Statsministerens innledning på pressekonferanse om Langtidsplanen for Forsvaret

Velkommen hit til KV Bjørnøya. Takk til kaptein og besetning for å ta oss imot for fremleggelsen av Langtidsplanen for Forsvaret.

Regjeringen presenterer i dag et historisk løft for det norske Forsvaret. Det gjør vi i en tid med mer uro og mer alvor rundt landet vårt.

Vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden. Vi har også store behov og vesentlige mangler i Forsvaret her hjemme.

Vi trenger et forsvar som er tilpasset vår tid og våre utfordringer. Derfor foreslår vi å styrke Forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste 12 årene, fra i år til 2036.

Planen betyr at ved utgangen av perioden, vil Forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort i reell kroneverdi sammenlignet med i dag.

Det er et historisk løft for Forsvaret, og det innebærer at vi styrker alle forsvarsgrener.

Regjeringen går inn for en betydelig styrking av det maritime. Sjøforsvaret skal kunne være til stede i våre havområder og forebygge konflikt og ivareta norsk innflytelse og handlingsrom. Satsingen er den største i kroner og øre i denne langtidsplanen, og består av minimum fem nye fregatter med helikoptre, inntil 10 store og 18 mindre standardiserte fartøy og minimum fem ubåter.

Landmakten blir styrket. Vi vil utvikle Hæren fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og én ny brigade Sør. Hæren skal få flere kampvogner, luftvern og helikoptre.

Heimevernet skal økes til totalt 45 000 soldater som skal utrustes bedre og øve og trene mer.

Langtidsplanen innebærer også en betydelig satsing på vår beskyttelse mot lufttrusler. Regjeringen vil doble mengden av det eksisterende NASAMS luftvernet og gå til innkjøp av det første langtrekkende luftvernet i Norge.

Og la jeg legge til: Alle sentrale felleskapasiteter, innenfor for eksempel etterretning, overvåking og håndtering av trusler i det digitale rom, vil bli styrket.

Norge truer ingen og NATO truer ingen.

Men vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig truer. Og et sterkere forsvar her hjemme vil virke avskrekkende mot dem som vil måtte ønske å true vår sikkerhet og våre allierte.

Jeg vil i dag trekke frem fem hovedgrunner til at vi i dag legger frem et betydelig løft for det norske forsvaret.

Først vår nabo, Russland. Vi legger til grunn at vi må forholde oss til en farligere og mer uforutsigbar nabo i mange år fremover. Vår egen geografi, der Norge ligger, kan vi ikke endre. Men vi kan påvirke vårt handlingsrom ved å gjøre enda mer for vår egen sikkerhet. Det gjør vi nå.

For det andre, Nordområdene. Vårt viktigste strategiske interesseområde får større geopolitisk og militær betydning for oss og for mange andre land. Vi trenger et forsvar som evner å være til stede for å forebygge, forstå og forme våre omgivelser.

For det tredje, NATO. Vi feiret i går 75-årsdagen for NATO og samtidig ettårsdagen for det finske medlemskapet i NATO. Vi har vært medlem fra start i verdens og historiens sterkeste militære og politiske allianse som har gitt oss fred og handlingsrom. Nå tilpasses NATO til en ny tid, forsikringspremien går opp. Og nytt planverk stiller nye krav, også til Norge, nytt planverk vedtatt på toppmøtet i Vilnius i fjor, er en viktig del av måten denne planen som vi nå legger frem, er utformet. Vi skal møte de kravene.

Og for det fjerde, Norden selv. At Norden nå er samlet i NATO; det har skjedd i den tiden vi har arbeidet med denne planen, gir økt sikkerhet for Alliansen, for Norden og for Norge. Det øker også våre forpliktelser overfor våre nære allierte naboer. Vi har mer å forsvare, og vi har også flere som vil kunne forsvare oss.

Og for det femte, de sammensatte truslene. Norge har en åpen økonomi, blant de aller mest åpne i verden, vi er en stor energinasjon, og vi er et gjennomdigitalisert samfunn. Forsvar, sikkerhet og beredskap i vår tid handler om å kunne møte et bredere spekter av militære og sivile trusler mot norske interesser. Og så det skal denne planen gi svar på.

Fra vi tok over høsten 2021, har Regjeringen prioritert trygghet for Norge og støtte til Ukraina. Denne langtidsplanen representerer nå et taktskifte for satsingen på vårt eget forsvar. Vi skal og vil og må bruke mer av fellesskapets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap i årene fremover, også i den sivile sektoren. Det kan og skal vi klare. Vi har flinke, dyktige folk i vår forsvarssektor. Forsvaret har fortsatt en stor bredde gjennom landstyrker, sjø- og luftforsvar. Vi har et moderne forsvar å bygge videre på.

Vi har dessuten et totalforsvar med god sivil beredskap. Vanlige folk rundt om i kommuner, bedrifter og organisasjoner som kjenner sine oppgaver i fredstid og også kan kjenne dem i krisetid.

Regjeringen vil senere i år legge frem en egen totalberedskapsmelding som sammen med denne langtidsplanen vil stake ut kursen for et tryggere Norge.

Så vi har et godt utgangspunkt for det vi nå går i gang med, og jeg vil si – som vi allerede er i gang med – gjennom satsingene vi har lagt til grunn. Men la det ikke være tvil, Forsvaret av Norge skal nå styrkes, og planen innebærer store endringer og jeg vil si – forbedringer.

Regjeringens første prioritet i langtidsplanen er å styrke det Forsvaret vi har nå. Det vil vi starte med umiddelbart og det kommer ekstra midler allerede i Revidert nasjonalbudsjett. Og la meg også si at vi har fra vi overtok, påpekt de hullene som har vært i eksisterende langtidsplan, og arbeidet for å tette dem.

Det betyr å øke beholdningene av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell, forbedre beredskapen. Vi skal utbedre bygninger og annen viktig infrastruktur og anlegg. Kapasiteten til å ta imot allierte forsterkningsstyrker til å ankomme Norge, trene i Norge, virke sammen med oss, skal økes.

Og ikke minst, her som i andre deler av samfunnet vårt; vi skal ansette flere folk. – Som teknikere til de nye kampflyene og innenfor luftvern, for å nevne noe. Et større forsvar, et sterkere forsvar, betyr et forsvar som styrkes med 20 000 flere ansatte, vernepliktige og reservister. Det er altså et betydelig personell- og kompetanseløft som må gjennomføres med stort alvor og engasjement. Og det er vi i gang med.

Til slutt har jeg som statsminister lyst til å takke de parlamentariske lederne og Stortingets utenriks- og forsvarskomité som vi har hatt tett kontakt med underveis, i en rekke møter gjennom det siste halve året. I de møtene har det vært en god tone, konstruktive diskusjoner, og Regjeringen har fått kloke og ofte samstemte innspill.

Vi bygger videre på den dialogen vi hadde, som endte med et enstemmig Stortings støtte til Ukraina. Jeg mener derfor at denne planen er et godt utgangspunkt for en langtidsplan for Forsvaret som et bredt flertall kan støtte.

Det øker troverdigheten til at dette skal gjennomføres over flere år, over flere storting. Det er viktig for langsiktighet og forutsigbarhet, og det er avgjørende for en plan med så store investeringer som vil involvere så store deler av det norske samfunnet, i så mange år fremover.

Dessuten så har det i seg selv en verdi at vi viser verden at vi kan stå sammen, og jeg mener at vår urolige tid krever det av oss.

Regjeringen har i arbeidet med planen kunnet trekke på viktige bidrag. La meg nevne det avslutningsvis. Det gjelder særlig innspillene fra Forsvarskommisjonen der alle partier var med, Totalberedskapskommisjonen, Forsvarssjefens fagmilitære råd og det pågående arbeidet med å oppdatere NATOs regionale planer.

Så, med dette gir jeg ordet til Finansministeren og så til Forsvarsministeren. Vær så god, Finansminister.