Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel

To typer av havbunnsmineraler er påvist på norsk kontinentalsokkel; sulfider og manganrike skorper. Disse inneholder blant annet bly, sink, kobber, gull, sølv, mangan, jern, titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter.

— For å få til overgangen til lavutslippssamfunnet, trenger verden økt tilgang på viktige mineraler. De finnes blant annet på den norske havbunnen. Forutsatt at utvinning kan skje på en lønnsom måte og med akseptabel grad av miljøpåvirkning, kan dette bli en spennende ny næring, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen forutsatt at dette kan skje med akseptabel grad av miljøpåvirkning. En forutsetning for kommersiell virksomhet og utnyttelse av havbunnsmineraler er at områder blir åpnet for aktivitet. Det vil gjøre det mulig for kommersielle aktører å starte kartlegging av ressursgrunnlaget og miljøforholdene i området. Økt kartlegging vil dermed bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget.

— Konsekvensutredningen som vi nå sender på høring er en sammenstilling av dagens kunnskapsgrunnlag. Konsekvensutredningen sammen med høringsinnspillene vil utgjøre en viktig del av beslutningsgrunnlaget når vi skal ta stilling til spørsmålet om åpning. At konsekvensutredningen nå sendes på høring, betyr ikke at vi per i dag mener vi har tilstrekkelig kunnskap til å kunne godkjenne konkrete utvinningsprosjekter. Åpning av det foreslåtte området for aktivitet er imidlertid avgjørende for å få i gang leteaktivitet og videre kunnskapsinnhenting om ressurspotensialet og mulige miljøpåvirkninger. Vi har snevret inn arealet betydelig sammenlignet med utredningsområdet, nettopp for å konsentrere oss om områdene der potensialet per i dag synes å være størst, sier Aasland.  

I tråd med praksis fra ressursforvaltningen av andre stedbundne naturressurser på kontinentalsokkelen, legger regjeringen opp til en skrittvis tilnærming til aktivitet i området som åpnes. Det betyr at etter en eventuell åpning vil det legges til rette for en skrittvis utforskning av området gjennom tildeling av tillatelser, med tilhørende leteaktivitet som vil bidra til kunnskapsoppbygging og datainnsamling.

Som det fremgår av havbunnsmineralloven, skal også et utkast til beslutning om å åpne et område for mineralvirksomhet sendes på høring sammen med konsekvensutredningen. Olje- og energidepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om åpning av norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet våren 2023.

Området det tas sikte på å åpne vil utgjøre hele eller deler av det området der Oljedirektoratet har mest data og kunnskap og som direktoratet anser som letestrategisk mest interessant i en første fase. Forslag til åpningsområde er vedlagt høringsbrevet.

Olje- og energidepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om åpning av norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet våren 2023. Området det tas sikte på å åpne vil utgjøre hele eller deler av det området der Oljedirektoratet har mest data og kunnskap og som direktoratet anser som letestrategisk mest interessant i en første fase. Forslag til åpningsområde er vedlagt høringsbrevet.

^{Les mer:} Høring - Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område

Om åpningsprosessen:

Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til havbunnsmineralloven og på basis av et fastsatt program for konsekvensutredningen, hvor blant annet høringskommentarer til programforslaget er hensyntatt. Åpenhet og medvirkning utgjør en sentral del av konsekvensutredningsprosesser. Konsekvensutredningen sendes nå på offentlig høring med frist 27. januar 2023.

Undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler er regulert av havbunnsmineralloven som trådte i kraft 1. juli 2019. Det er Olje- og energidepartementet som har forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler.

Havbunnsmineralloven har bestemmelser om åpning av områder for undersøkelse og utvinning av mineraler på havbunnen, herunder at det skal gjennomføres en åpningsprosess med tilhørende konsekvensutredning før tildeling av tillatelser og igangsetting av aktivitet. En åpningsprosess ble igangsatt av Olje- og energidepartementet i 2020.

Åpningsprosessen består av to hoveddeler: en konsekvensutredningsprosess og en ressursvurdering. Oljedirektoratet, som er departementets fagdirektorat for havbunnsmineraler, skal utarbeide en ressursvurdering. Direktoratet har også bistått departementet i gjennomføringen av konsekvensutredningsprosessen og har koordinert det faglige utredningsarbeidet.

Konsekvensutredningsprosessen består av to faser – en programfase og en utredningsfase. Et forslag til utredningsprogram ble utarbeidet og sendt på offentlig høring. Kommentarene ble evaluert for implementering i programmet, og endelig program for konsekvensutredning ble fastsatt av Olje - og energidepartementet 10. september 2021.

Programmet består av programforslaget som ble sendt på høring, og departementets vurderinger av høringskommentarene. Konsekvensutredningen er gjennomført på basis av det fastsatte programmet.