Skjermbrukutvalget: Framleggelse av utvalgets endelige rapport

Kjære alle sammen,

Takk for denne utredningen. Utvalget har hatt et krevende oppdrag, og gjort en stor jobb.

Debatten om barn og unges bruk av skjerm, mobil og sosiale medier har vært et sentralt tema de siste årene. Som kunnskapsminister har jeg vært bekymret for skjermenes påvirkning på elevenes læring og konsentrasjon, og for at de blir eksponert for skadelig innhold.

Når læringsresultatene går ned, barn og unge leser dårligere enn før, motivasjon og trivsel faller, mens fravær og mobbing øker – da spiller skjermen en rolle.

Det må vi ta tak i. Det er ikke et alternativ å ikke gjøre noe.  

For er det noe vi vet, så er det at dagens unge møter en helt annen verden enn den vi vokste opp i.

Der kampen om oppmerksomheten og konsentrasjonen, blir stadig hardere både i og utenfor klasserommet.

Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har bidratt til å få mobilen ut av klasserommet og bort fra friminuttene.

Det er bra for det faglige. Det er bra for konsentrasjonen. Og det er bra for det som skjer mellom ungene våre.

At de må se hverandre i øynene. Ikke bare rømme inn i skjermen når blir vanskelig.

Tilbakemeldingene er tydelige: Elevene leker mer, de er mer aktive, og de er sammen med hverandre i større grad.

Men det er jo ikke bare mobilen.

Akkurat nå ligger Norge på OECD-toppen i skjermbruk både på skolen og i fritiden.

Dette er mye skjerm for ungene våre.

Det skal vi ta innover oss i skolen.

For vi må ha en bedre balanse.

La meg være klar - skjermen skal ha en plass i klasserommet, men kun – kun – når den faktisk gir god læring.

Ut fra hva utvalgsleder nå har sagt, så er det tre ting jeg merker meg:

Viktigheten av lesing og hvor viktig trykte bøker er; at det er anbefalt en balanse mellom skjerm og bok. 

Utvalget legger også vekt på betydningen av skolebibliotek, på høytlesning og at de støtter opp om tiltakene i leselyststrategien.

Utvalget meldte allerede i temanotatet om skole at langlesing gjøres best på papir, og at skjermer bør legges bort hvis ungene skal konsentrere seg om lengre tekster.

Det andre er viktigheten av søvn. Skjermbruk er en utfordring for å få nok søvn, nok konsentrasjon og for barn og unges psykiske helse.

Alt dette henger jo sammen med læring.

Det tredje er viktigheten av å begrense digitale forstyrrelser i skoletiden, og ha filtre på digitale læringsverktøy.

Nylig sendte vi ut en anbefaling til alle landets skoler, der vi er helt tydelige på at de yngste elevene kun skal ha tilgang til nettsider og apper som er nødvendig for undervisningen.

Elever skal beskyttes mot skadelig innhold når de er på skolen, og på skolens enheter. På skolen skal ikke skjermen være en underholdningskanal, men et verktøy for læring. Derfor må Youtube, spillsider og andre digitale forstyrrelser begrenses.

Jeg skal være ærlig å si at jeg er spesielt bekymret for de yngste ungene i barnehagen og på skolen.

For nå har jeg vært kunnskapsminister i over ett år, og jeg har fortsatt til gode å bli overbevist om at det er lurt at skjermen skal ha en så stor plass hos de yngste – både når vi tenker på helse, søvn, fysisk aktivitet og ikke minst, det sosiale.

Faktisk vil vi være så tydelige å si at vi må ha mindre skjerm – vi må ha kvalitet, heller enn kvantitet.

Derfor har blant annet fagdirektoratet mitt, Udir, lagt til grunn føre vâr-prinsippet for den nasjonale mobilanbefalingen.

Når jeg møter foreldre, så etterlyser de klare anbefalinger og råd. De aller fleste opplever at det er nærmest helt umulig å følge nok med, for å i det hele tatt kunne sette ned foten.

Lesing.

Lesing er avgjørende for å gjøre det godt i alle fag.

Gode leseferdigheter er avgjørende for å få kunnskap i alle fag, for å kunne uttrykke seg i fag og for å mestre livet.

Det er også grunnleggende for elevenes digitale kompetanse.  

Jeg legger merke til at utvalget støtter at vi vil vurdere hvordan skolen skal møte behovene elevene har for digitale ferdigheter, så vi er i takt med teknologiutviklingen, at vi støtter opp om elevenes framtidige behov og bruker det vi nå vet om ungenes digitale hverdag.

Vår politiske oppgave er at alle er med.

At alle barn – uavhengig av hva slags hjem de kommer fra – skal gå i samme klasse og ha like muligheter.

Da må det på plass trygge rammer for skjermbruk, så de får konsentrere seg, så de får være sammen og så de får lære godt.

Utvalgets utredning gir oss god innsikt i hva forskningen peker på. Samtidig vet vi at utviklingen innenfor det digitale går utrolig raskt fort. Da er det bruk for tydelig politikk for å stake ut kursen.

Nå skal denne utredningen på høring.

Jeg håper den bidrar til en større debatt – en god debatt – om skjermbruk: Hva er det vi kan få til og hva vi kan gjøre for at barn og unge lærer mer og lærer bedre.

Med det, gir jeg ordet videre til deg, barne- og familieminister Kjersti Toppe.