Statsminister Jonas Gahr Støres tale på minnearrangementet på Utøya 22. juli 2022

I dag var det spesielt fint å reise ut til øya, fra landsiden der minnesmerket endelig er innviet.

11 år etter 2011 vet vi dette: 22 juli vil alltid handle om å minnes de drepte, og vise solidaritet med etterlatte og overlevende. Alltid.

Sorgen preger oss fortsatt.

Jeg tror vi sier hvert år at det ikke er sant at tiden leger alle sår. Men tiden gjør noe med oss. Og det tar vi pulsen på når vi samles her.

Jeg vil at dere skal vite, at vi tenker på dere, og ganske spesielt i dag.

Vi tenker på dere til høytider og bursdager.

Vi husker på dere når vi ser at deres barns jevnaldrende vokser opp, gifter seg, får barn og begynner i nye jobber.

Vi vet at dere tenker på alt det som kunne vært, og at det gjør vondt.

Vi har vondt med dere.

Kjære Lisbet og resten av Støttegruppa. 

Takk for den jobben dere gjør. 

Jeg har sagt til deg før, Lisbet, at du er tillitsvalgt på en historisk måte. En jobb du aldri hadde søkt. Et ansvar som du og dere har tatt. Jeg vet det koster, men at det også gir mening å være der for så mange.

Jeg er glad for at regjeringen har satt av midler til driften av støttegruppa. 

Det er et bidrag til å føre det viktige arbeidet deres videre.

22. juli minnes vi 2011. Men det er også slik at vi bruker denne dagen til å sette den tiden vi er i akkurat nå.

Hver generasjon former sin egen historie. 

Jeg er så stolt av AUF og Støttegruppa, spesielt for hvordan debatten om 22. juli endret seg i fjor.

Vi fikk sagt det tydelig - og det ble hørt og forstått - at angrepet var en politisk motivert handling, målrettet mot AUF og Arbeiderpartiet. 

Det var - og er - sant. 

At ungdom ble drept fordi de ville forandre samfunnet. 

Vårt svar har vært, og må være - å kjempe videre. 

For de idealene vi tror på. For frihet, solidaritet og rettferdighet. 

I fjor snakket vi, kanskje for første gang, sant om 22. juli. 

Bare én mann gjennomførte handlingen.

Mange flere delte og deler holdningene.

Vi sa tydelig at vi alle har et ansvar for å motvirke ekstremisme, særlig den som oppfordrer til vold.

Vi appellerte til den etablerte demokratiske høyre-siden og ba dem snakke tydelig til de deler av befolkningen som lytter mer til dem enn til oss.

Akkurat som vi har et ansvar for å snakke til dem som lytter mer til oss, enn de på høyre-siden.

I år gjentar jeg dette budskapet, men mot et bredere bakteppe.

Natt til 25. juni - dagen da vi skulle markere Pride i Oslo, skjøt en mann mot uskyldige mennesker i den varme sommernatten.

De ble ofre, mange av dem - høyst trolig – fordi de feiret retten til å elske den man vil.

Og gjerningsmannen - høyst trolig - var motivert av islamistisk ekstremisme. 

Derfor henvender jeg meg i dag til de moderate stemmene, det store flertallet i muslimske miljøer - og ber dem snakke ut mot både holdningene og handlingen, igjen; snakke tydelig til de deler av befolkningen som lytter spesielt til dere.

Vi må alle ta denne oppgaven.

Skytingen 25. juni rammet hele det skeive miljøet i Norge.

Folk er redde, utrygge og urolige.

Jeg har møtt mange som setter ord på utryggheten de føler.

Det gjør vondt å møte den utryggheten.

Vi vet at skeive opplever hat, trusler og vold – på nett, på jobb og på gata. 

Hetsen er spesielt stor mot transpersoner. 

Sånn skal vi ikke ha det i Norge.                                                                         

I Norge skal du kunne mene hva du vil, tro på hva du vil og elske hvem du vil! Det er en del av det å være Norge.

Vi lever i en tid med store forandringer.

Med sosial uro, krig i Europa, folk blir drept og er på flukt.

Vi opplever økte priser på mange varer, og det er flere som opplever å leve på marginen – også hos oss.

Klimaendringene er fortsatt klodens store utfordring.

Rekordhøye temperaturer og skogbranner ute av kontroll bare understreker at vi må nå målene vi har satt for kraftige kutt i utslipp.

En tid med så store forandringer er en tid for engasjement og sterke meninger i samfunnsdebatten.

Det er demokratiets styrke; at vi kan ha en levende og engasjert samfunnsdebatt.

Som opplyser, utfordrer, gjerne provoserer og tar oss videre.

Det trenger vi mer enn noen gang, når vi står foran en tid som krever nye svar på nye utfordringer.

Skal vi klare det må det være rom for ulike stemmer.

Men ulike stemmer som er trygge stemmer.

Da må vi må tåle å være uenige med hverandre, og likevel klare å ytre oss saklig - ikke hetse eller true.

Da må vi stå opp mot krenkelser, konspirasjonsteorier, hatefulle ytringer, hets og trakassering – på arbeidsplassen, i nabolaget, med familien og ikke minst i sosiale medier.

Her fra Utøya, på øya som var åsted for de mest bestialske handlinger - men også stedet der håpet alltid lever - her fra Utøya forplikter vi oss til å ikke snu ryggen til, tenke at dette går over, dette gjelder bare de andre.

Nå har vi et felles ansvar, det store flertallet som vil ha en debatt som opplyser, engasjerer og tar oss videre.

La oss gripe den muligheten og sammen avvise ekstremismen, hatet og volden.

Kjære hele AUF; kjære ledelsen - Astrid, Sindre og Gaute. 

Dere har formet AUF til et AUF for sin tid - vår tid.

I dag som før, en sterk og aktiv politisk ungdomsorganisasjon. 

De fleste av dagens medlemmer var ikke aktive for 11 år siden.

Men nå skal de forme den videre fortellingen om 22. juli. 

Hvorfor er det viktig? Hvorfor blir vi berørt? Hvorfor forplikter det oss?

Dere står fremst i kampen mot rasisme, ekstremisme og hat.

Dere foreslo at vi skulle opprette en ekstremismekommisjon for å lære mer.

Det er et imponerende krav fra en ungdomsorganisasjon. Et ønske om å nedsette en kommisjon for å forstå ekstremismens opprinnelse. Det har vi nå gjort, og regjeringen er stolt av å ha fått den på bena.

Dere er de sterkeste forsvarerne for frihet, solidaritet og rettferdighet.

Takk for alt dere gjør. For ungdom og for hele landet vårt.

Sammen med det politiske svaret, må vårt menneskelige svar følge.

Vi skal aldri glemme barn, kjærester, foreldre, venner som ble så brått revet bort.

Vi skal huske dem, snakke om dem, snakke med alle dere som savner.

Vi skal fortsette å snakke sant om 22. juli.

Vi skal både i det politiske og det menneskelige, gjøre AUFs ord til våre:

Vi skal aldri tie, og aldri glemme.