Statsbudsjettet 2023
Skape og dele – eit linjeskifte for den grøne omstillinga
Pressemelding | Dato: 06.10.2022 | Nærings- og fiskeridepartementet
I ei krevjande tid både for Noreg og verda er det behov for trygg økonomisk styring og tydelege prioriteringar. Årets statsbudsjett viser eit linjeskifte i den grøne omstillinga og industriutviklinga, med tydelege prioriteringar av midla i det næringsretta verkemiddelapparatet.
– Høg prisvekst og ein økonomi som jobbar på høggir betyr at vi må bruke mindre pengar til neste år for å få kontroll på prisveksten slik at det ikkje går utover vanlege folk. No gjer vi eit linjeskifte i den grøne omstillinga for å få meir ut av verkemidla våre, og vi spissar innsatsen mot grøn industri, grøne næringar, ny teknologi og norske arbeidsplassar, seier næringsminister Jan Christian Vestre.
– Vi gjer framlegg om ein grøn nærings- og eksportomstillingspakke og innfører eit prinsipp om at prosjekt som får støtte gjennom det næringsretta verkemiddelapparatet skal ha ein plass på vegen mot lågutsleppsamfunnet, seier Vestre
I statsbudsjettet for 2023 gjer regjeringa tydelegare prioriteringar der aktiviteten i større grad blir retta mot meir klima- og miljøvennlege løysningar. Regjeringa ønsker å legge til rette for meir berekraftig og framtidsretta næringsutvikling innanfor dei ressursane som er sette av til det næringsretta verkemiddelapparatet.
Den grøne nærings- og eksportomstillingspakken inneheld mellom anna følgjande framlegg til satsingar og omprioriteringar på Nærings- og området til fiskeridepartementet:
- Totalt 600 millionar kroner blir sette av til nye prosjekt under Grøn plattform i perioden 2023-2025.
- Øyremerkinga til grøne vekstlån i låneramma for innovasjonslåneordninga under Innovasjon Noreg blir utvida til inntil 900 millionar kroner.
- Minst 300 millionar kroner av midla til innovasjonsprosjekt i næringslivet under Noregs forskingsråd blir sette av til prosjekt som har ein plass på vegen mot lågutsleppsamfunnet.
- Regjeringa styrker Sivas eigedomsverksemd med 100 millionar kroner til utvikling av grøne industri- og eigedomsprosjekt. Sjå eiga pressemelding.
- Nysnø blir tilført totalt 600 millionar kroner i ny kapital til nye klimavennlege investeringar, ein auke på 100 millionar kroner samanlikna med 2022.
- Grunnløyvinga til dei teknisk-industrielle institutta blir styrka med 10 millionar kroner i 2023.
- 75 millionar kroner blir sette av til deltaking Den europeiske romorganisasjonen (ESA) sine industriretta program og til utvikling av eit nasjonalt system for satellittbasert havovervaking i samarbeid med ESA. Sjå eiga pressemelding.
- Regjeringa styrker Innovasjon Norges arbeid med satsingar på strategisk eksportfremje knytt til «Heile Noreg eksporterer» med 10 millionar kroner. Sjå eiga pressemelding.
- Noregs geologiske undersøking blir styrka med 10 millionar kroner til kartlegging av nødvendige mineral for det grøne skiftet.
- 30 millionar kroner blir sette av til oppstart av prosjektet Brukarvennlege Registertenester i Brønnøysundregistera. Prosjektet skal utvikle løysingar for tilgjengeliggjering og innrapporteringar til og frå Brønnøysundregisteras nye registerplattform, og gi enklare og betre løysingar for brukarane. Sjå eiga pressemelding.
Pakken blir òg støtta av ei rekke ulike satsingar, tiltak og omprioriteringar i budsjetta til andre departement.
Ny runde med Grøn plattform
Regjeringa gjer framlegg om å vidareføre Grøn plattform med til saman 600 millionar kroner for perioden 2023 til 2025. Grøn plattform rettar seg mot alle tematiske område som omfattar grøn industri, inkludert skog- og treforedling, havvind, grøn skipsfart og omstilling på verfta. Grøn platform er særleg relevant for områda i Grønt industriløft.
– Då vi presenterte vegkart for grønt industriløft lova vi å ruste dei ulike støtteordningane for å møte etterspurnaden grøn industri har for statleg risikoavlastning. Ved å opne for ein ny runde med Grøn plattform løftar vi prosjekt som inneber forskings- og innovasjonsdrevet grøn vekst og omstilling, seier næringsministeren.
Ordninga utgjer ein felles konkurransearena med Innovasjon Noreg, Noregs forskingsråd og Siva, og gir bedrifter og forskingsinstitutt økonomisk tryggleik til grøne industriprosjekt.
Meir pengar til klimavennlege investeringar
I tillegg gjer regjeringa framlegg om å tilføre Nysnø Klimainvesteringer AS totalt 600 millionar kroner til grøne investeringar i 2023.
– Nysnø vil få ei viktigare rolle i regjeringa si ambisjon og mål om eit grønt industriløft i tida framover. Derfor styrker vi investeringskapasiteten ytterlegare og aukar løyvinga med 100 millionar kroner samanlikna med 2022. Då har vi løyva 1,1 milliardar sidan vi tiltrådte, seier Vestre.
Hittil har Nysnø fått 2,9 milliardar kroner i kapital. Med ytterlegare 600 millionar kroner i 2023 vil det auke den totale forvaltningskapitalen til 3,5 milliardar kroner.
Fleire lån til grøne prosjekt
Øyremerkinga til grøne vekstlån innanfor innovasjonslåneordninga under Innovasjon Noreg blir auka til inntil 900 millionar kroner.
– Denne auken betyr at Innovasjon Noreg kan gje fleire tilbod om lån til grøne prosjekt. Grøne vekstlån er eit effektivt og raskt tiltak for å vidareutvikle og skalere lovande klimavennlege prosjekt, og etter å ha besøkt meir enn 250 små og store bedrifter det siste året, veit eg at det er mange som vil ha nytte av denne ordninga, seier næringsministeren.
Meir pengar til langsiktig kunnskapsoppbygging i dei teknisk-industrielle institutta
Regjeringa gjer òg framlegg om ein eittårig auke på 10 millionar kroner i grunnløyving til dei teknisk-industrielle forskingsinstitutta i 2023. Forsking frå institutta bidreg mellom anna til grøn teknologiutvikling og styrker evna til langsiktig kunnskapsoppbygging på viktige område for kunnskapsbasert nyskaping og omstilling i næringslivet.
Vidareutvikling av det næringsretta verkemiddelapparatet
For å nå måla i næringspolitikken må det næringsretta verkemiddelapparatet vere omstillingsdyktig og tilpassa behova til næringslivet. Regjeringa ønsker å vidareutvikle det næringsretta verkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, gjere lettare tilgjengeleg og betre effekten av ordningane som skal medverke til at norske bedrifter kan vokse.
Eit viktig prinsipp er at brukarane skal møte éin veg inn til det næringsretta verkemiddelapparatet.
– Regjeringa har allereie sett i verk fleire tiltak for å gjere det enklare både for gründerar og for etablerte selskap å finne fram i det næringsretta verkemiddelapparatet. Eg er oppteken av å lytte til dei som har skoa på i arbeidet med å vidareutvikle verkemiddelapparatet for næringslivet i framtida, seier Vestre.