Statsministerens innledning på pressekonferanse om grunnrenteskatt for havbruk

Historien bak det vi presenterer i dag peker tilbake til 1960-tallet.

Det begynte med noen enkle merder og driftige kystfolk som var villige til å prøve noe som ingen visste om var mulig – eller ville bli lønnsomt.

I dag, mange tiår senere, så kjenner vi resultatet av denne historien – fra de mange som har satset og bidratt til at havbruksnæringen i dag er blitt en svært lønnsom næring i Norge. 

Det står stor respekt av denne innsatsen, fra enkeltpersoner, selskaper, lokalsamfunn og det brede fellesskapet som har stilt opp og utviklet både kunnskap og næringer.

Dette er i dag Norges nest største eksportnæring – vanskelig å tro fra starten, men det er virkeligheten og den er imponerende. Det er en del av norsk næringsliv som min regjering vil bidra til å utvikle og fornye i samarbeid med alle som har tilknytning til næringen. 

Så er det også slik: Samtidig som vi skal satse på havbruksnæringen og annet av lønnsomt og produktivt næringsliv, så skal vi også bygge, fornye og utvikle velferdsstaten for en ny tid. 

Velferdsstaten er en av de fineste definisjonene på et spleiselag i Norge.

Gjennom en mer rettferdig fordeling vil vi utvikle et land med mindre forskjeller; muligheter til alle og et samfunn som investerer og satser på kunnskap og arbeid og en god oppvekst og alderdom for alle i landet vårt.

Da må vi – til vårt felles beste – sikre finansieringen av velferdsstaten sammen.

 

Grunnrente stammer fra det engelske begrepet ground rent og var opprinnelig knyttet til inntekt fra eierskap til jordbruksjord i England. Her hjemme har grunnrente handlet om at staten deler ut retten til å utnytte naturressurser som tilhører fellesskapet, og tar inn en del av inntektene og fordeler tilbake til fellesskapet – til bedre eldreomsorg, mer læring i fellesskolen, flere ansatte i sykehusene og andre gode felles formål.

Grunnrente er det bærende prinsipp for beskatning av våre felles vannkraftressurser. Vi har bygget det norske oljeeventyret på et prinsipp om at «naturressursene på den norske kontinentalsokkel kommer hele samfunnet til gode»; det er sitert fra innledningen til ‘de ti oljebudene’, som ligger fast siden Stortingets behandling i 1971; retningslinjene for olje- og gasspolitikken.

Uten dette så ville vi i dag ikke hatt oljefondet, pensjonsfondet. Og vi ville ikke vært det landet vi er i dag.

Havbruksnæringen betyr mye for Norge, både for arbeidsplasser, utvikling og verdiskapning, og Norge betyr mye for havbruksnæringen.

Vår felles kystlinje har blant verdens beste klimatiske forhold for oppdrett av laks – med dype fjorder, gode strømforhold og kaldt sjøvann.

Dessuten har den eventyrlige utviklingen vi har sett i næringen også handlet om samfunnskontrakten i landet vårt. At havbruksnæringen har en sterk velferdsstat i ryggen – med gode velferdstjenester langs kysten og mange næringspolitiske virkemidler som bidrar til verdiskaping og aktivitet og eksport.

På mange måter så gir fellesskapet eksklusiv tilgang til fjordene våre til folk som er flinke til å foredle ressursene i disse fjordene. Det er rettferdig at fellesskapet får en andel av verdiene som skapes når noen får bruke fellesskapets naturressurser.

Så er det slik at grunnrente er en skatt på et høyt overskudd. Skatten svinger altså med markedet; man betaler grunnrente i gode tider, ikke når bedriften sliter. Staten tar den samme andelen av kostnadene som av overskuddet.

Fellesskapet er med andre ord med, både når det går opp og når det går ned. Det er dette som gjør grunnrenteskatten til en næringsvennlig skatt – den følger lønnsomheten, i motsetning til en avgift som følger produksjonsnivået. Grunnrenteskatten legger derfor til rette for stabile og forutsigbare rammevilkår fremover.

Så har skattlegging av havbruksvirksomhet vært grundig utredet av et norsk offentlig utvalg i 2019, og det utvalgets forslag ble også sendt på høring.

I september i fjor la regjeringen frem vårt forslag. Det har vært på høring og vi fikk tilbake fra høringen over 400 høringssvar. Vi har aktivt invitert til innspill og kommentarer, reist på besøk, lyttet. Og vi har fått gode tilbakemeldinger og nyttige tilbakemeldinger. 

Høringsrunden har gitt oss innspill som vi har tatt med og som har fått konsekvenser for det forslaget og den modellen vi legger frem i dag.

For det første: Vi øker andelen til vertskommunene sammenlignet med hva vi sendte på høring. Det betyr at mer av overskuddet kan gå tilbake til viktige oppgaver i kommunene – som næringsutvikling, en sterkere fellesskole og bedre eldreomsorg, for å nevne noe.

For det andre: Den effektive skattesatsen reduseres fra 40 til 35 prosent. Videre foreslår vi å innføre en ny verdsettelsesrabatt i formuesskatten for havbrukstillatelser, for å lette overgangen til økt samlet skattlegging.

Og for det tredje: Bunnfradraget settes til 70 millioner kroner, slik at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt.

Finansministeren vil komme nærmere inn på detaljene i forslaget i sin innledning.

Men la meg orientere om at rett etter denne pressekonferansen, så vil Trygve og jeg reise til Slottet og Hans Majestet Kongen for å legge frem lovforslaget om grunnrenteskatt på havbruk i statsråd.

Og det gjør vi i trygg forvissning om at vi nå følger opp en stolt, norsk tradisjon som har tjent både næringslivet, befolkningen og fellesskapet på en god måte.

Deretter går dette forslaget til Stortinget. Og da vil jeg avslutte med å invitere Stortinget til et bredt forlik om denne skatten. Landet og næringen er tjent med at vi tar ansvar sammen og lager ordninger som står seg over tid.

Og med det gir jeg ordet til Trygve for en nærmere gjennomgang av vårt forslag.