Regjeringen vil skjerpe kravene til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Hvert år er det rundt 6000 søkere som ikke får læreplass. Nå foreslår regjeringen å skjerpe kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Målet er flere læreplasser og fagutdannede.

Næringsminister Jan Christian Vestre og kunnskapsminister Tonje Brenna besøkte lærlinger på byggeplassen til det nye regjeringskvartalet.
Næringsminister Jan Christian Vestre og kunnskapsminister Tonje Brenna besøkte lærlinger på byggeplassen til det nye regjeringskvartalet. Foto: KD

Staten kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året, og har dermed stor innkjøpsmakt.  

– Det er attraktivt å velge yrkesfag, og med regjeringas innsats for å få flere ut i lære vil det bli enda mer attraktivt. Ett av virkemidlene vi har for å sikre flere læreplasser, er å stille krav til bedriftene som jobber for det offentlige, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). 

Regjeringen foreslår nå å skjerpe plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, den såkalte lærlingklausulen. Det skal gi bedriftene et større insentiv til å ta inn lærlinger, og vil være en fordel for de som allerede er gode på dette.

– Norge trenger flere fagarbeidere og vi vet at sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med fagbrev er større når du får læreplass. Arbeids- og næringslivet gjør en kjempeinnsats for å sikre framtidens kompetanse, men potensialet er enda større, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det ble inngått 25 000 nye lærekontrakter i 2021–2022.Det er et historisk høyt tall. Likevel viser Utdanningsdirektoratets statistikk at om lag 80 prosent av søkerne får læreplass.

Regjeringen foreslår:

  • Å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
  • Å spesifisere at det er et «særlig behov for læreplasser» hvis det er klart flere søkere til læreplass til et lærefag enn antall inngåtte kontrakter.

Krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter ble innført i 2017, og dagens minstekrav er at én lærling deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser.

Klausulen slik den er i dag har hatt effekt, men fungerer ikke godt nok, viser en rapport fra Oslo Economics. Kravet til lærlinger kan nemlig oppfylles ved at bedrifter ansetter en lærling, men at lærlingen i liten grad får være med på arbeidsplassen og gjenbrukes i ulike kontrakter uten å delta i arbeidet.

– Med de nye reglene vil vi tydeliggjøre at kravet til bruk av lærling ikke kan løses ved at en lærling kun er innom en kort tid i oppdraget, sier Brenna.

Vil ha innspill

– Endringene vi nå foreslår er et viktig steg i regjeringens arbeid med å utvikle en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser, sier Vestre.

Forslagene til endringer i forskriften om lærlingklausuler sendes nå på høring og regjeringen mener det er viktig at endringene er godt forankret både hos arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonen.

– Vi vil bruke høringen aktivt til å samle innspill og ha dialog med partene i arbeidslivet om hvordan en ny lærlingklausul kan være gjennomførbar i praksis, samtidig som den ivaretar målet om å sikre enda flere læreplasser, sier Brenna.

Mer om forslaget til endringer:

  • Hovedgrepet er å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
  • Forskriften skiller ikke i dag på store og små oppdrag. Regjeringens forslag innebærer at kravene til bruk av lærlinger avhenger av oppdragets størrelse. I de store oppdragene vil dette føre til at kravene til bruk av lærlinger blir mer omfattende.
  • Det er i dag vanskelig for oppdragsgivere å vurdere hvilke bransjer som har et særlig behov, og dermed når de må ha med lærlinger. Det fører det uklarheter og merarbeid. Departementet ønsker å endre forskriften slik at et er tydeligere hva som ligger i vilkåret «særlig behov» for læreplasser.