krav fra Norge er at krigen må slutte. Angrepene må slutte. Vi markerer det i Sikkerhetsrådet og i andre sammenhenger fra norsk side, og vi står sammen med det internasjonale samfunnet og fordømmer denne ekstreme opptrappingen av krigføringen. Russland taper på bakken og tar igjen fra lufta og rammer vanlige ukrainere.

Vi må regne med at flere vil bli nødt til å flykte fra Ukraina, og derfor forventer vi at det vil komme – anslaget er – like mange flyktninger til Norge neste år som i år.

Derfor går vi ut i dag med et brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), fra norske myndigheter, til kommunene der vi ber dem forberede seg på å ta imot 35 000 flyktninger i 2023. Det kan bli færre, men det kan også bli flere, for denne situasjonen er uforutsigbar. Derfor er det avgjørende for oss å understreke hvor viktig det er å ha kontakt med kommunene – vi hadde møte med alle sammen tidligere i dag – og vi vil fortsette med det. Vi må justere antallet underveis og må da ha god kontakt med de som skal møte dette i hverdagslivet. Brevet går altså i dag til kommunene der vi spør om hvor mange de kan ta imot neste år.

Jeg vet at mange kommuner nå opplever utfordringer med kapasiteten, så det kan bli tøffere i 2023 enn i 2022 – det andre året vil bli mer krevende. Presset på knappe ressurser vil øke. Vi blir enda flere som skal dele på lærerne og fastlegene, og det vil merkes av oss alle. Men dette må vi altså klare sammen. Det siste året vist at vi står sammen, bretter opp ermene og får til veldig mye på kort tid.

Og vi vil fra regjeringen gjøre det vi kan for å bistå kommunene i jobben som skal gjøres. Det betyr at vi skal følge situasjonen underveis, justere med tilrettelegging og støtte slik at kommunene kan gjøre jobben.

Flyktningene fra Ukraina har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, som innebærer at de får en raskere vurdering, det går raskere enn det gjør normalt. Prosessen med å tilby bosetting og velferdstilbud til ukrainske flyktninger har derfor gått smidigere. Vi planlegger for at denne ordningen skal videreføres.

Vi har også justert flere lover og regler for å gi kommunene fleksibilitet, og vi vil vurdere om det er behov for flere endringer. Vi må ikke bli hindret av et firkantet regelverk om det finnes – for å gjøre den jobben på en god måte. Samtidig som vi skal ta imot folk på en god måte. Vi må tenke nytt både i stat og ute i kommunene og i dialog mellom oss – ikke gjøre det vanskeligere for hverandre.

Norge støtter Ukrainas rettferdige kamp for frihet.

Vi skal fortsette å støtte Ukraina med bistand, humanitær hjelp, med militær hjelp til å stå imot – det er vår rett til å forsvare Ukrainas rett til å forsvare seg selv. Og vi skal stille opp ved å ta godt imot de som søker trygghet i landet vårt.

Jeg er stolt og takknemlig for alle som har gjort en stor innsats.

Sammen skal vi klare å gi de ukrainske flyktningene som kommer til Norge et trygt og godt opphold – også i 2023.