Statsministerens innledning på pressekonferanse om strøm

Regjeringen har nå bestemt at vi skal forlenge strømstøtteordningen ut 2024. Det skal gi folk trygghet om at fellesskapet kommer til å fortsette å ta en betydelig del av strømregningen, i en tid med energikrise, med høye og svingende strømpriser.

Vi gjør nå en god ordning bedre og mer treffsikker.

Fremover så vil vi nå ta en større del av folks strømregninger. Og det gjør vi på to måter:

For det første så foreslår vi nå å gå over fra å beregne strømstøtte som et gjennomsnitt hver måned, til å gi strømstøtte basert på kostnaden time for time. I praksis vil det gjøre at vi tar en større del av strømregningen. Vi må forvente at strømprisene svinger. Det kan de gjøre mer framover. Nå fanger vi det opp i ordningen.

For det andre så innfører vi ordningen slik at den skal betale 90 prosent av strømpriser som overstiger 70 øre per kilowattime hele året, altså ikke bare om vinteren som i dag – men hele året – opp fra 80 prosent i vår, sommer og tidlig høstmåneder.

Så blir det, med det opplegget vi legger frem, enklere å følge med på hva strømprisen faktisk er og hva du betaler for. Når dagens ordninger kommer på plass, så vil alle kunne følge med på hva strømprisen er her og nå, og vite at fellesskapet tar 90 prosent av økningen hver gang prisen går over 70 øre. Med andre ord, du får strømstøtte for den strømmen du faktisk bruker og det den koster den timen du bruker den.

I tillegg til husholdningene, familiene og oss som strømkunder, så vil vi også forlenge strømstøtten til landbruket og frivilligheten til ut 2024. Strømstøtten til frivillige organisasjoner vil ha samme kompensasjonsgrad som husholdningene.

Og endelig foreslår vi endringer som vil gjøre fastprisavtalene mer tilgjengelige og mer fleksible for folk. Der går prisene nå ned, flere bedrifter tegner avtaler, men vi kommer nå med de endringer vi foreslår til å bli bedre.

Det er verdt å minne om at kort tid etter at vi overtok, så startet vi arbeidet med å lage en strømstøtteordning til husholdningene. Det fantes ikke før, det måtte lages fra bunnen av. Siden så har vi forbedret ordningen flere ganger. Vi har utvidet den til å gjelde frivillighet, vi har laget en egen ordning for landbruket, og vi har etablert og betalt ut energitilskudd.

Vi har fått ordning for fastprismarkedet for næringslivet, og vi har gjort flere tiltak for å bedre forsyningssikkerheten. Og gitt strømselskapene strengere regler for strømsalg til kundene. Altså en bred ramme om strømtiltakene.

Siden 11. desember 2021, da den første strømstøtten kom på plass, til ut 2022, så har vi brukt om lag 35 milliarder kroner på strømstøtte til husholdningene. Men da må vi også legge til det vi har gitt i økt bostøtte, stipendier til studenter, støtte til landbruket, frivillighet, energistøtten til bedriftene. Så beløpet er betydelig.

Det hjelper det brede lag av befolkningen, og det hjelper folk som har hatt utsatt og dårlig økonomi. Og denne strømstøtten har virket, den kom raskt i gang, og var enkel å administrere.

Men for oss har det vært viktig hele tiden, som vi også ser her (se slide), å justere ordningen og gjøre den mer treffsikker. Det er det vi gjør i dag. Og detaljene i dette vil finansministeren og olje- og energiministeren komme tilbake til.

Men jeg har lyst til å si, med ganske stor kraft: Noen sier vi har overlatt kraften og strømmen til markedet og børsen. Det vil jeg sterkt si meg uenig i.

Jeg vil bruke anledningen til å si det er politisk styring som gjør at været og naturressursene i Norge blir til ren og fornybar kraft i Norge, som vi stifter bekjentskap med i strømkontakten og lysbryteren hver eneste dag. Det er beslutninger tatt for over 100 år siden og helt opp til vår tid.

Det er politisk styring som gjør at 90 prosent av kraften er eid av fellesskapet i Norge.

Det er politisk styring som gjør at vi har sterk forsyningssikkerhet i Norge, at vi utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen til å ha nok vann i magasinene våre.

Og det er politisk styring som gjør at vi kan utvikle strømstøtteordninger som kraftig reduserer strømregningene til folk, og at vi har fått på plass fastprisavtaler for næringslivet.

Og det er også politisk styring som gjør at vi får til et taktskifte i energipolitikken – hvor vi trenger mer kraft, mer nett og mer enøk.

Da gir jeg ordet til finansministeren. Vær så god, Trygve.