Regjeringen vil ha mer informasjon om barn og unge i barnehage og skole

– Vi ser at barn og unge har ulike behov og utfordringer, og det er viktig at vi fanger opp disse forskjellene så tidlig som mulig.  Individregistre vil gi oss muligheten til å følge opp barnas utvikling over tid og sikre at politikken vi utformer, er mer kunnskapsbasert og treffsikker, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

• Høring av lov- og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring

Bedre kunnskap for bedre barnehage- og skolepolitikk

Målet er at opplysningene som samles inn kan danne grunnlag for statistikk, analyser og forskning, og at kunnskapen som dannes vil styrke utgangspunktet for god forvaltning og politikkutvikling.

– Registrene vil gi bedre kunnskap om hvilke tiltak som virker og hva som ikke virker. Ved å få bedre oversikt kan vi bidra til at flere fullfører skolegangen med et godt læringsutbytte, og sørge for mindre sosiale forskjeller, sier Nordtun.

I dag samles det inn individopplysninger om barn i barnehager og skoler lokalt, men det finnes ingen nasjonale registre for de samme grunnleggende dataene nasjonalt. Det innebærer at man ikke har nasjonale data om viktige temaer som sosial ulikhet, spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæring, om skolefravær, og om sammenhengen mellom disse forholdene.

Strenge regler for hva informasjonen kan brukes til

Personopplysninger om barn skal behandles særlig strengt.  Registre med personopplysninger om barnehagebarn og elever, og adgangen til å koble disse til andre registre, vil være personverninngrep. Likevel mener regjeringen at samfunnsnytten her er større enn ulempen for personvernet.

– Barns rett til personvern må selvfølgelig ivaretas. Dette er personopplysninger som skal brukes til å forbedre tilbudet til barn og unge, ikke til å overvåke verken dem eller de voksne som jobber i barnehager og skoler, sier Nordtun.

Informasjonen som samles inn i registrene skal kun brukes til å utarbeide statistikk, analyser og forskning. Registrene skal hovedsakelig brukes i en versjon uten fødselsnummer (pseudonymisert), slik at svært få vil få tilgang til direkte identifisering av det enkelte barn. Forskere kan etter søknad få tilgang til dataene, med krav om at de skal brukes på en etisk forsvarlig måte og ta hensyn til personvern.

Innhentet mange innspill

Kunnskapsdepartementet har hatt en grundig prosess i forkant av høringen, og hentet inn innspill fra blant annet Statped, Datatilsynet, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, KS, utdanningsforskere, Foreldreutvalgene, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Barneombudet.  Forslaget som sendes på høring er basert på en utredning og på innspillene departementet har fått.

– Nå ønsker vi tilbakemeldinger fra alle som har synspunkter på hvordan disse registrene kan utformes og drives på en best mulig måte, sier Nordtun.

Departementet foreslår at Utdanningsdirektoratet skal ha ansvaret for lagring og behandling av personopplysningene.

Siden kommunene allerede samler inn disse opplysningene lokalt, vil et nasjonalt individregister ikke føre til merarbeid for ansatte. Forslaget innebærer at informasjonen, så langt det er mulig, skal overføres direkte fra administrative systemer lokalt. En målsetting er å redusere rapporteringsbyrden for kommunene. Forslaget innebærer heller ingen nye tester eller målinger i skolen.

Forslaget som sendes på høring, innebærer å opprette to nasjonale registre som skal inneholde informasjon om:

• barns fødselsnummer
• hvilken barnehage eller skole barnet er registrert i
• bosted
• vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen
• hvorvidt barnet er minoritetsspråklig
• skolefravær
• vedtak om individuell tilrettelegging i skolen
• vedtak om særskilt språkopplæring
• deltagelse i SFO
• mottak av moderasjonsordninger for betaling i barnehage og på SFO
• individdata om elevenes læringsresultater som allerede samles inn nasjonalt