Statsministerens åpningstale på Dyrsku'n

Sjekkes mot fremføringen

Kjære alle sammen,

Dette har jeg gledet meg til!

Jeg har hatt en spennende uke, med kontraster. Jeg kommer nettopp fra et besøk til Kina, og der er jo alt stort, vidt og mektig. Men det er det virkelig her også – stort, livlig og mektig – og grønt.

Kina er Midtens rike, men Dyrsku’n er riket i midten.

Det er fantastisk å komme hit, det er tredje gang er her og får æren av å åpne, for dette er en stor, nasjonal begivenhet. Og jeg er glad for å være her med Geir (Pollestad), Trygve (Slagsvold Vedum) og Anne Beathe (Tvinnereim).

Dere skal vite at vi i regjeringen virkelig anerkjenner det som skjer her i disse tre dagene. Jeg gratulerer alle sammen! Dette er Norge på sitt beste; trivelig og folksomt og mangfoldig – på alle måter.

Jeg har lest litt i denne programavisa – den fikk jeg før jeg dro til Kina – og der er det sånne herlige ting som jeg møter her – og som jeg ikke møtte i Kina, som ‘nystekte potetlomper’ for eksempel, eller en annen ting: ‘et telt stappfullt av rause og tøffe kvinner’, eller ‘honningens forunderlige verden’, ‘sidersmaking’ – det har jeg prøvd, og ‘renessanse for surmjølkost’. Og nå har jeg altså spist pizza med gammalost; det fikk jeg heller ikke i Kina.

Og dere,

Dette er landets viktigste utstillingsvindu for landbruket – og for alle dere, alle menneskene, ressursene og verdiene i bygdene. – En nasjonal arena, en inkubator og rugekasse for idéer og entusiasme, Norges største mat- og landbruksmesse.

Nå nevnte ordføreren noen nøkkeltall, 800 utstillere, over 170 dekar, 90 000 besøkende, og en omsetning – bygd på erfaringen fra tidligere – på 500 millioner kroner og mer. Det er utrolig imponerende.

Og da, finansminister, og kjære kollega, så skal jeg på vegne av deg og meg, få lov til å lekke fra neste års statsbudsjett, en kontrollert lekkasje. Og det er at vi i statsbudsjettet for 2025 foreslår å gi et direkte tilskudd til Dyrsku’n på tre millioner kroner.

Fordi mye av det som kommer der, er jo fra dere, som selger utstyr og produkter i stort mangfold.

Vi bidro med tre millioner kroner i det reviderte budsjettet – det er altså for i år – men nå kommer dette også til neste år.

Og det er – for å si det sånn, i all beskjedenhet – fordi vi ønsker at Dyrsku’n skal videreutvikles som en nasjonal samlingsplass og formidlingsarena for landbruket.

Det er fordi vi mener at det vi opplever her i disse dagene – vi som får komme på besøk – dere som stiller ut og deltar – det er av nasjonal betydning. Og der i matteltene så er jo også mye av nasjonen samlet, helt fra Nordland til sør i landet, hvor alle bidrar med produkter. Og det er betydningen av matproduksjon og landbruk som vi ønsker å spre gjennom den bevilgningen.

Og det mener jeg står veldig godt i sammenheng med oppstarten av Dyrsku’n, for nesten 160 år siden, i 1866. Det var som et ledd i en nasjonal strategi for å sikre matforsyningen i landet. – Og en ganske annen og dramatisk tid, en tid hvor altså hundretusenvis av nordmenn utvandret fra Norge fordi det var dårlig med mat.

Vi er i en helt annen tid nå, men temaet matsikkerhet, beredskap og disse sammenhengene er fortsatt av aktualitet; det ser vi – dramatisk – der ute i den store verden og dessverre også enda litt tettere på, i Europa.

Mange har et forhold til landbruket gjennom å kjøpe produkter, handle på Bondens marked i byene – også i Oslo, hvor jeg bor, så er det jo fantastisk når de mulighetene åpner seg, med alle produktene.

Vi må få frem betydningen av det vi selv klarer å produsere – den kortreiste, lokale maten – det er hedersbetegnelser, og jeg ønsker å understreke yrket og virksomheten, livsstilen og livet, og det harde arbeidet dere som produserer mat for oss representerer. Dette er en anerkjennelse av det – som vi ønsker å styrke og bygge videre på.

Kjære venner,

Jeg har tre kortreiste, politiske budskap til dere i dag.

Det første er knyttet til beredskap.

I de urolige tidene vi lever i nå så ser vi at norsk matproduksjon er en viktig del av den nasjonale, totale beredskapen.

Dere har sett at vi har kommet til enighet på Stortinget om en langtidsplan for Forsvaret. Senere i høst legger vi frem en totalberedskapsmelding og her handler det om hele samfunnets beredskap; hva som skal til for å trygge sikkerheten i landet vårt.

Vi vil ha høyest mulig selvforsyningsgrad, og det skal bo folk i hele landet vårt. Dette har med mange verdier å gjøre – men også med beredskap.

Vi har satt oss som mål å øke dagens selvforsyning, fra 40 til 50 prosent. Og regjeringen vil bidra til mer matproduksjon i hele Norge. Det er mitt første budskap.

For det andre – og det er jo et tema hvor engasjementet er stort, og det forstår jeg – og det handler om et mål vi har, nemlig lønnsomhet.

For å nå målet om økt selvforsyning, skal lønnsomheten også følge med i matproduksjonen.

Stortinget behandlet i april Regjeringens melding om økt selvforsyning og økte inntektsmuligheter i jordbruket. – Det var en viss debatt om det, Geir.

Inntektsgapet mellom bønder og andre samfunnsgrupper skal tettes innen 2027. Og dette er et ambisiøst mål – men, gode venner, vi er i rute mot det målet. Vi har arbeidet med det, prioritert det – og når man prioriterer, så betyr det at det går mer til dette enn til andre gode formål.

Siden vi tiltrådte så har vi økt bevilgningene over jordbruksavtalen, med om lag 12 milliarder kroner, det vil si med 67 prosent. Det er en del av demokratiet at noen mener at det er for lite og for sakte, men jeg kan si dere at viljen og retningen er veldig klar. Vi skal levere på dette.

For det tredje, klima og miljø.

For 10 år siden var klima og miljø et mer fremmed tema her på Dyrsku’n. Nå står det helt sentralt – fordi vi ser mer betydningen av det. Blåtunge (virussykdommen), som Anne Beathe sa til meg da vi satt på hesten her, er også et fenomen i klimaendringenes tid. Vi må ta det på alvor.

Vi skal ha et bærekraftig og klimavennlig landbruk. Det skal Trygve, Geir og Anne Beathe diskutere videre i gode politiske debatter i ettermiddag. Ett stort og viktig tema er matproduksjonens rolle i klimaarbeidet, i den tiden vi lever i nå.

Vi har jorda, skogen, elven og fjorden – ja, hele kulturlandskapet – til låns for neste generasjon. Og derfor har vi arbeidet for – og jeg kan love dere; betydelig mye arbeid – for at jordbruksavtalen også gir store løft for klima og miljø – og nå også for natur.

Og det er jo sammenhengene mellom de to; klima som er et stort globalt tema, og det kan jeg fortelle dere; dette snakket jeg om i Kina, for det de gjør eller ikke gjør i Kina på klima får betydning for akkurat her hvor vi er nå. Men natur er noe som er her, vår egen natur, og vi har et ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet, naturen, og vi må se de to i sammenheng.

Så, til slutt,

Det er mange unge mennesker her og det er jeg veldig glad for. Jeg leste nylig at flere ungdommer ønsker seg nå utdanning innen landbruk og matfag. Interessen er større enn på mange år. Og kanskje dere, så er det en trend, en god og viktig trend.

Søkere til Vg3 landbruk økte i år med 30 prosent. Dette er veldig positivt og et viktig signal for de unges motivasjon – til også å bo spredt i landet vårt.

Og så vil også jeg, gode venner, noe jeg gjør alle de stedene hvor jeg er så heldig å komme til i dette fantastiske festival-Norge, enten det er en festival midt i Oslo eller det er her på Dyrsku’n: Jeg vil takke alle arrangører, deltakere og utstillere, og særlig er mitt hjerte hos dere som er de frivillige. Uten de frivillige så hadde ikke festival-Norge vært det det er, så la oss alle nå i dag gi en skikkelig applaus til dere som jobber frivillig her på Dyrsku’n!

Det er engasjement og raushet som bygger landet vårt, dere, i bunnen av at vi også skal produsere verdier og ta vare på hverandre. Det er dette som får planter, dyr og gode idéer til å vokse, trives og gro, i bærekraftige lokalsamfunn.

Og nå skal jeg gjøre det jeg har drømt om hele uka, for dette er noe jeg ikke fikk gjort i Kina; nå skal jeg få slå tre ganger i denne flotte klokken på siden her, og så sier jeg mens jeg går bort og gjør det: Jeg erklærer Dyrsku´n for 2024 for åpnet!